Jeg for gammel til å si piss, og burde snart være gammel nok til å la være å bry meg, men Banksys ord gjengitt over er en interessant personifisering.
God helg fra Karianne!
People are taking the piss out of you everyday.
1
Stikkordarkiv: reklame
Barn uønsket …
Hoteller uten barneskrik og småbarnsklubber er en suksess for charteroperatøren Ving, og de annonserer flittig for konseptet. Men hvordan kommuniserer du egentlig at barn er uønsket? Synes du denne annonsen er ok?
Jeg skal innrømme at barnefritt var en viktig vurderingsfaktor ved hotellvalg en gang i tiden. I dag foretrekker jeg selvfølgelig å feriere med barnefamilier fremfor barnefiendtlige surpomper. Og jeg synes det er helt ok at disse holder seg for seg selv. Men selv om konseptet kanskje er uproblematisk, er det lett å gå i et par feller når du skal kommunisere det! Denne annonsen for eksempel fant i Dagbladets Magasinet. Og jeg lurer. Er dette en ok måte å illustrere barn, og at hotellet er barnefritt? Hva om babyen byttes ut Charter-Svein eller Charter-Hilde, eller kanskje en av deltakerne i Paradise Hotell? Eller en barnefiendtlig surpomp? Er det greit?
God tirsdag fra Karianne!
Naken uten
Addictions: Summer in New York 1 from StyleLikeU on Vimeo.
Hva føler du deg naken uten? Stylelikeu har en tag som heter Addictions der de udødeliggjør vanlige mennesker gjennom historiene og følelsene bak deres materielle musthaves. Og det fikk meg til å tenke på de greiene jeg har vært avhengig av å bære på eller med meg opp gjennom årene. Jeg ble litt trist. 99% av dem er jo avhengighetsforhold skapt gjennom påvirkning fra reklame, magasiner og film. To lag med kompakt pudder for eksempel! Etter at jeg begynte med pudder i ungdomsskolealder, gikk det flere år før jeg igjen klarte å gå ut døra uten. Svart kajal rundt øynene betydde like mye. Jeg følte meg naken uten! Og en lang periode var negler uten lakk helt krise. Og øredobber, hårstrikk, parfyme og skjerf i halsen. Jeg mistet heller trikken enn å komme frem i tide uten.
For newyorkerne i filmen over bunner noen av deres viktigste materielle verdier i individualisme og ønske om å skape en signatur … . Mascara og lipgloss for evig føles litt tamt da. Og jeg må vel innrømme at så godt som alle mine musthaves har vært motegreier jeg, nesten intravenøst, har fått innprentet gjennom reklame og populærkultur, sammen med millioner av andre kvinner. Tidkrevende forhold, og så avhengighetsskapende at de etterhvert ble veldig kjedelige.
I dag er det dog kun én ting jeg virkelig føler meg naken uten! Det er til gjengjeld ett av vår tids kanskje mest hypede produkter, og millioner av kvinner og menn er, som meg, avhengige. Greia er selvfølgelig IPhonen min! Så, i en alder av 37 år er jeg altså fortsatt lett påvirkelig og ordinær, og uten materielle effekter som kan gi meg noe i nærheten av en individuell signatur. Kanskje burde jeg finne på noe mindre ordninært å smykke meg med? Eller kanskje går det egentlig ut på det samme uansett … .
Hva føler du deg naken uten?
God fredag fra Karianne!
Mer hverdag
Hverdagens tilsynlatende uviktige gjøremål gjør ofte godt, og spesielt akkurat nå! Denne lille videoen portretterer franske Carole og litt fra hennes dag. Ja, den er enkel, men i all min overfladiskhet synes jeg bildene er fine, og den er så herlig feminin, og for en småbarnsmor avslappende, og litt nostalgisk, å se på. Kikker du ekstra godt, finner du et lite snev av ironi, også, hvis du vil!
FrenchTrotters Portrait #01 – Carole from FrenchTrotters on Vimeo.
Filmen er forresten en reklamefilm for den franske butikken French Trotters. Kvinnen i filmen, Carole, er den ene av butikkens to eiere.
God kveld til deg!
De viktigste minuttene …
De viktigste minuttene i livet ditt er kanskje ikke hva du tror det vil være. Ved hjerneslag er det minutter som kan skille mellom døden, et liv som ufør, eller et aktivt liv. Besøk viktigeminutter.no, se og del filmene der – på blogg, Facebook, Twitter og epost! De viser deg hvordan du skal hjelpe!
Kanskje årets viktigste annonse …
Denne våren har Norsk Luftambulanse arbeidet hardt for å skape oppmerksomhet omkring og informere om hva du som medmenneske skal gjøre når du mistenker at noen har fått hjerneslag eller du er førstemann på stedet ved en trafikkulykke.
Annonsen over sto på trykk i Dagbladets Magasinet for et par uker siden. Og kanskje er det en av årets viktigste annonser … . Budskapet er: De viktigste minuttene i livet ditt er kanskje ikke hva du tror det vil være. Får du eller noen du bryr deg om et hjerneslag, er det minutter som kan skille mellom døden, et liv som ufør, eller et aktivt liv. Riktig diagnose og hjelp så fort som mulig er nøkkelen.
Jeg er så stolt over å jobbe med kommunikasjon i Norsk Luftambulanse! Organisasjonen jobber kontinuerlig med å utvikle den akuttmedisinske kjeden. Og tross at jeg nå koser meg langt inne i ammetåka, gleder jeg meg til å komme tilbake og være med på å skape oppmerksomhet om det viktige arbeidet.
Du kan også være med å spre denne viktige informasjonen. På viktigeminutter.no finner du lettfattelige filmer som på under 1 minutt viser hva du skal se etter og gjøre ved hjerneslag – se og del disse på blogg, Facebook, Twitter og epost!
Blir du noen ganger en annen?
Reklamekampanjen Become Someone Else laget av det litauiske byrået Love for Mint Vinetu tar definitivt de beste leseopplevelsene på kornet. Kanskje er dette en kampanjeidé for den norske bokskya?
I dag er jeg Siri Hustvedts
Mia Fredricksen (fra Sommeren uten menn).Er du en bokelsker, synes du mest sannsynlig det er opplagt hva annonsene over ønsker å formidle! Jeg tenker annonsebudskapet tar de gode leseopplevelsene på kornet. Å leve meg inn i en historie, bli en annen og bli venner med bokas karakterer er en viktig del av leseopplevelsen for meg. Love beskriver det slik:
«When one reads books, he/she starts living it
and identifies (or not) with main hero.
These print ads for the Mint Vinetu bookstore,
which sells lots of classics, focuses on
the idea of becoming someone else.
And provokes people to try on different personas.»
Blir du noen ganger en annen? Hvem er du i dag?
På bokelskere.no kan du forresten se hvilke boklige helter og heltinner jeg har vært!
Armhulene dine er ekle, jente!
I følge en undersøkelse sitert på Doves nettside mener 93% av alle kvinner at de har så lite attraktive armhuler at de ikke kan kle seg i ermeløse klær. Takk, Dove, det var jeg ikke klar over! Men så bra at dere kan hjelpe da!
Du har stygge armhuler! Kanskje du ikke visste, men det har du!
Dove har i flere år brukt sin markesføring, mer eller mindre vellykket, som et talerør for oss mer eller mindre perfekte kvinner. I sin siste kampanje, som altså fokuserer på den skammen vi kvinner bør føle over armhulene våre, tar de i bruk en velkjent markedsføringsteknikk som har eksistert så lenge at de fleste forbrukere egentlig bør kjenne den nå. Teknikken består av å servere og selge sitt budskap ved hjelp av følgende tre trinn:
- Du har et problem! Kanskje du ikke visste det, men du har det!
- Dette problemet gjør deg, eller bør gjøre deg, usikker!
- Du kan løse problemet ditt med vårt produkt!
Barbering og deodorant er altså ikke lenger nok. Du trenger Doves spesielle deodorant hvis du i sommer skal bruke ermeløse klær.
Oppdatering: Herlige Helle Vaagland med ubarberte armhuler (VG – 13/5/2011) på Gullruten og skaper debatt!
(Inspirasjon: The Consumerist. Fotoet er fra en av Doves reklamefilmer for den nye deodoranten. Klikk på bildeteksten for å se filmen.)
Vil du teste produkter?
Er du interessert i å teste produkter og motta vareprøver? Min tidligere kollega Øyvind driver firmaet Like’n'share, og ønsker å komme i kontakt med folk som er interessert i å teste produkter og motta vareprøver. Akkurat nå planlegger Like’n'Share flere spennende kampanjer mot foreldre, og er spesielt interessert i å komme i kontakt med nettopp deg med barn. Jeg legger derfor ut dette blogginnlegget fordi dette kanskje er interessant for noen av leserne av Mammadamebloggen … ?
Er slik produkttesting noe for deg, kan du registrere deg her! Du vil da motta tilbud om aktuelle testprodukter. Takker du ja til å teste, er det ønskelig at du deler din erfaring og ærlige mening med venner og nettverk på Facebook, og/eller i andre sosiale medier du eventuelt er aktiv. Du forplikter deg forøvrig ikke til noe ved kun å registrere deg.
Øyvind og Like’n'Share har mange spennende kampanjer på gang. Om du ikke er mamma eller pappa, kan du allikevel registre deg om du vil. Registrerer du deg, får du fortløpende tilbud om å motta vareprøver og delta i kampanjer som er relevante for din livssituasjon.
PS Dette innlegget er ikke sponset, men skrevet fordi det er morsomt å hjelpe en tidligere kollega som har spennende ting på gang! Markedsføringsmetoden Like’n'Share og Øyvind jobber etter er enestående i Norge, og heter rewardvertising.
God tirsdag fra Karianne!
Sønnens (5) rosa negler skaper kjønnsdebatt
Rosa makt? En ny annonse for kleskjeden J. Crew som viser en mor som lakker tåneglene på sin fem år gamle sønn rosa, har skapt debatt omkring kjønnsidentitet i USA denne uka.
Lekker neglelakk! Men, uskyldig kvalitetstid, kjønnspropaganda eller søtt PR-stunt?
Fotokollasjen av J. Crews creative director Jenna Lyons og sønnen Becketts rosa tånegler skaper kraftig furore i USA! Blant annet roper FoxNews-psykiater Dr. Keith Ablow i sin helsespalte: This is a dramatic example of the way that our culture is being encouraged to abandon all trappings of gender identity. Og Media Research Centers Erin Brown kaller annonsen: blatant propaganda celebrating transgendered children.
Hallo? En mor lakker sønnens tånegler rosa fordi det er favorittfargen hans. Betyr det at han blir homofil eller transseksuell? Eller er det uskyldig kvalitetstid som endte som et søtt PR-stunt? Rosa synes uansett å ha mer makt enn først antatt!
God mandag fra Karianne!
(Illustrasjon: J. Crew)
Slik påvirker de barnet ditt!
Leker gutter helst med biler og jenter helst med dukker? Jeg vet ikke! Men jeg vet at sønnen min elsker traktorer, romskip, og brannbiler. Og at om få år vil reklame som lages for ham inneholde ord som angrep, makt, spesialstyrker, våpen og helt.
The Achilles Effect har undersøkt ordbruk i tv-reklame laget for barn. I 27 tv-reklamer for typiske gutteleker og i 32 tv-reklamer for typiske jenteleker fant han følgende ordbruk – presentert med ordskyer via Wordle her:
Hvilken ordsky tror du representerer reklame for gutteleker?Å speile samfunnet er nødvendig for reklamens funksjon og mål. Et gjentakende og interessant spørsmål innen kommunikasjonsfaget er om reklame har sosisokulturell makt utover å speile samfunnet, og om det ligger makt i å være samfunnets speil … .
Hva er dine erfaringer og tanker omkring leketøysreklame?
Du kan lese mer om The Achilles Effects undersøkelse her!
Egen motekolleksjon
Franske The Cherry Blossom Girl har laget understøyskolleksjon for Etam, svenske Elin Kling og norske Camilla Pihl har begge egne H&M-kolleksjoner, og den australske bloggeren Daydream Lilys motekolleksjon lanseres snart også i Europa. Hurra for de personlige motebloggerne!
For meg er The Cherry Blossom Girl personifiseringen av vintage,
makroner, blomstrende tekopper og polaroidfotos. Herlig!Samarbeid mellom moteforetak og sterke profiler og merkenavn for å nå nye målgrupper og felles merkevarebygging er intet nytt. H&M har for eksempel lenge laget samarbeidskolleksjoner med internasjonale motehus, designere og kulturprofiler. At framsynte motekjeder ser personlige motebloggere som ettertraktede samarbeidspartnere for å personliggjøre og bringe egen merkevare nærmere kundene er opplagt!
Daydream Lily har skrevet blogg,
og drevet personlig merkevarebygging, siden 2007.Mange internasjonale bloggere har hundretusenvis av lojale følgere, og har møysommelig bygget egen merkevare, bevisst eller ubevisst, gjennom flere år med blogging. Hverdag og personliggjøring er verdt mye i masseproduksjonens tidsalder! Jeg synes jo den grå t-skjorta på bildet over er ekstra fin fordi den har Daydream Lilys hjerte ved venstre bryst.
Hva med deg? Hva tenker du om blogg og merkevarebygging/profilering?
God mandag fra Karianne!
PS Å ja, selvfølgelig takker jeg jublende ja til min egen motekolleksjon a la mammadamestil!
(Foto er hentet fra reklamekampanjene til TheCherryBlossomGirl for Etam og Element Eden’s Inspired by Daydream Lily)
Gå hjem og blogg!
Den norske bloggsfæren er stor og introvert. Hvis du ikke selv blogger er det vanskelig å finne frem og forstå. Men hva så, du går jo uansett bare glipp av en gjeng med tapere og oversminka babes.
Bloggsfæren er mangfoldig.
Forrige uke var blogging på medias dagsorden igjen. Vixen arrangerte Vixen Blog Award, og kåret blant annet Linnea Myhre til Årets blogger. Medias omtale av blogging var for en gangs skyld forholdsvis positiv, men den negative kritikken fra bloggsfæren selv var massiv. Årets blogger omtalte norske bloggere som en gjeng med tapere. Og samfunnsdebattant og blogger Anne Viken skrev følgende om Blog Awards på bloggen sin:
Blogawards framstår som eit slags dårlig parodiert feskue. Oversminka babes med gigantisk rød trutmunn og skruellete sveis trakkar over scena i meir eller mindre vellykka outfits. Dei ser til og med ut til å vere glade for å bli stempa som nek. Blogawards får norske bloggarar til å framstå som ein gjeng lettvektargeeks.
Fra blogginnlegget Freakwards – Bloggarar som nek og intimsminking av klitoris
HAHA, jeg lo godt av Anne Vikens blogginnlegg. Vixen Blog Awards speiler definitivt ikke mangfoldet i den norske bloggsfæren. Og tross 350.000 norske bloggere, og at jeg selv blogger, må jeg ærlig innrømme at jeg har brukt lang tid på å finne gode blogger. Ja, kanskje er norske bloggere en gjeng med tapere?
Jeg har faktisk brukt flere år på å finne frem og forstå den mangfoldige norske bloggsfæren! Media har definitivt ikke hjulpet meg. I begynnelsen trodde jeg norske blogger besto av Glamourbibliotekaren, Trine Grung, motebloggere og rosabloggere. Jeg har intet negativt å si om noen av dem, men bildet media skaper av blogging er definitivt ensartet. Da jeg begynte å blogge selv for to år siden ble det dog enklere. Tross at bloggsfærens uskrevne reglene er innfløkte, og innimellom minner meg om ungdomsskolens normer og hierarki, ble jeg tatt vel i mot og veiledet av medbloggere.
For utenforstående er bloggosfæren uoversiktelig og utilgjengelig. Jeg vil nesten påstå den er introvert og selvopptatt. Egentlig hadde jeg nå for eksempel planlagt å skrive et blogginnlegg om hvordan du som ikke blogger kan finne frem til gode blogger. I stedet ble det altså nok et blogginnlegg som antageligvis er mest interessant for mine medbloggere. Kanskje er ikke bloggerne en gjeng med tapere, men en ting er sikkert: Skal bloggsfæren bli mer tilgjenglig for andre enn bloggerne må bloggsfæren selv ta ansvar. Vixen kan egentlig ikke beskyldes for annet enn å ha gjennomført et vellykket PR-stunt, og oppnådd ufortjent mye publisitet. Mitt beste råd til deg som ønsker å finne gode blogger, men ikke blogger er foreløpig Gå hjem og blogg! Når du har blogget en stund vil du finne de virkelige gode bloggene.
PS til faste lesere: Fredagens faste nyhetskommentar måtte dessverre utgå og bloggaktiviteten har vært lav de siste dagene på grunn av sykdom. Jeg håper å være sterkere tilbake nå!
(Illustrasjonen Emmakisstina)
Du har makt!
Hvis engasjement i sosiale medier kan fjerne paprikaen på Grandiosa tenker jeg at det bør være mulig å flytte debatten om kinoreklame før barneforestillinger fra bloggosfæren til barne- og familieministerens skrivebord!
Takk for alle engasjerte kommentarer og liker på innlegget om kinoreklame før barneforestillinger. Mammadamebloggen hadde nesten besøksrekord i går. Og jeg antar at en av grunnene kan være tittelen på blogginnlegget Forbannet mamma søker hjelp. Engasjementet var stort, og hjelp fikk jeg!
Men som Fru Fly påpeker: langsiktig langvarig press må nok til (hvis kinoreklame før barneforestillinger skal komme opp på politikernes agenda). Vi er kanskje flere som resignerer litt i sånne situasjoner fordi veien er så lang. Men samtidig kan ikke vi tenke sånn, da får man aldri gjennom noe!
Sosiale medier gir enkeltmennesker mer makt. Og jeg tenker at hvis engasjement på Facebook kan fjerne paprikaen på Grandiosa må vi da klare å skape nok debatt omkring kinoreklame før barneforestillinger i sosiale medier til at at dette blir et punkt på Audun Lysbakkens agenda?
Mamma og mer og Bente har allerede skrevet blogginnlegg. Men jeg håper flere engasjerer seg, og jeg gjentar oppfordringen fra i går!
For eksempel kan du:
- skrive blogginnlegg, og sende lenken til Oslo Kino: post@oslokino.no og Forbrukerombudet: post@forbrukerombudet.no og Barne- og likestillingsdepartementet:
- sende epost til Oslo Kino og Forbrukerombudet og Barne- og likestillingsdepartementet
- skrive leserinnlegg i lokalavisen
- vente ti minutter eller til reklamen er over med å gå inn og sette oss i kinosalen
- bruke statusfeltet på Facebook, Twitter og andre sosiale medier til å si «La barna våre slippe kjøpepress på kino!»
Har du andre ideer?
(Foto fra filmen Cinema Paradisio)
Har du andre ideer?
(Foto fra filmen Cinema Paradisio)
—
Forbannet mamma søker hjelp!
Forrige uke skrev jeg blogginnlegget Kinoreklame for barn? om den aller første kinoopplevelsen med toåringen vår. Jeg var så forbannet over all reklamen. Flere medbloggere engasjerte seg, Oslo Kino kommenterte, og Forbrukerombudet viste stor interesse for debatten som utviklet seg. Kanskje kan vi sammen skape mer debatt?
Undersøkelser viser at kino er et mye sterkere og mer påtrengende medium enn fjernsyn. Det er ingen tvil om at reklamefilmer, hvor annonsøren har mulighet til å bruke levende bilder og lyd, har stor påvirkningskraft på barn. Men:
Det er fullt lovlig å vise reklame foran barnefilmer. Skrev Oslo Kino som svar på blogginnlegget mitt. Men det skal kun vises reklame ti minutter etter annonsert tid.
Markedsføringsloven gir Forbrukerombudet kun mulighet til å vurdere innholdet i kinoreklamen. Ombudet mener dog at det er behov for å beskytte barn fullstendig mot en så sterk påvirkning som kinoreklame er. Ikke minst fordi barn og unge daglig utsettes for stadig økende kommersielt press, og reklamefrie soner bør skapes, i hvert fall for de yngste barna. Da Kultur- og kirkedepartementet sist (i 2005) sendte ut et forslag til endring i film- og videogramloven, tok Forbrukerombudet i sin høringsuttalelse til orde for at det burde innføres et forbud mot å vise reklame før filmer beregnet på barn fra sju år og yngre. Men Kultur- og kirkedepartementet gikk ikke inn for at det skulle innføres et forbud om reklame før barneforestillinger på kino i film- og videogramloven. Dessverre. Du kan lese mer om Forbrukerombudets standpunkt i markedsføring mot barn her!
På mitt blogginnlegg svarte Forbrukerombudet: Vi setter pris på engasjement omkring disse spørsmålene – og henvendelser til oss av denne typen gir oss innspill til hva forbrukerne syns er viktige problemstillinger. I den forbindelse ser vi fram til å følge med på hva bloggen din kan skape av debatt om dette.
Mange medbloggere og blogglesere responderte på blogginnlegget fra forrige uke med egne kinoopplevelser og negativ erfaring med kinoreklame rettet mot barn. Debatten foregikk både på Mammadamebloggen, Twitter og Facebook. Jeg tenker nå at vi sammen kan øke oppmerksomheten ytterligere omkring kinoreklamen rettet mot de yngste barna og at dette er problematisk?
For eksempel kan vi
- trykke liker på dette innlegget
- støtte med en kommentar til innlegget
- skrive blogginnlegg om dette, og sende lenken til Oslo Kino: post@oslokino.no og Forbrukerombudet: post@forbrukerombudet.no
- sende epost til Oslo Kino og Forbrukerombudet
- skrive leserinnlegg i lokalavisen
- vente ti minutter eller til reklamen er over med å gå inn og sette oss i kinosalen
- bruke statusfeltet på Facebook, Twitter og andre sosiale medier til å si «La barna våre slippe kjøpepress på kino!»
Hva tenker du? Vil du være med å skape debatt omkring reklame og kjøpepress på barnekino? Har du forslag til andre ting vi kan gjøre for å sette dette på agendaen?
(Foto fra filmen Cinema Paradisio)
—
Kinoreklame for barn?
På lørdag var vi på kino med gutten vår for første gang. Dét var en suksess! Han satt musestille gjennom hele seansen – faktisk også de første 20 minuttene med reklame, som dermed utgjorde 30% av vår totale kinoopplevelse.
Toåringen vår liker fart og spenning. Han sitter sjelden stille lenge av gangen. Men på lørdag satt han tilbakelent og fulgte nøye med gjennom seks episoder og 40 minutter med spøkelset Laban. Han ropte bare Laban høyt et par ganger. Nøye fulgte han også med de første 20 minuttene av den totalt 60 minutter lange kinoseansen. Da fikk vi se reklame spesialtilpasset småbarnsforelde og små gutter og jenter! Ennå er han så liten at han ikke da forsto at alt han så kan kjøpes for penger i butikker kun få meter unna. De eneste som reagerte på all salgsinformasjonen denne gangen var pappaen og jeg. Makan! Har vi betalt 3 ganger 60,- kroner for en forestilling der 30%, og tilsvarende halvparten av kinofilmens lengde, er direkte reklamefremstøt? Undret, og undrer, vi.
Naivt kanskje, men jeg trodde faktisk ikke reklame ble vist tilknyttet kinofilmer for små barn. Jeg trodde at hensyn ble tatt til kjøpepress og små barnekropper som ikke klarer å sitte rolig så lenge om gangen. Da jeg leste i avisen at Laban-filmen kun varte i 40 minutter tenkte jeg at så bra at Oslo Kino spesialtilpasser kinoopplevelser for små barn. Ja, Oslo Kinos kinoopplevelser er definitivt spesialtilpasset – med reklame for både barna og foreldrene!
PS Kino med toåringen var totalt sett definitivt en fin opplevelse som skal gjentas. Men vi tenker å tilpasse oss neste gang. Da kommer vi 20 minutter for sent.
(Illustrasjon: Misspaq)
—