Noen ganger får man gaver som betyr så mye at man nesten ikke tør bruke dem av redsel for å ødelegge eller miste. Armbåndet på bildet er en slik gave. Treåringen min har laget det til meg. Og jeg håper at jeg kan få ha det med meg resten av livet.
Har du et slikt eie? Noe som du helst alltid vil bruke, men nesten ikke tør.
(Foto: Mammadamen)
Vi er hjemme igjen etter noen noen dager ved Nord-Sjællands flotte kyst. Der bodde vi i et herlig sommerhus med store vinduer og en fantastisk hage – en sånn hage som har små grupper av blomster og busker, og med høye trær man kan sovne i skyggen av. Og som er fin å kikke ut på når man sitter med en baby på fanget, eller en stabel lånte bøker ved siden av seg i vinduskarmen.
Jeg er forøvrig en av dem som elsker å kikke i andres bokhyller. Og i dette huset fant jeg mye spennende! Medbrakte bøker ble liggende i veska, og ukas lesning konsentrert omkring pocketutgaver av samtidslitteratur, med overvekt på feminististisk 70-tallslitteratur, istedet. Herlig!
Ferien er nå i ferd med å ta slutt. Ny hverdag med to barn er snart på plass her hos oss i lyckliga gatan. Hva med deg? Har din hverdag begynt igjen?
(Foto: Mammadamen)
Daglige rutiner er viktig, og trygt, for både liten og stor! Denne sommeren har jeg dog spist altfor mange wienerbrød til frokost.
Forøvrig dokumenterer disse bildene en typisk frokost hos oss godt. Åge, mannen min, har latt seg sluke av avisen, jeg prøver å lese aviser, men ender med å gjøre noe med telefonen, treåringen spiser ikke opp maten, og vi er alle ganske rotete. Men det er uansett alt sammen våre vaner og rutiner. Og dét føles fint, verdifullt og trygt!
God tirsdag til deg!
(Foto: Mammadamen)
Varme tanker og kjærlighet sendes til rammede og pårørende av den ufattelige tragedien som fant sted på fredag. Jeg synes ord er vanskelig å finne. Så mange har mistet. Det er uforståelig. …
Vi hadde akkurat spist lunsj med venner her på Nesodden, barna lekte. Så hørte vi et smell. Torden, trodde vi da, og TV-kontakten ble dratt ut. Det var ikke torden, men bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet på andre siden av fjorden. Vi leste de forferdelige nyhetene på nett da vi kom hjem et par timer senere, omtrent samtidig som de horrible hendelsene startet på Utøya. Siden har jeg nesten manisk fulgt nyhetsdekningen. På kveldstid på TV og internett, på dagtid på Iphone: nettaviser, twitter, nettaviser, twitter … . Da jeg våknet av at treåringen kom inn til oss i senga natt til lørdag, snek jeg meg på do for å sjekke VGNett. Jeg fikk vite navnet på gjerningsmannen og at over åtti var drept. …
Vi har ikke snakket med treåringen om de forferdelige hendelsene. Vi har heller skjermet ham. Jeg tenker at han forstår at noe har skjedd, men at han uansett er for liten til å forstå mer. Og han spør ikke om noe. Jeg tror det er riktig … .
Har du eldre barn, anbefaler jeg denne videoen fra NRK Supernytt. Og Barneombudets Hvordan snakke med barn om det som skjer?
Til slutt vil jeg si: Ta godt vare på deg selv og alle rundt deg!
Lillegutt og jeg er alene hjemme i dag. Herlig! Tenkte jeg for tre timer siden. Da føk pappaen ut døra for å rydde lærerkontoret før skoleferien, og storebror ble med til barnehagen. Planen min var å amme og legge lillegutt i vogga, og deretter lese avis, skrive litt og jobbe med noen småprosjekter. 
Lillegutt hadde andre planer. Jeg tipper han tenkte Herlig! han også. Endelig er det bare mamma og meg. Denne dagen skal jeg definitivt ikke kaste bort på soving. Fine gutten vår er fire uker på mandag, og jeg merker at han begynner å bli mer våken. Nyfødte sover jo gjerne så mye, at man nesten begynner å tro at foreldrepermisjonen både vil gi tid til spanskkurs, etablering av nettbutikk og et Fritt Ord-prosjekt. Men man våkner fort. Foreldrepermisjonen blir nok for de fleste mest kos. Herlig, det vil jo egentlig være litt dumt å kaste bort dagene på annet!
God fredag fra Karianne!
(Foto: Mammadamen)
Samsoving er fint, synes jeg. Jeg er nemlig overbevist om at babyer som får ekstra mye kos blir de snilleste barna, og de vakreste voksne.
Rød leppestift matcher det meste, ja,
også trøtte rynker ...Men samsoving blir ikke alltid soving. Og jeg undrer innimellom på om de posene under øynene har plassert seg der for bestandig … . Når storebror på tre kommer for å bli med på samsovingen hver natt klokka to, blir det nemlig ikke så mye mammasoving. Innimellom kikker jeg misunnelig ned på gulvet – der ligger pappaen på madrass og snorker. Men så tenker jeg på at å sove sånn, med en baby på en arm og en treåring på den andre, og begge som krøller seg inntil meg, dét vil bare være minner om noen år. Og da er de minnene definitivt verdt trøtte dager, og hver rynke og pose! Er de ikke?
God tirsdag fra Karianne!
(Foto av Mammadamen: Mammadamen)
Etter nesten tre timer sammenhengende amming føles behovet for frie hender, og ikke minst frie bryster, enormt. Kaffe nå!
Mest sannsynlig har jeg bare 15 minutters pause. Og jeg bruker jo ikke de minuttene på å rydde oppvaskmaskinen! Lillegutt er glad i mat. Og så liker han å bli strøket over ryggen, da grynter han. Ellers så sover han mye, men helst på fanget. Barseltiden er så fin. Ja, sammen med barna er alle tider fine. Altoppslukende og fine! Jeg er bare trøtt akkurat nå. Så trøtt at om jeg hadde tid, hadde jeg nok allikevel ikke skrevet om for eksempel kontantstøtte og integrering (hmm … når ble kontantstøtte et integreringstiltak?) her på bloggen. Nei, kaffe nå! Og så mer kos med lillegutt, og med storebroren som snart er hjemme igjen fra barnehagen. Tiden går fort for en mamma. Tre timer kan plutselig føles som 15 minutter.
God fredag!
PS Skal du noe morsomt med barna i Oslo i helgen? Tips meg om det, og delta i trekningen av en steamblender fra Philips!
(Illustrasjon: «a walk through the fields» av sacredlotus. (Se også: blog)
Plutselig var jeg alene med en toåring og en to uker gammel baby. Kanskje vil noen feminister være uenig, men jeg er stoltere etter denne uka enn alle høydepunkter i jobbkarrieren min tilsammen.
God fredag fra en tobarnsmamma med håret i hestehale!14 dager fødselspermisjon var over for Pappaen på mandag. Han dro på jobb, og plutselig var det mest bare meg og barna. Og å ha ansvar helt alene og samtidig for en entusiastisk to år gammel, det vil si snart tre og midt i selvstendighetsalderen, energibunt, og en 14 dager gammel baby som bare vil ha pupp var definitivt en hurtiginnføring i en tobarnsmammas utfordringer. Hurra for alle alenemammaer og alenepappaer vil jeg rope! Og forresten, hurra for at jeg husket å kneppe skjorta da jeg brått måtte avslutte amming og løpe etter toåringen ut i vår lyckliga gatan.
Kanskje vil noen feminister være sterkt uenig, men jeg er også feminist, og tross dét, eller på grunn av det: Jeg er faktisk stoltere over å ha fungert som alenemamma for to, enn for eksempel foredragene jeg har holdt i jobben min. Hurra igjen! Toåringen og jeg bakte til og med ei kake. Ja, jeg skjønner forresten at dette bare er en begynnelse. Jeg gjør! Og, jeg skjønner også at jeg kommer til å bli enda stoltere, så stolt at jeg ikke kan sammenligne med noe! Livet er definitivt herlig!
God fredag fra Karianne!
PS Jeg har flyttet fredagens nyhetskommentar til torsdag. Les gjerne gårsdagens blogginnlegg Varsko! Høye hæler på vei! Forøvrig har jeg blitt vervet som medlem av kvinnenettverket Høye hæler siden det innlegget ble publisert.
Sånn så det ut i min lyckliga gate på morgenen i dag! Da hadde alle 17.mai-glade barn dratt i barnehagen (nesten), de fine naboene vi grillet med i går kontorerte på jobb, lærermannen min avholdt tentamen, og jeg og toåringen, som var for sliten for barnehagen, dro til den, sannsynligvis, siste legekontrollen før vår families lille nurk ankommer. Nå er det mindre enn ei uke igjen!
Jeg håper du hadde en strålende 17. mai! Hurra, sier jeg, som tross blogginnlegget Til oss som hater 17. mai, må innrømme at jeg liker nasjonaldagen litt mer enn da. Og tusen takk, Trine, Akeleiedamen, Lokki, Anne Mette, Ulrikke, Liv-Inger, Anita og underveis for gode kommentarer på dét innlegget. Jeg synes det var fint å lese tankene deres om 17. mai!
PS Fikk du med deg blogginnlegget om hvordan Elizabeth Bennet, Daisy Buchanan og Pippi Langstrømpe ville kledd seg hvis de levde – i dag? Les litterære moteheltinner her!
(Foto: Mammadamen)
Egentlig så hater jeg 17. mai. Men mannen min elsker 17. mai. Tidligere har vi derfor alltid kompromisset – til begges misnøye! Nå har vi barn. Og jeg bør vel snarest også begynne å elske 17. mai!
Finn stilen 18. mai: Hurra, tilbake til hverdagen!Hurra! Roper mannen min. Han ser korps, is, glade mennesker, glade barn, is, pølser og kaker. Nei, nei, tenker jeg. Og hører ustemte instrumenter, pratsomme kjerringer, som stolt byr på de feite hjemmebakte kakene sine, bråkete barn, og påtvunget småprat uten ende.
Kanskje fikk jeg nok av 17. mai etter år i korps som liten. Kanskje har jeg dårlige minner fordi jeg var en av dem som alltid hadde med kjøpt kake og fikk misbilligende blikk fra skolekameraters foreldre. Jeg liker ikke 17. mai, maset og foreldre som skal organisere og styre. Aller helst ville jeg ha brukt den fridagen alene med familien min – på piknik eller hjemme på terrassen. Sånn blir det ikke i år, eller neste år, eller de neste årene! Og i kveld bakte toåringen og jeg sjokoladekake. Den skal vi ha med på 17. mai-fest med barnehagen hans i morgen. Jeg bør vel snarest begynne å elske 17. mai, jeg også!
(Finn stilen-kollasj av Mammadamen – Flere detaljer her!)
Toåringen og jeg har vært på biblioteket i dag. Vi spiste lunsj der, lekte, og lånte filmer, og bøker til begge to. Utrolig nok var både Sofi Oksanens Utrenskning og Stalins kyr inne for utlån. I tillegg ble Margaret Atwoods novellesamling Moralsk forvirring med meg hjem. Boka fant jeg på et bord merket med Mennesker og forhold. Og da jeg leste følgende frase i resuméet på baksiden: … innsikten i hva det betyr å bli gammel med en man elsker havnet den i veska mi. Jeg har nemlig tenkt å bli gammel med ham jeg elsker. Og jeg tror Margaret Atwood skriver viktig om dét!
Hva leser du nå?
Fin fredag fra Karianne!
(Foto: Mammadamen)
En gang var Men alle andre får lov! mitt beste argument. Tross at Mamma, som de fleste foreldre, alltid kjapt parerte Du er ikke alle andre! Noen argumenter, gode eller ei, er gjengangere blant foreldre, og sannsynligvis hadde også min mormor ytret Du er ikke alle andre! millioner av ganger til min mamma. Nå er det visst min tur!
Snart vil han sannsynligvis heller være
som alle andre enn en prins!Hvis du ikke drar til deg tunga, bæsjer kråka på den! sa jeg til toåringen her om dagen. Han ble like forfjamset som meg, og begge lukket vi munnen like kjapt. Etter hvert har jeg forstått at jeg ikke er alene om å gjenta de samme argumentene og påstandene mine foreldre en gang skremte meg med. Noen fraser fungerer nemlig så godt for å irettesette barna at de har blitt gjengangere som har overlevd mange generasjoner.
Hvis du ikke drar til deg tunga, bæsjer kråka på den!
Svært mange foreldre tyr til de samme argumentene når annet synes å komme til kort. De fleste implisererer ulogiske resonnementer, noen er direkte løgn, og så godt som alle fremstiller mammaen eller pappaen som en idiot. Men de funker! I tillegg til Du er ikke alle andre og Hvis du ikke drar til deg tunga, bæsjer kråka på den! er Bare vent til faren din kommer hjem!, Tror du jeg har et pengetre i hagen?, Så lenge du bor her er det jeg som bestemmer! og Pass deg! Hvis vinden snur, blir ansiktet ditt sånn! populære.
Tror du jeg har et pengetre i hagen?
Tror du jeg har et pengetre i hagen? var blant Mammas favoritter. Jeg ba ikke ofte om penger, men med en barndom på 70- og 80-tallet var vår familiens pengebeholdning langt skrinnere enn dagens gjennomsnittsfamilie er. Jeg forsto at vi ikke hadde mye penger, men jeg forsto ikke at Mammas svar var bygget på en løgn. Og jeg drømte derfor lenge om at også vår familie kunne få et pengetre i hagen!
Toåringen har ikke geipet på en stund. Kanskje har han fæle tanker om kråker som bæsjer? Jeg trøster meg med at det tross alt ikke var den verste frasen jeg plumpet ut med. Det kan jo faktisk komme ei kråke å bæsje på den tunga hans! Men når det er sagt – jeg tror sannheten ofte funker like bra!
Hva mener du? Er det egentlig uskyldig og helt greit å skremme med kråkebæsj?
(Foto: Mammadamen)
Jeg lever et A4-liv i tomannsbolig, kjører Skoda, trekker over bankkontoen min innimellom fordi jeg får så innmari lyst på akkurat de skoene, og om fire uker er jeg mamma til to. Kanskje er det derfor jeg liker ordene til Patricia Pauch … . Jeg har ingen anelse om hvem hun er, men ordene over er hennes, og står på baksiden av omslaget til den siste utgaven av magasinet I love you.
God mandag fra Karianne!
Syltet ingefær skylt ned med en liter grapefruktjuice, og to poser rosa skumnisser til dessert. Når du spiser for to, er det noe du bare må spise, og mye du ikke bør spise.
Mammadamelunsj på hjemmekontor:
Jordbær, appelsin og cottage cheese på hjemmebakt brødFor et par måneder siden var vi på tapasreastaurant, og jeg spiste en bit spekepølse. Jeg har ennå angst for den biten. Å spise for to er ikke så lett. Noe må du bare spise, og mye bør du ikke spise.
Jeg har selvfølgelig lest Helsedirektoratets kostråd for gravide, men … men hva med importert parmesan for eksempel, og fetaost. Er disse ostene pasteurisert slik anbefalingen om at ost skal være. Og hvordan vet jeg at ørretfileten jeg kjøper på butikken ikke kommer fra en fisk som veide over én kilo. Og salami? Jeg har spist salami! Og utført desperate google-søk på gravid+salami etterpå. Jeg er ikke alene. Gravideforaene kryr av engstelige kommende mødre, som har spist salami. En Gilde-representant har til og med svart på en av de foratrådene, og forsikret om at salami fra Gilde er ok. Kjøttet er fryst under salamiproduksjonen.
Og akkurat nå har jeg forresten sinnsykt lyst på syltet ingefær av typen sushitilbehør og grapefruktjuice. Det smaker litt underlig kombinert, men jeg må ha. Forrige uke spiste jeg ett helt glass ingefær. Så slo det meg at kanskje man ikke skal spise ingefær som gravid. Jeg måtte google igjen. Syltet ingefær ser ut til å være ok, i små mengder, dog.
Da jeg spiste den spekepølsebiten glemte jeg helt. Forøvrig glemmer jeg ofte at kaloriene jeg glemmer å telle for tiden skal bort igjen om noen måneder. Men noe må man jo definitivt ha lov til å glemme når det er så mye annet å huske på som gravid. Og alle de rosa skumnissene jeg bare måtte ha var definitivt mest til den lille i magen.
(Foto: Mammadamen)
PS Ikke glem give awayen! Delta her!
Er det ikke rart at man kan sitte hjemme i sofaen og skape et bilde av hvem man er for hundrevis og tusenvis av andre mennesker? Du kan fortelle hva du vil. Og la være å fortelle det du ikke vil. Slik er bloggverdenen. Ingen ser for eksempel at magen din vokser. Eller at du får mykere linjer i ansiktet og større bryster. Eller at du har mørke ringer under øynene fordi du har hatt hodepine og vært kvalm nesten sammenhengende i over ei uke. Ingen ser deg og spekulerer på om du er gravid. Jeg er gravid. Og gjett om vi er glade! Og gjett om det kommer mer om graviditet på Mammadamebloggen fremover.
Tusen takk for gratulasjonene jeg fikk på lørdagens innlegg om Mannen jeg elsker … , fine bloggvenner!
(Hjertefotografi for anledningen: Mammadamen)