Brevveksle med Dave Eggers?

Forfatter-struck, elsker av god litteratur eller forkjemper for ord på papir i postkassa … . Ukentlige snailmails fra forfattere som Dave Eggers, Tao Lin, Stephen Elliott, Janet Fitch, Nick Flynn med flere sier jeg tusen takk til ihvertfall.

Kulturmagasinet The Rumpus lanserte nylig prosjektet Letters in the mail. Skriver du deg på, som meg, mottar du ukentlig håndskrevne brev i postkassa fra forfattere som Dave Eggers, Tao Lin, Stephen Elliott, Janet Fitch, Nick Flynn, Margaret Cho, Cheryl Strayed, Marc Maron, Elissa Schappel, Wendy MacNaughton, Emily Gould og Jonathan Ames.

Authors are really into this because it’s such a creative form. And it’s such a powerful direct link between authors and readers. Also, most authors include a return address and people write them back, a lot, which is incredibly gratifying. – The Rumpus til NYTimes’ ArtsBeat

Abonnementet koster $10 i måneden. Dette er nesten som en bokklubb, eller kanskje mer et personlig substitutt som også rommer dialog, tenker jeg. De fleste brevene inneholder nemlig avsenders adresse. Herlig, i tilfelle jeg plutselig får lyst til å skrive noen ord til Dave Eggers eller noen av de andre forfatterne.

Du finner mer om Letters in the mailNYTimes-bloggen ArtsBeat.

God onsdag fra Karianne!

Dette innlegget er en del av bloggserien Papir vs digitalt.



Første kjønnsnøytrale barnebok

Jeg er nysgjerrig på den første barneboka helt fri for kjønn. Har du lest Kivi & Monsterhund av Jesper Lundqvist? Boka handler verken om han eller hun, men om en kjønnsnøytral henDen har skapt stor debatt i Sverige.

«Hund!» tjuter Kivi. «Ge mig en hund!
Annars sover jag inte en blund!»
Mappor och pammor och morbroster Jin,
en bryssling, en marfor, en halvkvartskusin,
små parvelpysor och storebröstrar;
alla står de runt sängen och tröstar
och visslar och tisslar och säger jovisst,
någon gång möjligen, nästan helt visst,
ska hen få en hund, kan de halvt säkert lova
– men bara om Kivi nu själv lovar sova.

Lundkvist har renset språket i boka for ord som indikerer kjønn, og er sitert følgende i Sydsvenskan:
Han menar att varje gång man skriver ”han” eller ”hon” får man ett kulturhistoriskt bagage att förhålla sig till; medvetet eller omedvetet måste man möta upp eller bemöta sina egna och andras bilder, tyckanden, fördomar och generaliseringar om manligt och kvinnligt eller om pojkigt och flickigt.

Boka er illustrert av Bettina Johansson og utgitt på Olika forlag. Du kan prøvelese Kivi & Monsterhund her!

Jeg er usikker på hva jeg mener om dette. Men jeg har bestilt boka, og skriver etterhvert mer om den. Hva er dine umiddelbare tanker?

God mandag fra Karianne!

 

Hva leser du?

Husker du romanen Hva skjedde med Esme Lennox? Jeg anbefalte den til alle (kvinner) jeg kjenner som leser, og glemmer den aldri. Maggie O’Farrells siste roman Hånden som først holdt min kom nylig på norsk. Og mine forventninger er høye.

Jeg har boka i hånda, og begynner på den i dag. Hva skjedde med Esme Lennox? gjorde et uutslettelig inntrykk. Jeg leste den før jeg fikk barn, og jeg antar den faller inn under den kategorien underholdning jeg beskrev i gårsdagens blogginnlegg Skyggesider. The Daily Mail sier følgende om O’Farrells nye roman Hånden som først holdt min:

Like Daphne du Maurier before her, Maggie O’Farrell writes books designed to stir up the female subconscious and bring our most primal fears to the surface. Although you may resent the ease with which O’Farrell pulls your emotional strings, this book will still leave your stomach in knots.

Jeg er spent. Hva leser du nå?



The Quiet World

Det er den siste dagen i året. Jeg har stått opp tidig med barna i dag, ryddet, tent i peisen, tent lys, kokt kaffe, og litt til, alt før det ble lys. Jeg ønsker deg en fin lørdag 2011.

 

En av årets beste bøker

Hvilken er den beste boka du har lest i 2011? Tidligere i høst leste jeg ei bok jeg lenge har hatt lyst til å anbefale. Debutromanen til svenske Ronni Sandahl Vi som aldri sa hore står som en av de beste bøkene jeg har lest i 2011. Ja, jeg vil si Vi som aldri sa hore er oppvekstromanen jeg har ventet på siden Saabye Christensens Beatles.

Sex, kynisme, frustrasjon og svik er ingrediensene. Hannes, Wilma, Kristian og Frippe tar leserne med tilbake til ungdomstidens usminka råskap. Stedet er Falköping, men kunne vært hvilken som helst skandinavisk småby. I ingenmannsland mellom barn og voksen er de snilleste gutta, og jentene, dømt til å tape i vennskap og kjærlighet. Eller? 

Ronnie Sandahl har vakt stor oppmerksomhet med Vi som aldri sa hore. Han skriver om den nye mannsrollen, om sex og maktspill, og om kyniske gutter, og jenter. Romanen er ingen lystig lesning. Ungdommene er desillusjonerte. Og fjellene rundt Falköping gir en himmel som aldri er helt skyfri. Boka har av flere blitt pekt på som et innspill i kjønnsdebatten. Jeg er fristet til å beskrive boka som naturalistisk, men det skremmer! Et sterkt inntrykk gjorde den.

Vi som aldri sa hore av Ronni Sandahl (2011) er oversatt til nynorsk av Ingelin Røssland, og utgitt på Samlaget. Anbefales!

Hvilken bok er den beste du har lest i år? Hvilken bok anbefaler du som årets julegave?

God mandag fra Karianne.

Dagens liste: En lesers rettigheter

– Tid til å lese må alltid stjeles … fra livets tyranni, sier den franske forfatteren Daniel Pennac. – Spørsmålet er ikke om jeg har tid til å lese eller ei (tid som ingen vil gi meg, forresten), men om jeg tillater meg selv gleden ved å være en leser. Her er hans lesermanifest En lesers ti rettigheter. Pennacs ord er fine å tenke på. Er de ikke? Det er dog kanskje verdt å merke seg at ordet tyrann og tyrrani opprinnelig var nøytrale ord, og jeg tror derfor ikke Pennac nødvendigvis bruker tyranni med den negative ladningen ordet har fått ettersom historie er skrevet.

Jeg lengter ofte etter å lese for tiden. Fordi det har vært så mye som skal ordnes, og som fortsatt skal, fordi dagene er kortere og kveldene er mørke og fordi jeg i ei bok kan drømme meg bort eller ikke lese ferdig … .

Daniel Pennac har skrevet flere bøker om det fantastiske ved å være en leser – og både om leseglede for barn og voksne. Lista, eller manifestet, En lesers ti rettigheter er hentet fra boka The Rights of the Reader fra 2006. Den blir denne fredagens liste.

God fredag fra Karianne!

Vil du ha mer listeinspirasjon?

Den fineste sangen basert på ei bok er …

Bøker er noe av det beste vi mennesker lager. Og det er herlig å tenke på alt hva bøker har bidratt og inspirert til! Jeg tenker ikke bare på opplysning og samfunn, men også annen kultur. Musikk for eksempel. En av de fineste sangene jeg vet er Kate Bush’ Wuthering Heights direkte inspirert av en av mine yndlingsbøker Emily Brontës fantastiske roman med samme navn.

Kjærlighet, svik og sjalusi er ingrediensene, og Kate Bush fremfører dette inderlig vakkert og fengslende. Tross melodramatisk blir det aldri latterlig. Aldri! Bush er like overbevisende ekte utenfor Heathcliffs vindu som enhver kvinne på vei opp kirkegulvet.

Bush leste visstnok Wuthering Heights da hun var nitten. Hun lånte romanen etter at hun hadde sett den britiske dramatiseringen med Timothy Dalton og Anna Calder-Marshall på kino. Sangen skrev hun allerede før hun hadde lest boka ferdig. Den ble lansert som Kates debutsingle i januar 1978. Jeg tror nok jeg synes dette er den fineste sangen ei bok har inspirert til. Enig?

God onsdag fra Karianne!

Lat mandag

God morgen!

Det er mandag morgen, og jeg må innrømme at jeg nyter litt at det akkurat nå er stille i huset.

Denne dagen er nemlig den første på lenge babyen og jeg har helt for oss selv. Og mens han pludrer, drikker jeg kaffe og kikker i den nylanserte tegneserieversjonen av Khaled Hosseinis Drageløperen.

"Bestselgeren Drageløperen er allerede en moderne klassiker. Nå kommer romanen i tegnet versjon og bidrar til at historien treffer en ny generasjon lesere."

Jeg burde selvfølgelig, som jeg også planla, fortsette med en anmeldelse av romanen her nå, men denne gangen sender jeg faktisk heller interesserte lesere videre til litteraturbloggen Bokmerker. Der har nemlig Axel-Berg Larsen allerede skrevet en glimerende anmeldelse av Drageløperen – en tegnet roman.

"Drageløperen er en vakker historie om tap og smertefull forsoning, i et land og en kultur gjennomsyret av vold og konflikter."

Kort fortalt synes jeg historien om Amir og Hassan og deres vennskap på tvers av klasseskiller er nesten like gripende god i tegneserieformat. Illustratørene Fabio Celoni og Mirka Andolfo har gjort en flott jobb. Jeg planlegger å gi boka i julegave til en trettenåring jeg kjenner.

God og lat mandag fra Karianne!

Drageløperen – en tegnet roman (218,-) kan bestilles her!

Kjærlighet i bokhandelen

God morgen!

Har du tid noen minutter, bør du se Spike Jonzes og designeren Olympia Le-Tans nydelige animerte kortfilm Mourir Auprès de Toi (Å dø ved din side) i kaffepausen din. Handlingen er lagt til den legendariske bokhandelen Shakespeare and Company i Paris. Det er natt, og den boklige verden med helter og heltinner vekkes til live. To som ikke er ment for hverandre forelsker seg, og en kjærlighetshistorie full av herlig symbolikk og allusjoner utspilles. Filmen ble lansert nå i slutten av oktober, og du kan se den, og lese mer om den på Nowness.

God onsdag fra Karianne!

PS Følg Mammadamen på Facebook for flere tips som dette, inspirasjon og oppdateringer om nye blogginnlegg!

 

Biblioteket mitt

Jeg merker at jeg har mindre tid, og at mye er annerledes i foreldrepermisjon med andremann. Men noe jeg vil huske godt fra begge permisjonene, er trilleturene til biblioteket.

Jeg elsker biblioteket mitt – tross at det er så umoderne at det snart må flytte inn i nye lokaler. Da førstemann kom, trillet vi dit nesten hver dag. Mens han sov, kjøpte jeg kaffe til ti kroner og leste avis. Lillegutten og jeg har ikke vært der like mye. Men i dag dro vi. Han sovnet, og jeg fikk drikke kaffe, og lese Vogue.

Biblioteket har alltid vært et fristed for meg. Helt siden jeg var åtte-ni år, og dro dit alene for første gang. Roen, bøkene og de fine menneskene – biblioteket er et sted jeg alltid har følt meg hjemme. Og jeg er egentlig skeptisk til at det snart flytter inn i nye lokaler. Jeg har lyst til at biblioteket mitt alltid skal være slik det var de gode stundene jeg tilbrakte her i permisjon. Dessuten er jo innholdet i et bibliotek så fantastisk fint at innpakningen ikke betyr så mye, tenker jeg.

Bruker du biblioteket mye?

God torsdag fra Karianne!

(Foto fra biblioteket mitt – via Instagram: Mammadamen)

 

Et skjebnemøte

Hvis jeg ikke regner med Pippi Langstrømpe, var Amalie Skrams Forrådt mitt første møte med feministisk litteratur. Dette møtet fant sted på ungdomskolen, og innen andre klasse på gymnaset hadde jeg lest alle hennes romaner, og skrevet et par oppgaver om forfatterskapet. Bøkene hennes har siden alltid fulgt med på flyttelassene mine og inn i nye bokhyller. Men de har dessverre ufortjent sjeldent blitt plukket frem.

Jeg kom til å tenke på Amalie igjen nå fordi jeg leste en artikkel om henne hos Kilden – Informasjonssenter for kjønnsforskning. Samfunnsstormeren er overskriften. Og jeg tenker på hvordan hun åpnet mine øyne for kvinners plass i samfunnet før og nå. Akkurat som hun åpnet øynene til, og forarget og begeistret, medborgere i sin samtid. Så gøy det hadde vært å møte ei ungdomskolejente som leser Amalie Skram i dag! Jeg er sikker på at det fortsatt er mange av dem.

Hva leste du på ungdomskolen? Hvilken var den første feministiske boka du leste?

God torsdag fra Karianne!

Sov for helvete!


Det er ikke få timer pappaen og jeg totalt har brukt på å få treåringen vår til å sovne om kvelden. Og når den tredje boka er lest, melkeglass, og vannglass, drukket opp og den tiltrengte egentiden svunnet hen til snart ingenting, må jeg innrømme at jeg innimellom har tenkt Sov for helvete! Har du? Da er kanskje Adam Mansbachs bok med samme tittel noe for deg også!

Mansbachs datter var to år og han brukte gjerne to timer hver kveld på å få henne til å sove. Etter nok en slitsom kveld legger han ut en melding på Facebook: Se opp for min kommende bok Sov, for helvete. Vennene hans reagerte så entusiastisk på meldingen at han begynte å skrive på det som i utgangspunktet bare var en spøkefull tittel på en bok.

Erlend Loe har tatt initiativet til å oversette Sov for helvete til norsk. «Når man har lagt ungene sine mer enn noen få hundre ganger, inntreffer av og til en sinnsstemning som Adam Mansbach beskriver svært godt i denne viktige boka. Derfor fikk jeg lyst til å oversette den.» Sier han. Du kan se og høre ham lese boka i videoen over.

Jeg oppdaget boka i går, og føler at det er viktig å anbefale den til andre småbarnsforeldre. Å vite at man kke er alene er godt! Sov for helvete er ei ufin, men godhjertet og fullstendig ærlig bok. Boka fanger de gjenkjennelige, men sjelden uttalte prøvelsene det er å få gullungen til å sovne. Jeg kan anbefale den til foreldre som lever i den virkelige verden. I den verdenen der et par rim om noen søte kattunger aldri er nok til å sende smårollingen til drømmeland. Du kan bestille boka her!

Hva synes du forresten om å innrømme «slike tanker»?