Hvert minutt dør en mamma

Hvert år dør 360.000 kvinner under fødsel. Det er en mamma hvert minutt. Hvorfor er det slik at media knapt skriver om et av vår tids største overgrep mot menneskeheten?

Å bli mamma er det farligste en kvinne kan gjøre i store deler av verden. Hvert minutt dør en kvinne i fødsel eller barsel! Hver åttende kvinne i Sierra Leona dør i barsel. Kvinner i Afghanistan er 200 ganger mer utsatt for å dø mens de føder enn de er for å bli drept av en bombe eller ei kule.

Liggende mor og barn (1907) ble Paula Modersohn-Beckers testamente til mødre over hele verden. Hun malte bildet under svangerskapet, men døde tre uker etter at hun fødte sitt barn.

Men tross en av vår tids største globale helseutfordringer, er skjebnen til disse mammaene sjelden på medias agenda. Vi leser ofte om angrep og død i Afghanistan i avisa, men aldri om de femti kvinnene som i samme land dør hver dag som følge av svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Hvorfor?

Jeg har gjesteblogget for CARE om mødrehelse i forbindelse med morsdagen som er rett rundt hjørnet. Du kan lese innlegget her!

Les også mitt blogginnlegg om rapporteringen av 2,6 millioner årlige dødfødsler.

Jeg oppfordrer samtidig alle med en røst – bloggere, media og andre – til å bruke morsdagen til å sette mødrehelse på agendaen. Les mer om hvordan du kan på CARE.no.

God tirsdag fra Karianne!

Et skjebnemøte

Hvis jeg ikke regner med Pippi Langstrømpe, var Amalie Skrams Forrådt mitt første møte med feministisk litteratur. Dette møtet fant sted på ungdomskolen, og innen andre klasse på gymnaset hadde jeg lest alle hennes romaner, og skrevet et par oppgaver om forfatterskapet. Bøkene hennes har siden alltid fulgt med på flyttelassene mine og inn i nye bokhyller. Men de har dessverre ufortjent sjeldent blitt plukket frem.

Jeg kom til å tenke på Amalie igjen nå fordi jeg leste en artikkel om henne hos Kilden – Informasjonssenter for kjønnsforskning. Samfunnsstormeren er overskriften. Og jeg tenker på hvordan hun åpnet mine øyne for kvinners plass i samfunnet før og nå. Akkurat som hun åpnet øynene til, og forarget og begeistret, medborgere i sin samtid. Så gøy det hadde vært å møte ei ungdomskolejente som leser Amalie Skram i dag! Jeg er sikker på at det fortsatt er mange av dem.

Hva leste du på ungdomskolen? Hvilken var den første feministiske boka du leste?

God torsdag fra Karianne!

Den fordømte kontantstøtta

Kontantstøtta er en politisk torn, og var dømt før den var post på statsbudsjettet. Den får skylda for både manglende integrering, husmortrend og at mange kvinner er i deltidsarbeid. Hvorfor er alle så forbanna på kontantstøtta?

 Kontantstøtta får skylda for husmortrenden.

Forrige uke avgjorde den rødgrønne regjeringen at barn mellom to og tre år vil miste kontantstøtta. Endringen vil bli presentert i neste års statsbudsjett. Å fjerne kontantstøtta har vært fanesak for SV og mange feminister siden den ble innført. Det er politisk korrekt å mene at ordningen har fungert som en økonomisk støtteordning som holder kvinner hjemmeværende eller i deltidsjobb. Og at støtten også er en brems for integrering.

Hvorfor er kontantstøtta så fordømt? Et blogginnlegg for kontantstøtta må bli en brannfakkel. Og jeg vet at mange av dere som leser Mammadamebloggen er sterkt for å fjerne hele støtta. Og noen er for å øke den. Jeg håper du uansett vil dele din mening i kommentarfeltet! Selv har jeg lyst til å si at: Kontantstøtta er jo for barna! Den skal bidra til at familiene får mer tid til omsorg for egne barn og gi større valgfrihet når det gjelder å velge hvordan barna skal passes. Dette handler ikke om late mammaer som sover lenge om morgenen og ikke vet å sikre seg selv i et likestillingsperspektiv. Dette handler om familiens valgfrihet til å velge hva som er best for sitt barn. Barnehage kan være flott for veldig mange, men for barn under tre er det viktigste en barnehage kan gi omsorg. Dét mener jeg pappa eller mamma ofte kan gjøre bedre enn barnehagen. Kontantstøtte gir flere mødre og fedre mulighet til å velge å være hjemme med sine små barn.

Kunne Regjeringen ha kuttet i andre velferdsordninger med begrunnelse i at innvandrere er overrepresentert blant brukerne? Med tanke på hvor få som faktisk velger kontantstøtta, og hvor lav den er må jeg innrømme at jeg ikke helt forstår hvordan den kan stimulere folk til å holde seg utenfor arbeidslivet? Jeg tror de fleste som mottar kontantstøtte uansett ville valgt å være hjemme med barna. Kontantstøtta gjør valget litt enklere. Er målet å gjøre noe for lavlønte kvinner med dårlige jobbutsikter og integrere kvinner fra Somalia, og andre innvandrerland, da bør Regjeringen heller konsentrere seg om konkrete likelønns- og integreringstiltak.

Hovedpoenget er ikke for eller mot kontantstøtte, men at den er et alternativ for de minste barna og de barnehagen ikke passer for.

Hva mener du?

Statistikk og grusomhet

14 år gammel kunnskap ble igjen en nyhet denne uka! Over 1100 kvinner blir voldtatt hver dag i Kongo viser en ny amerikansk undersøkelse. Antallet er 26 ganger høyere enn FN tidligere har beregnet. Trenger vi virkelig flere rapporter og debatter for å forstå at i Kongo skjer en systematisk ødeleggelse og utryddelse av kvinner?

Voldtekt mot kvinner har vært et stort problem under borgerkrigene som har herjet det østlige Kongo de siste tiårene. Og verden har visst at voldtekt er brukt som krigsvåpen i Kongo i mange år. Men mens kongolesere som lever midt i denne grusomme galskapen skriker høyt, lager vi i den vestlige verden fortsatt rapporter, og debatterer om skrekktallene virkelig kan stemme. FN, humanitære organisasjoner og regjeringer over hele verden diskuterer tallene som om det er første gang de hører. Norske eksperter tviler på om tallene stemmer.

I løpet av 12 mnd i 2006 og 2007 ble over 400.000
jenter og kvinner voldtatt i Kongo. Det er 48 voldtekter i timen,
og 1100 voldtekter i løpet av én dag.
(American Journal of Public Health)

Hvor mange flere rapporter trenger vi for å forstår at Kongos kvinner og jenter systematisk ødelegges og utryddes spør Eve Ensler i Huffington Post. Jeg anbefaler Enslers tekst I am over og Danielle Shapiros blogg Congo Rape Crisis: Study Reveals Shocking New Numbers i The Daily Beast for videre og perspektivgivende lesing.

God fredag!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

(Illustrasjon: Julie Morstad)

Armhulene dine er ekle, jente!

I følge en undersøkelse sitert på Doves nettside mener 93% av alle kvinner at de har så lite attraktive armhuler at de ikke kan kle seg i ermeløse klær. Takk, Dove, det var jeg ikke klar over! Men så bra at dere kan hjelpe da!

Du har stygge armhuler! Kanskje du
ikke visste, men det har du!

Dove har i flere år brukt sin markesføring, mer eller mindre vellykket, som et talerør for oss mer eller mindre perfekte kvinner. I sin siste kampanje, som altså fokuserer på den skammen vi kvinner bør føle over armhulene våre, tar de i bruk en velkjent markedsføringsteknikk som har eksistert så lenge at de fleste forbrukere egentlig bør kjenne den nå. Teknikken består av å servere og selge sitt budskap ved hjelp av følgende tre trinn:

  1. Du har et problem! Kanskje du ikke visste det, men du har det!
  2. Dette problemet gjør deg, eller bør gjøre deg, usikker!
  3. Du kan løse problemet ditt med vårt produkt!

Barbering og deodorant er altså ikke lenger nok. Du trenger Doves spesielle deodorant hvis du i sommer skal bruke ermeløse klær.

Oppdatering: Herlige Helle Vaagland med ubarberte armhuler (VG – 13/5/2011)Gullruten og skaper debatt!

(Inspirasjon: The Consumerist. Fotoet er fra en av Doves reklamefilmer for den nye deodoranten. Klikk på bildeteksten for å se filmen.)

No country for young women?

I nyhetsredaksjoner over hele verden er menn overrepresentert – også i Norge. Dét påvirker nyhetsbildet! Her er tre av mine online favoritter som har spesialisert seg på nyheter for kvinner!

For en stund siden skrev jeg innlegget Feminine blikkfang, maskulin samtale, og om en global undersøkelse som viser at for hver norske kvinnelige journalist er det to mannlige. Ikke ulikt de fleste land med i undersøkelsen dominerer menn både i journalistjobber og ledelsesposisjoner i norske medier.

Trenger vi nyhetskanaler spesialisert på kvinnestoff? Jeg vet ikke! Kanskje virker det mot sin hensikt? Uansett, jeg leser flere slike sider, og jeg her er tre av mine favoritter:

Women’s eNews
Denne nettsiden overvåker nyhetskilder over hele verden, og samler og lenker til nyheter relatert til kvinner innenfor områdene politikk, media, kultur, helse, vitenskap og mer. Jeg besøker Women’s eNews daglig.

Jezebel
Jezebel er en bibelsk skikkelse assosiert med falskhet og falne kvinner. I nyere tid er Jezebel blant annet legemliggjort til en Oscar av Bette Davies i filmen fra 1939 ved samme navn. Herlige Jezebel bringer meg daglig nyheter og sladder fra politikk, kjendisverdenen, media og nyhetsbildet generelt – alltid med et ironisk blikk. Jeg tenker Jezebel dekker det jeg, og mange andre kvinner, snakker om. Og balansert med intelligente vittigheter føles liksom ikke sladder såå fordummende.

NO COUNTRY for OLD WOMEN
No Country for Young Women er et nettprosjekt med mål å fremme kvinner som baner vei. Den italienske forfatteren og filmregissøren Elena Rossini er grunnlegger av prosjektet som i dag drives av tre kvinner. Disse kvinnene gjør en enestående jobb med å spore opp inspirerende kvinner fra hele verden, og fra alle disipliner, intervjue dem og dele deres historier til inspirasjon for andre kvinner.

I innlegget Feminine blikkfang, maskulin samtale konkluderer jeg med at en underrepresentasjon av kvinner i media er en grunnleggende faktor både i forhold til å påvirke mediebildet og alt vi ser, hører og leser om i nyhetene, og samfunnet generelt. Jeg tror definitivt ikke egne nyhetssider for kvinner er eneste løsning, men jeg har stor glede av Jezebel, NO COUNTRY for OLD WOMEN og Women’s eNews. Og de hjelper meg alle, og flere, med å se nye vinkler og utvide perspektivet.

Hva mener du? Kanskje trenger vi også i Norge en egen nyhetskanal for kvinner?

God fredag!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

Likte du dette innlegget, liker du kanskje også disse innleggene om kvinner og media :
Kvinner med spalteplass

Kvinner, sosiale medier og manglende innflytelse
Gå hjem og blogg!
Mammabloggerne – bloggsfærens nye pariakaste?

En sommer uten menn?

Jeg har tre bøker på nattbordet. Alle tre er skrevet av kvinner og alle handler om kvinner. Liker du som meg å lese flere bøker samtidig? Da er forfatterne Siri Hustvedts, Birgitte Huitfeldt Midttuns og Xaviere Gauthiers siste bøker en trio som utfyller hverandre svært godt.

Kanskje skaper jeg min egen sommeren uten menn denne sommeren.
Ja, i den boklige verdenen, altså!

For med utgangpunkt i Siri Hustvedts roman om kvinneliv og kjønnsproblematikk i ly av tre kvinnegenerasjoner, er det herlig givende bare å forbli og ytdype den kvinneverdenen av litteratur, filosofi og vitenskap med bøkene Vi er tiden (Midttun) og Women of Consequence (Gauthiers). Jeg vil skrive anmeldelser for hver av disse bøkene, men her er en forløpig oppsummering og anbefaling for samlesingens skyld:

Sommeren uten menn av Siri Hustvedt
Siri Hustvedt er min yndlingsforfatter. Nylig kom hennes siste roman Sommeren uten menn på norsk. Den handler om Mia som får nervesammenbrudd og havner på psykiatrisk etter at mannen etter 30 års ekteskap finner en annen. Hun kommer seg etterhvert fra sammenbruddet og leier seg et hus i barndomsbyen. Der tilbringer Mia sommeren i selskap med kvinner fra tre generasjoner, og helt uten menn. Jeg sluker denne boka, og snart skal jeg sette meg ut i sola og lese mer om dilemmaet å tilgi en utro mann.

Vi er tiden av Birgitte Huitfeldt Midttun
Birgitte Huitfeldt Midttun har møtt Märta Tikkanen, Susanne Brøgger, Herbjørg Wassmo, Eldrid Lunden, Naja Marie Aidt, Pia Tafdrup, Sofi Oksanen, Sara Stridsberg, Birgitta Trotzig og Katarina Frostenson. Hun snakker med dem om hva deres forfatterskap forteller oss om tiden vi lever i, og tiden deres bøker er skrevet i. For meg er det like spennende å møte gamle bekjente som Susanne Brøgger, sist lest da jeg på gymnaset skrev særemne med tittelen Bøker skrevet av kvinner om kvinner, som å lese intervju med Naja Marie Aidt, møtt gjennom Bavian for et par år siden, og bli introdusert for og glede meg til å lese Birgitta Trotzig.

Women of Consequence av Xaviere Gauthier
Xaviere Gauthier, fransk journalist, feminist og akademiker, har skrevet ei lettlest og flott illustrert oppslagsbok om kvinner som har påvirket verden i det tjuende århundret – fra den Nobel-prisvinnende biologen Barbara McClintock til politiske aktivister som Jane Addams og Aung San Suu Kyi, til verdens første kvinnelige president, Vigdis Finnbogadottir, og vår egen Nobel-prisvinnende forfatter Sigrid Undset. Min plan er å lese om alle de totalt 375 mer eller mindre kjente kvinnene, og deretter plassere boka godt synlig på kaffebordet mitt!

Kvinner hedres sjelden som individer. Nittito prosent av alle biografier handler, ifølge den danske historikeren Birgitte Possing, om menn. Det skriver historiker Bodil Stenseth i Klassekampen i dag. Samtidig ruller debatten om kvinnelitteraturens manglende prestisje. Kanskje skaper jeg min egen sommeren uten menn denne sommeren. Ja, i den boklige verdenen, altså!

Hva med deg? Foretrekker du kvinnelige forfattere fremfor mannlige? Eller synes du kjønn er ubetydelig hva angår forfatterskap?

(Fotoillustrasjon: Mammadamen)


Feminine blikkfang, maskulin samtale

En global undersøkelse gjennomført av International Women’s Media Foundation viser at for hver norske kvinnelige journalist er det to mannlige. Ikke ulikt de fleste land med i undersøkelsen dominerer menn både i journalistjobber og ledelsesposisjoner i norske medier. Hva betyr dét for mediebildet og samfunnet?

Organisasjonen har sett nærmere på likestilling i 500 mediebedrifter i 60 land, og fastslår i rapporten Global Report on the Status of Women in News Media at både redaksjonelt arbeid, nyhetsdekning og ledelsesavgjørelser hovedsakelig er overlatt til menn. I snitt er kvinner underrepresentert i alle posisjoner og på alle områder – i styrerom, på eierskapssiden og i redaksjonelt arbeid. Fem norske aviser, en fjernsynskanal og en radiostasjon har deltatt i undersøkelsen. Rapporten konkluderer, blant annet, med at:

Kvinner er tilsynelatende ikke velkomne i norske redaksjonslokaler. (…)
Det at kvinner er underrepresentert i nyhetsjournalistikken står i kontrast til
den høye statusen kvinner ellers har i Norge.

Hvorfor er den norske nyhetspressen kjønnsdelt spør NRK Nyhetsmorgen. Dét er et viktig spørsmål. Men kanskje er det enda viktigere å spørre: Hva betyr det for mediebildet, for det norske samfunn, og for verdenssamfunnet at menn hovedsakelig bestemmer hva det offentlige samtalen skal inneholde?

Media synes ofte flinkest til å fremstille kvinner som forbrukere, småbarnsmødre og sexobjekter. Og unge damer som kler av seg brukes i stadig større grad som blikkfang. Den faglige ekspertisen og samtalen står dog menn for. Og innholdet er altså hovedsakelig også bestemt av menn.

Medias rolle er å ‘speile’ samfunnet og informere allmennheten. At media gir et balansert bilde av kvinner er viktig, men dette handler også om langt mer. Underrepresentasjon av kvinner i media betyr at menn i større grad enn kvinner definerer hva som er nyhetsverdig, og viktig, og det betyr færre muligheter for kvinner til å påvirke fremstillingen av dagens virkelighet.

Ja, jeg kan ikke forstå annet enn at en underrepresentasjon av kvinner i media er en grunnleggende viktig faktor både i forhold til å påvirke mediebildet og alt vi ser, hører og leser om i nyhetene, og samfunnet generelt. Kjønnsbalanserte medier vil totalt sett gi et mer dekkende virkelighetsbilde og et riktigere grunnlag for videre samfunnsutvikling! Kjønnsdelte nyhetsredaksjoner fremstår faktisk som ganske nifst! Hva mener du?

God fredag!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

Likte du dette innlegget, liker du kanskje også disse innleggene om kvinner og media :
Kvinner med spalteplass

Kvinner, sosiale medier og manglende innflytelse

Gå hjem og blogg!
Mammabloggerne – bloggsfærens nye pariakaste?

Kvinner med spalteplass

Erfaringene som mor, husmor og ektefelle var kvinners inngangsbillett til avisredaksjoner styrt av menn. 100 år etter preger kvinners dominans i sosiale medier av samme faktorer skal vi tro media, og også bloggsfæren selv. Er bildet virkelig så ensartet?

Denne uka har jeg fulgt feministbloggen MADDAMs og samfunnsdebattant Anne Vikens ordskifte (også gjengitt i dagens Klassekampen) om at kvinner må ut av av den rosa boblen og ammetåka og blogge mer om politikk. Og i går leste jeg pressehistoriker Else-Beth Roalsøs’ forskning* der hun viser at erfaringene som mor, husmor og ektefelle ble kvinnenes inngangsbillett til spalteplass og avisredaksjoner styrt av menn for 100 år siden. 

- Akkurat som med kvinner og sosiale medier i dag. Kjedelige greier!, tenkte jeg, og begynte å skrive på et blogginnlegg om hvorfor så lite har endret seg de siste hundre årene.

Men, NEI! I løpet av natten har jeg endret syn. For kvinner og sosiale medier er ikke så ensartet, og kjedelig, som det bildet media, MADDAM og andre forsøker å skape! Mye har endret de siste hundre år. Og at bloggsfæren selv, og ikke minst den feministiske delen av den, definerer kvinnelige bloggere som hovedsakelig rosa er provoserende!

Hvorfor bruke tildelt spalteplass i dag til underbygge medieskapte stereotypier? Skal vi først kjønnsdele bruk av sosiale medier, vil jeg i stedet oppfordre til å fortelle om hvor variert, kreativ, innovativ og inspirerende kvinners tilstedeværelse i sosiale medier er? For eksempel er de beste bokbloggerne jeg kjenner kvinner, og i min oversikt over de som har skapt seg et inntektsgrunnlag som følge av blogging dominerer kvinner. Jeg synes også at de beste eksemplene på merkevarebygging via blogg er utført av kvinner. Dessuten, Anne Viken og MADDAM er definitivt ikke alene om å debattere politikk i sosiale medier. Viktige politiske diskusjoner finner blant annet også sted på mammablogger og i kvinneforaer. Vi diskuterer likelønn, utvidet pappapermisjon, hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn og om ettåringer bør gå i barnehage.

Menn dedikerer ofte bloggen sin til et fagområde eller politikk. Jeg opplever at kvinnelige bloggere er mer varierte. Jeg skriver selv en blogg som inneholder både refleksjoner over livet og mammtips, og politiske innlegg, samt bokanmeldelser, og tekster om media, samfunn og trender. Besøker du Mammadamen.com på «feil» dag, finner du et innlegg om min to år gamle prins og hvor mye jeg elsker ham. Jeg ser at mer variert kan bety mindre tydelig, men betyr det mindre interessant?

Jeg har lyst til å sitere medieviter og idéhistoriker Beathe Dues uttalelse i dagens Klassekampen i den tidligere refererte artikkelen: Kvinner har kompetanse på politikk, teknologi, samfunnsliv, men når ikke alltid gjennom den digitale støyen – og det er mye på grunn av at kvinnelige bloggere gjerne blir fremstilt som rosabloggere og ingenting annet. … Vi som er med på å skape fortellinger i offentligheten må bidra til å vise at det ikke finnes én måte å være menn og én måte å være kvinne på i sosiale medier, vi må skape rom for mangfold.

JA. Tenker jeg! Og oppfordrer igjen til å fortelle om hvor variert, kreativ, innovativ og inspirerende kvinners tilstedeværelse i sosiale medier er. Eller, kanskje bør vi heller bevege oss vekk fra fokuset på kjønn i bruk av sosiale medier. Hva mener du?

God fredag!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

*Pressehistoriker Else-Beth Roalsø ved Universitetet i Stavanger har forsket på kvinnenes inntog i pressen i perioden 1920–1970 med hovedvekt på de store distriktsavisene. Hennes prosjekt Opp fra fotnotene ble denne uka publisert på forskning.no, og viser at kvinnene tok med seg erfaringene hjemmefra inn i spaltene, og at deres innpass hovedsakelig skyldtes mannlige redaktørers oppfatning av at de trengte kvinner for å skrive for kvinner. Med kvinnestoff fulgte også nye inntektsmuligheter for avisene gjennom annonser for husgeråd og liknende.

(Illustrasjon: Littlebluebird)

Likte du dette innlegget, liker du kanskje også :
Kvinner, sosiale medier og manglende innflytelse
Gå hjem og blogg!
Mammabloggerne – bloggsfærens nye pariakaste?

Skjønnhetsidealer forts.

Gårsdagens blogginnlegg Kvinne, naturlig og utrydningstruet fikk mange viktige og gode kommentarer, og også oppmerksomhet utenfor Mammadamen.com. Tusen takk for at dere deler, og bidrar til debatt med tanker og erfaringer!

Er den naturlige kvinnen utrydningstruet? Lever vi i et samfunn som
lærer jenter og kvinner å hate egen kropp? Vi trenger en politisk og etisk debatt omkring samfunnets stadig økende opptatthet av å perfeksjonere kvinnekroppen – også i Norge!
Fra gårsdagens blogginnlegg – Mammadamen

Mange er enige i vi trenger en politisk og etisk debatt omkring perfeksjonerte skjønnhetsidealer, både for menn og kvinner! Flere har skrevet godt og viktig om dette både før og etter mitt blogginnlegg i går. Blant annet tipset Susanne bak den nyopprettede feministbloggen MADDAM om blogginnlegget Tynn og smart eller tykk og dum? – om Sofi Oksanens Stalins kyr i en kommentar i går, og jeg vil gjerne anbefale hennes innlegg videre. Hun skriver:

Har akkurat selv blogget om tilsvarende problemstillinger. Jeg syntes å observere en trend der man helst ikke skal virke for opptatt av utseende, men bare se fantastisk ut til enhvertid, slik moteverdene definerer fantastisk. Og det gjør jo de færreste av oss.

Mann, en annen, og eneste mann, som kommenterte innlegget, delte viktige filosofiske betraktninger i en lang og god kommentar. Jeg siterer hans perspektivgivende resonnementer her:

Det er et viktig spørsmål du tar opp. Jeg tror at mennesker alltid har søkt det ideelle og perfekte, i forskjellige former, gjennom hele vår historie. Og vi har alltid vært opptatt av skjønnhetsidealer. Det som er saken er vel at dagens idealer er vanskelige for mange kvinner å leve opp til, ettersom det naturlig nok er vanskelig for mange å være syltynn og samtidig ha svære pupper.

Jeg tror nok helt klart at vi, for det gjelder menn like mye som kvinner, hadde hatt godt av å skille mellom hvordan vi fremstår utad og hva vi er verdt som mennesker. Skjønnhetsjaget kan på mange måter sidestilles med karrierejaget, eller ønsket om å ha det flotteste huset, den fineste bilen osv. Det eneste løsningen tror jeg ligger i å slutte å vurdere oss selv etter hvilken verdi vi har i andres øyne. Det er ikke samfunnet som må forandres – det er hvert enkelt menneske som må gå i seg selv. Da vil samfunnet komme etter.

Uansett tror jeg dette kan være vanskelig å få til, flokkdyr som vi er. Vi ønsker alle å få anerkjennelse, respekt og beundring fra våre medmennesker. Saken er vel egentlig bare den at det alltid vil eksistere visse kriterier eller krav som må oppfylles for å få disse tingene, og det ligger også i sakens natur at ikke alle kan få anerkjennelse, respekt og beundring hele tiden. Hvis det skal eksistere pene mennesker her i verden, så må det også eksistere stygge mennesker (slik at man har et definisjonsgrunnlag for “pent”). Og jeg tror at uansett hva man definerer som “skjønnhet,” så vil flertallet være ute av stand til å leve 100% opp til dette idealet.

Alle ting som gir anerkjennelse, beundring og respekt vil derfor være forbeholdt et mindretall, tror jeg. Heldigvis er ikke skjønnhet det eneste som gir disse tingene – vi har flere områder hvor vi kan finne det vi søker. Om man ikke er vakker, så kan man allikevel få en flott karriere, f.eks.

I bunn og grunn handler det vel om at man ikke lever opp til skjønnhetsidealet, så er det bortkastet tid å irritere seg over at selve idealet er feil. Man bør heller bare la være å tenke på saken, og investere sin tankekraft i andre ting hvor man har større sjanse til å få den anerkjennelsen man trenger.

Jeg vil også anbefale Jeanettes blogginnlegg Men den naturlige kvinnen var ikke død. Hun har en interessant vinkling, og skriver og eksemplifiserer godt omkring:

Mange av de såkalte naturlige kvinnene har kommet til seg selv gjennom morsrollen. Det kan virke som om dette er unntakstilstanden og alibiet mange kanskje trenger for å tenke nytt om seg selv og sin kropp.

Tusen takk også Kaffedamen for at du delte tanker og egne erfaringer både på Mammadamen.com og Twitter, og tusen takk Bente, Kristine, Pia, Alexia, Heidi, W, Latoya, Anita, Embla, Tonje, Fru Storlien for verdifulle kommentarer.

Å sette agenda med et eller flere blogginnlegg er dog vanskelig! Innlegget Kvinne, naturlig og utrydningstruet ble delt flere ganger både på Facebook og Twitter, og det betyr mye. I tillegg ble innlegget valgt som Redaksjonens utvalgte innlegg på Dagsavisens debattside Nye meninger i går. I skrivende stund ligger innlegget fortsatt på forsiden. Jeg publiserer mange av mine politiske innlegg der med håp om å skape mer oppmerksomhet og debatt omkring temaer som engasjerer meg. Jeg har planlagt flere Endangered Species-innlegg senere, men hadde lyst til å følge opp gårsdagens blogg ved å trekke frem noen kommentarer, vise at innlegget også fikk oppmerksomheten utenfor Mammadamen.com, og kanskje umiddelbart inspirere til flere blogginnlegg, kommentarer og mer debatt!

Jeg ønsker deg en fin tirsdag!

Oppdatering: Innlegget ble også publisert som hovedinnlegg på Side Blogg og Wassap.

PS Kom gjerne tilbake senere i dag. Jeg planlegger et blogginnlegg om en svært inspirerende, og kanskje annerledes, mediedame.

Kvinne, naturlig og utrydningstruet

Er den naturlige kvinnen utrydningstruet? Lever vi i et samfunn som lærer jenter og kvinner å hate egen kropp? Vi trenger en politisk og etisk debatt omkring samfunnets stadig økende opptatthet av å perfeksjonere kvinnekroppen – også i Norge!

Denne måneden arrangerer forfatter og psykoterapeut Susie Orbach Endangered Species-seminarer over hele verden. Hun ønsker en politisk og etisk debatt omkring vår kulturs stadig økende opptatthet av å perfeksjonere kvinnekroppen. Ja, takk, sier jeg, og håper at vi i Norge også kan løfte og ta den debatten mer seriøst!

 Fordi jeg fortjener det?

Er idéen om det perfekte blitt et urovekkende aspekt ved vår kultur? Jeg var 11 år, da jeg forsto at veien til lykke var lengre øyevipper og hårfrie legger. Jeg tuller! Men jeg må innrømme at jeg fra jeg begynte å få bryster, og sparte lommepengene mine for å kjøpe bodylotion fra Vita og leppestift fra Debbie, har pusset på meg selv i forsøk på å bli mer akseptabel. Jeg tenker dog at mye har endret seg siden jeg var tenåring. En studie nylig utført av Harvard University fant at kun 1% av alle vestlige kvinner er fornøyde med egen kropp; i USA bruker jenter i alderen 8-12 år totalt $40 millioner i måneden på kosmetikk og disse barna er markedet som øker mest.

Det finnes ingen fullkommen skjønnhet som ikke har
en eller annen uregelmessighet ved sine proposjoner
Francis Bacon, Sivile og moralske stykker. «Om skjønnhet»

Lever vi i et samfunn som lærer jenter og kvinner å hate egen kropp? Det vestlige samfunnet har blitt betraktelig mer kroppsfokusert de siste tiårene. Overalt bombarderes vi av bilder av perfekte kropper og budskap om produkter som hjelper oss dit. Rammene for de tilgjengelige idealene for kvinner, og menn, er innsnevret. De færreste viser seg på tv uten nyblekede tenner. Og B-kjendiser har eksemplifisert flere ganger hvor enkelt det er både å øke og redusere brystvolumet. Mote- og rosabloggerne er den nye peneste jenta i klassen, men definitivt ofte et mer krevende forbilde. Ironisk nok forsøker vi å leve opp til en fantasi, men en fantasi er per definisjon noe som ikke eksisterer.

- Store multinasjonale selskaper har for lengst tatt eierskap til skjønnhetsidealene, og kommersialiseringen av lykke og kropp er normalisert i samfunnet, mener Susie Orbach. – Idéen om det perfekte har blitt et urovekkende aspekt av samfunnet.

Hun ønsker med Endangered Species-seminarer å skape debatt og endring i samfunnets kroppfokuserte kultur, og en utvidelse av rammene for tilgjengelige feminine idealer for kvinner.

En overfladisk skjønnhetsdebatt? Jeg opplever at debatten omkring skjønnhetsidealer og kommersialisert kroppsfokus ofte er noe mange hever seg over. Men dét er en viktig debatt! Og jeg er enig med Orbach i at debatten omkring samfunnets økende opptatthet av å perfeksjonere kvinnekroppen, og kanskje også mannskroppen, bør forankres politisk og etisk.

Hva mener du? Er den naturlige kvinnen i ferd med å bli utryddet? Og hva med den naturlige mannen? Er han også i fare?

NB! Flere Endangered Species-innlegg kommer på Mammadamen.com. Neste innlegg er en anmeldelse av ungdomsromanen Uglies av Scott Westerfeld.

Ingen husmortrend allikevel!

I følge media er hjemmeværende husmor en trend i tiden, og nybakte mødre snur ryggen til karriere for å bake brød med hvite KitchenAid-maskiner. Dét bildet er misvisende!  Fulltidshusmoren er sjelden, og de færreste hjemmeværende kvinner har råd til KitchenAid.

Jeg bor i Lyckliga gatan. Her er hvite stakittgjerder, rosebusker, glade småbarn, og mødre, og fedre, som alle har høyere utdannelse; og ja, og til og med en mammablogger. Ønsker du å se hvordan en gjennomsnittlig norsk småbarnsfamilie lever, vil jeg tro gata vår er verdt et besøk. Dog skiller vi oss ut på ett felt. Du finner ingen hjemmeværende husmødre her!

I følge media har det nemlig blitt trendy å være hjemmeværende husmor, også for kvinner med lang utdannelse. Og etter flere reportasjer med kvinner som har forlatt arbeidsliv og karriere til fordel for husmorrollen, har samfunnskommentatorer og bloggere skreket høyt mot likestilling i revers og de mange hjemmeværende som skader den kvinneposisjonen vi så hardt har tilkjempet oss. Å harsellere med idealiseringen av hus og hjem; og økologisk matlaging, mammablogging, interiørtrender, hekling og strikking, rosebed og babyutstyr synes tvingende nødvendig. Men hvor er disse husmødrene har jeg undret! Er husmor blitt en trend, burde de være mange og jeg burde kjenne noen av dem. Forskning gjennomført ved Statistisk sentralbyrå (SSB) viser dog at fulltidshusmoren er en sjeldenhet.

Media genraliserer og tabloidiserer! Lite tyder på at den såkalte «husmorfamilien», med mannen som hovedforsørger og kvinnen som hjemmearbeidende, er på vei tilbake. Arbeidet til Marit Rønsen og Ragni Hege Kitterød ved SSB viser at majoriteten av norske kvinner i dag er yrkesaktive, og perioder med fulltids hjemmearbeid er gjerne bare midlertidige avbrekk fra denne situasjonen. Bare 2% av gifte eller samboende kvinner er hjemme på heltid og anser samtidig seg selv som primært hjemmearbeidende. Inkluderer man også yrkesaktive kvinner som jobber noen få timer i uka, men som ikke regner seg selv som husmødre, blir tallet 9%. Husmoren er heller ikke noe overklassefenomen slik media hevder. Hun har gjerne kort utdanning, nedsatt helse eller flere barn. Og familien har mindre å rutte med enn andre.

Kanskje trenger vi allikevel ikke å bekymre oss for en likestilling i revers da? Kanskje kan vi heller glede oss over at norske kvinner har flere valg enn kvinner i det meste av verden, både fordi vi er rike, og fordi vi har hjelp av både staten og mannen til å oppdra barn.

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

Likte du dette innlegget, liker du kanskje også:
Å kunne velge er viktig (18/2/2010)
Spekulativt om likestilling (21/1/2011)
Kommentar til Anne Bitsch’ aviskronikk Kvinner som ikke vil (25/11/2010)

(Illustrasjon: Samule Castano)

Kvinner, sosiale medier og manglende innflytelse

Kvinner dominerer i sosiale medier. Men mens menn diskuterer politikk, samfunn og digitale trender, snakker kvinner om foreldreliv, hverdagen, barna og mote på mammablogger og rosablogger. Kan kvinners dominans i sosiale medier bety økt innflytelse i samfunnet generelt, eller forsterker heller tilstedeværelsen tradisjonelle kjønnsroller? Er manglende makt og innflytelse kvinners egen feil?De siste årene har man sett en endring der kvinner dominerer  flere og flere områder på internett. Kvinner er i flertall på Facebook, vi har nesten monopol på de mest populære bloggene, og vi står for flertallet av netthandelen og bruker internett aktivt til å orientere oss om kjøp av produkter. Den teknologiske utviklingen har hovedsakelig vært drevet fremover av menn. Men fremtiden er for kvinner, og dominans er innflytelse, har jeg tenkt når jeg har lest tall om hvordan kvinner stadig regjerer mer i de nye mediene. Eller?

Mens menn i større grad synes å bruke internett til åpne politiske debatter, og å profilere seg selv og nettverksbygging, ser det ut til at kvinner heller skaper egne mer lukkede arenaer og bruker tiden der til nettbaserte barselgrupper og inspirerende venninneprat. Viktige politiske diskusjoner finner også sted på mammablogger og i kvinneforaer. Vi diskuterer likelønn, utvidet pappapermisjon, hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn og om ettåringer bør gå i barnehage. Men i ly av hverdagshistorier med rosaskjær og bilder av søte babyer tror jeg ordene som skrives og skiftes der, anses som lite viktige for andre enn kvinnene som skriver dem.

Dominans betyr ikke nødvendigvis makt og innflytelse. Og kvinnedominans synes dessuten heller ofte å være negativt for status og innflytelse. I bokbransjen for eksempel: Stadig flere kvinner velger bokfaget. Dette har ført til at menn snur ryggen til skjønnlitteraturen, og at den derfor mister status mener den danske forfatter Hanne-Vibeke Holst. Og kunstnerne, de ønsker helst at majoriteten av deres publikum, dvs. skaren av kunsthistoriestuderende, rødvinsnytende og bokslukende kvinner i alderen førti pluss, skal forsvinne, jmf. Anders Heger og kronikken Kulturmenneskene. Det er jo hyggelig det @andersheger skriver, men fører det til at kulturen blir en kulturkultur? ble jeg – kanskje betimelig – svart på Twitter i en diskusjon. Men helse- og omsorgsbransjen er kanskje det beste eksempelet? De fleste arbeiderbransjer har med fagforeninga i ryggen klart å tilkjempe seg bedre arbeidskår og bedre lønn de siste tiårene. For sykepleierne og andre i den kvinnedominerte helse- og omsorgsbransjen har dog arbeidsvilkårene blitt dårligere, og lønna er fortsatt lav.

Sosiale medier gir i dag fantastiske muligheter for meningsutveksling på agendaførende arenaer og med politikere, statsråder, og samfunnsautoriteter, og til kunnskapsdeling og nettverksbygging – for både kvinner og menn. Jeg forstår at jeg var fryktelig naiv da jeg en gang trodde at kvinnedominans i sosiale medier automatisk ville bety økt innflytelse for kvinner i samfunnet generelt! Men jeg forstår ikke hvorfor kvinnedominans automatisk synes å bety manglende status og innflytelse!

Hva mener du? Vil sosiale medier få betydning for kvinners innflytelse i samfunnet generelt, eller forsterker heller tilstedeværelsen tradisjonelle kjønnsroller? Er manglende makt og innflytelse kvinners egen feil?

(Illustrasjon: Vintageads)

NB! Mammadamebloggen er én av 12 finalister i Nettavisen Side2s kåring av Norges mest elskede blogg. Og i dag er siste mulighet for å stemme! Jeg er kåringens underdog. Og en stemme betyr definitivt mye for meg!

Å kunne velge er viktig

Norske medier har den siste tiden spekulert i om likestillingen går i revers. Men er det egentlig slik at stadig flere norske kvinner vil forsørges, og velger bort karriere? Her er to lenkeanbefalinger som setter i perspektiv og viser at nettopp valg er grunnleggende for likestilling.

Avisoverskriftene roper «For likestilling, mot feminisme», «Likestilling er blitt gammeldags» og  «Kvinner vil forsørges», og mandag denne uka arrangerte Aftenposten debatt på Litteraturhuset med spørsmålene Er det galt av kvinner å velge bort toppjobber og gjøre tradisjonelle yrkesvalg, og hvorfor ønsker mange kvinner fortsatt å bli forsørget av en mann? Jeg mener media tabloidiserer, og jeg har lyst til å anbefale to debattinnlegg fra denne uka som jeg synes setter i perspektiv:

1. Forskningsleder ved institutt for samfunnsforskning Mari Teigen skriver i et innlegg i Aftenposten 14. februar at  grunnlaget for å påstå at likestillingen er i revers er tynt. Ikke bare har (norske) kvinner rett til likestilling, de velger i økende grad likestilt, skriver hun, og viser blant annet til at kvinner som vil være hjemme på heltid og bli forsørget knapt gjenfinnes i statistikken. Teigen trekker også historiske linjer, og viser at kvinners valg knyttet til arbeidsliv og utdannelse lenge har vært i endring, og bidrar til kjønnsbalanse, men at menns valg ikke er tilsvarende endret.

2. Elin Ørjasæter var en av debattantene på Litteraturhuset, og fulgte opp med et innlegg om viktigheten av å kunne velge i et likestillingsperspektiv på E24 dagen etter. Norske kvinner har flere valg enn kvinner i det meste av verden i dag, både fordi vi er rike, og fordi vi har hjelp av både staten og mannen til å oppdra barn. Skriver hun. Enkeltmenneske har et valg, og Norge er ett av de landene der vi har flest valg, som kvinner. Det er det som er den viktige likestillingskampen og i den har norske kvinner seiret.

God fredag!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

Likte du dette innlegget, liker du kanskje også:
Spekulativt om likestilling fra 21. januar 2011
Kommentar til Anne Bitsch’ aviskronikk Kvinner som ikke vil

(Illustrasjon: frauzucker)

Trender 2011 – burka, biker og mote

Trendrapport 2011: Burka ut, bikermote, 70-talls glamour og dekkende skjerf og solbriller in.
Magasiner, og bloggosfæren, har de siste ukene florert av trend- og moterapporter for de neste 12 månedene. Og nå i februar begynner jeg å få en viss oversikt. Jeg har lært at i 2011 vil for eksempel jordas befolkning øke med én milliard, 15 millioner amerikanere vil bli eiere av et lesebrett, og i Europa vil flere kvinner bli fortalt at de ikke får lov til å bære burka offentlig. Men samtidig som Danmark, Nederland og Italia sannsynligvis vil etterfølge fransk og belgisk burkaforbud, vil europeiske motemagasiner, og bloggere, fortsette å fortelle meg at bikermote, 70-talls glamour og punk fashion er in. Og ønsker du å skjule deg, kan du bruke 60-tallstilbehør som skjerf ala Grace Kelly og store solbriller.

God helg!

Nyhetskommentaren er et fast innlegg hver fredag på Mammadamebloggen. Kommenter gjerne! Eller del nyhetssaker som har grepet deg. Eller gjort deg indignert!

(Illustrasjon: Julie Morstad)