Stikkordarkiv: barnehage

Brennhete barnehager og tomme gater

Skrevet av
17

I 2012 er de fleste gater tomme for barn på dagtid. Selv blant ettåringene går sju av ti i barnehagen. Vi har derfor vært heldige her i gata vår. Treåringen er en del hjemme fra barnehagen. Og det har nabojenta på fire ofte også vært. Men denne uka flytter de naboene våre. Nå er det bare oss, han som jobber nattevakt og han som ofte har hjemmekontor her før halv fem.

Her ser du gata vår sommeren 2011

Da jeg ble født for snart 40 år siden, gikk tre prosent av barn mellom tre og seks år i barnehage. Nå er tallet langt over 90 prosent. Barnehage er brennhett tema. Jeg har ofte lyst til å si at

Jeg tenker det er viktig å gi barn kontroll over egen hverdag. Treåringen vår får lov til å ta det rolig, og velge å være hjemme hvis han er litt sliten eller har lyst. Og så tror jeg at mamma eller pappa i nærheten betyr noe. At det er en trygghet med foreldrene som den voksenpersonen som er mest tilstede i løpet av dagen.

Men da vil nok mange foreldre oppleve det som angrep på egne valg. Og det er kanskje forståelig … . Jeg har ingen intensjon eller ønske om å dømme. Og vet absolutt at ikke alle er like heldige som oss. Derfor sier jeg ikke det så ofte. Eller jeg legger kjapt til at

Det er selvfølgelig mye positivt med barnehage. Blant annet har det vært viktig for kvinners yrkesdeltakelse. Og med tomme gater, er det jo i dag barnas lekemuligheter på dagtid. Klart det er morsomt med leikekamerater å dra på biblioteket, bake pepperkaker, ake og finne på ting med.

Barnehage er en viktig diskusjon. Det handler om barna våre. Temaet debatteres i media med jevne mellomrom. Kanskje starter det med at noen stiller spørsmål a al det Simen Tvetereid gjorde med boka Hva skal vi med barna (2008):

Hva sier det om vårt samfunns verdier når det mest ambisiøse målet i familiepolitikken er å skille ettåringer fra foreldrene sine store deler av dagen?

Det er uten tvil et interessant spørsmål. Det ender allikevel kjapt med at alle er enige om at barnehage er veldig positivt for likestillingen og ihvertfall ikke er negativt for barna. Men har du tenkt på at det siden nittitallet er en liten revolusjon som har funnet sted? Og, det handler om barna våre.

Jeg kjenner jeg er trist for at naboene våre flytter. Her er plutselig så tomt.

 

Barnehage uansett?

Skrevet av
33

Å sende storebroren i barnehagen hver dag når jeg allikevel er hjemme med lillebroren gir meg skikkelig dårlig samvittighet. Samtidig føler jeg det er vanskelig å gjøre noe annet i år 2011. Men jeg undrer! Er samfunnet, og barna og familien, alltid best tjent med at barnehagen tar så stort ansvar for barna våre og deres utvikling?

  Overgangen fra familieliv og ferieliv kan definitiv bli stor for barna!

Storebror var tilbake i barnehagen forrige uke. Og stor stas var det å møte Victoria igjen. Victoria er bestevenninna gjennom tykt og tynt, og dytt og klemmer. Hun er forøvrig ei bestemt lita dame. For eksempel måtte den gjeve matboksen med Kaptein Sabeltann plutselig utgå. Victoria synes nemlig den er vel skummel. Men selv om Victoria er der, er det allikevel innimellom tungt å være i barnehagen. Noen dager vil han helst være hjemme, treåringen min. Jeg får dårlig samvittighet da. Jeg er jo hjemme her nå med babyen uansett. Burde ikke storebror egentlig være her sammen med oss? Ja, så blir storebror hjemme også. Samvittigheten forblir dog like dårlig. For når lillegutten blir avbrutt i ammingen for tredje gang fordi broren vil ha mer mat, noe å drikke og hjelp med å åpne ett eller annet, da er det ikke så godt å være baby heller. Men de klarte det jo før, tenker jeg. Og følelsen av utilstrekkeligheten som mamma stiger bratt.

Nei, jeg synes ikke det er så lett å sende treåringen min i barnehagen når jeg er hjemme. Og jeg tenker ofte på hvor fort og plutselig samfunnet har endret seg til at alle barn skal i barnehage. Ihvertfall når de har blitt tre år, og dét uansett om mammaer eller pappaer er hjemme. Ja, jeg vet at han har det fint i barnehagen. Han får leke med barna i gata, som ikke er i gata lenger fordi de må i barnehagen, og han får være med på ting jeg ikke kan gjøre med ham akkurat nå på grunn av babyen. Ikke minst er det også mye større sannsynlighet for at han ligger på samme utviklingsnivå som jevnaldrende når han begynner på skolen. Dét er viktig! En fordel er jo klart også at babyen kan få min fulle oppmerksomhet, akkurat som storebroren fikk da han var baby.

Det er altså mange gode grunner til å gå i barnehagen! Men jeg er altså allikevel ikke helt overbevist om at samfunnet, og familien og barna, alltid er best tjent med å la barnehagen ta stadig større ansvar for barns utvikling. Jeg kunne gjerne tenkt meg en debatt omkring institusjonaliseringen av samfunnet og barna våre!

Hva tenker du om dette?

(Foto: Mammadamen)

Fredag = mi nyhetsuke 45

Skrevet av
6

Å finne nyhetssaker som passer inn i Mammadamebloggens Mi nyhetsuke denne fredagen har ikke vært så enkelt, synes jeg. Kommende kommunale velferdskutt, G20-toppmøtet i Seoul, politiske utspill fra Carl I. Hagen om at barnefamiliene har det altfor godt som det er og at det er på tide å satse på de eldre, og den tragiske og foruroligende E.coli-smitte-saken formidles mye bedre i tradisjonelle medier enn på denne bloggen, eventuelt lar jeg de ligge foreløpig. Jeg endte så med disse tre sakene:

Blir Aung San Suu Kyi løslatt i morgen? Demokratiforkjemperen og nobelprisvinneren har sittet i husarrest i Burma siden 1989. Flere medier, både nasjonale og internasjonale, har i dag uttalt at hun løslates fra husarresten i morgen. Jeg synes Suu Kyis historie og hvordan hun har ofret alt for landet sitt er fascinerende. Hun traff ektemannen sin da hun studerte i England på 60-tallet, og fikk to sønner med ham. Familien bodde sammen i London til hun i 1988 reiste fra dem, og tilbake til Burma for å pleie sin syke mor. Da ektemannen Michael Aris ble kreftsyk i 1997, valgte hun å bli i Burma fordi militærjuntaen gjorde det klart at hun ikke ville få komme tilbake hvis hun reiste til ektemannen og de to sønnene i Storbritannia. I 1999 døde ektemannen. Hennes to sønner bor fortsatt i Storbritannia. Les mer om løslatelsen på nrk!

Litterær bloggsalong – I slutten av oktober inviterte Litteraturhuset til bloggsalong med debatt omkring bokbloggere versus litteraturkritikerne og bokanmeldere i tradisjonelle medier. Debatten har siden fortsatt i sosiale medier, og torsdag kveld møtte litteraturkritiker Knut Hoem bloggeren Virrvarr og Bokdama i Bok i P2. Kanskje ikke en nyhet, men jeg velger å inkludere saken her fordi jeg synes dette er med på å vise bloggosfæren på en seriøs og positiv måte. Samtidig har saken fått frem omfanget og mangfoldet i bloggosfæren. Bokdama oppsummerer forøvrig bloggsalongen godt her, og lenker også til mange interessante bokbloggere.

Makstid i barnehage – Antall barn som er over 40 timer i uka i barnehagen er nesten doblet på sju år (kilde: SSB). Forrige uke vedtok Kristiansand kommune makstid (40 timer/uke) for barn i barnehage. Bergen vurderer også makstid.- Dette handler om foreldres valgfrihet, sier Marte Mjøs Persen, nestleder i Arbeiderpartiet i Bergen. Og mener dette vil føre kvinnene (jmf. lavere lønn og hvem som mest sannsynlig vil jobbe mindre) tilbake til kjøkkenbenken. Dette handler om barna våre. Sier jeg. Ja, barnehagedebatten og likelønnsdebatten angår hverandre. Men en rekke andre politiske tiltak er også viktige for likelønn. Og barn i barnehage trenger, og ikke minst fortjener, en egen debatt. Forøvrig synes jeg makstid er en god idé. Jeg ønsker denne debatten velkommen, men er uenig i et påbud.

Jeg ønsker deg en god fredag! Og håper du tar deg tid til å dele en eller flere nyhetssaker du har bitt deg merke i.

(Illustrasjon: Doortje)

Et eget liv

Skrevet av
Svar

I dag har vi vært på avslutning i barnehagen. Jeg oppdaget at prinsen er stor nok til å bruke sklia på egen hånd. Og at han liker å se på bussene som kjører forbi. Jeg visste ikke det. Jeg tenker på at det er rart at han har et eget liv uten meg. Han er jo bare to år.  Og jeg tror at han syntes det var rart at mamma og pappa var med i barnehagen. Kanskje ble han litt usikker fordi de to delene av livet hans møttes? Da alle barna skulle synge, ble han så plutselig sjenert, og ville sitte på fanget mitt istedet.

Mitt bidrag til festen var forøvrig ei sjokoladekake som jeg hadde dekket med bamsemums og seigmenn for å skjule hvor merkelig og skeiv den egentlig var. Jeg kan ikke bake. Men jeg skjønner at jeg må lære. Hvis ikke vil kakemaratonen de neste årene bli veldig dyr. Planen min er å øve på ei kake. Jeg skal øve så mye at jeg blir skikkelig god på den ene kaka. Jeg har tro på at øvelse gjør mester. Browniesmester, tenker jeg!

(Foto: Mammadamen)

—

Ting endrer seg!

Skrevet av
Svar
God morgen! Ting endrer seg. I går morges, for eksempel, da ble Prinsen rasende fordi han trodde at Pappa skulle dra avgårde uten ham. Pappaen gikk bare ut for å starte bilen, han. Men Prinsen gråt. Skulle han ikke kjøres til barnehagen? Han hadde dog et strålende smil, den Prinsen, da han ti minutter senere vinket hadet til Mamma fra Pappas arm.

Hmm, Mammaen vurderer å benytte anledningen.

(Foto: Mike Bailey)

En mms fra barnehagen

Skrevet av
Svar

Jeg fikk en mms fra barnehagen i dag.

Det må være et bilde der han smiler, tenkte jeg. De sender meg et bilde for å vise at han har det fint. Selvfølgelig er det et bilde der han smiler. Selvfølgelig! Men hvordan smiler han, tenkte jeg.

Fjonene hans var gjennomsiktige i sola, og blåste litt i vinden. Han sto oppreist, og holdt seg fast i en trehjulsykkel. Og han smilte så strålende. Han så rett inn i kameraet. Øynene hans lyste.

Mammadamer har jo lov til å gråte litt på jobb.

(Illustrasjon: KatHannah)

Med T.Rex på trøya

Skrevet av
Svar

I dag hadde han første dag i barnehagen. Engstelig var jeg. For prinsen, tross ganske tøff, og med en tyrannosaurus rex på trøya, er jo bare 11 måneder. Og han liker best å sitte på hofta mi.

Men i barnehagen glemte han mammaen. Han krabbet, og stabbet, med godt grep i bordkanter, omkring på oppdagelsesferd. Han sa Hei mange ganger til Herman, Daniel, Viktoria og Julia. Han stupte ut på den blå madrassen!

I morgen skal vi tilbake for mer barnehagetilvenning. Jeg har lagt klar trøya med dødningshode. Og håper at, tross ganske liten, den prinsen min, går dette fint, også når jeg da sier Hadet, og blir borte et par timer.

Lurer du på hva prinsen hadde med av utstyr til barnehagen? Her er innholdet i sekken hans:

  • bleier
  • regndress,
  • håndkle og klut
  • parkdress
  • et klesskift
  • regndress
  • gummistøvler
  • sandaler
  • ekstra sokker
  • dyne

(Foto: Dinosaur World)

Om sosiale medier og å miste kontrollen

Skrevet av
Svar

Twitter og andre sosiale medier gjør veien kortere til våre folkevalgte representanter, og andre politikere. I dag skrev Bård Vegar Solhjell bokstavelig talt historie da han testet ut digital spørretime via Twitter og sin blogg.

Solhjells spørretime ble en suksess. Totalt kreerte seansen 251 innlegg, inkludert Solhjells svar og kommentarer. Jeg deltok selv i den historiske begivenheten med spørsmål vedrørende barnehage og ettåringer, blant annet: Hvordan vil Regjeringen kvalitetssikre barnehageinnholdet for ettåringene?

Og Solhjell svarte etter kort tid:
Mammadammen: – Om ein månads tid legg eg fram ei stortingsmelding om kvalitet i barnehage. Der har vi eit særleg fokus på dei yngste barna. Eg kan m.a avsløre at vi må ha meir forsking omkring dette. Meldinga går i tillegg inn på betre kvalitetssikring av barnehagane (også dei yngste), men eg kan ikkje avsløre nøyaktig kva vi gjer framlegg omn enno.
- Det er ikkje eit eige mål at 1-åringar skal gå i barnehage. Men det er eit mål at foreldre skal ha ein barenhageplass dersom dei ønskjer det. Vi har no omfattande kunnskap om at det heilt ned i 18-36 mnd alder er mange positive sider ved å gå i barnehage. Vi veit for lite om dei alle yngste, men det er inga fagleg støtte for at det er negativt. Men: Ungar er ulike, og treng ulike tilbod. Foreldre må vurdere kva som er best for sitt barn!

(Les forøvrig om Foredlingsutvalgets utredelse av økonomiske forskjeller og barnehage i Dagbladet!)

Kunnskapsministeren har tidligere uttalt at Politikk skjer i massemediene der det er enkelt å nå mange mennesker. I sosiale medier på internett skjer det motsatte. Sosiale medier gjør det lettere for mange å nå hverandre, og for mange å nå den ene. Politikerne bør bruke sosiale medier hvis de ønsker dialog fremfor monolog.

Sosiale medier gjør det enklere å delta og påvirke, ikke bare å motta informasjon. Jeg mener at sosiale medier slik er med på å underbygge demokratiet. Ved å delta i Solhjells spørretime via Twitter var jeg med mine spørsmål selv med på å bestemme og produsere innholdet. Solhjell ga avkall på kontroll. Spørsmålene ble publisert direkte. Og han svarte fortløpende. Kanskje hadde han rådgivere ved siden av seg, men tid og rom var låst. Hvis jeg ville kunne jeg ha brukt seansen til i større grad å påvirke og sette agenda, alene eller i samarbeid med flere.

Evnen til å gi avkall på kontroll og åpenhet vil være avgjørende for bedrifters suksess skriver Jeff Jarvis i sin bok «What Would Google Do». Jarvis underviser ved New York Graduate School of Journalism, skriver i The Guardian om sosiale medier og er forfatter av en av de mest populære og respekterte blogger om internett og medier: Buzzmachine.com. I «What Would Google Do» uttaler han også at plattformer og nettverk der kunder og forbindelser kan koble seg opp mot hverandre og kommunisere interesser og behov, vil erstatte bedrifters og organisasjoners informative nettsider. Kundene har makt til å bestemme og kontrollere. Det beste bedriftene kan gjøre, er å invitere brukerne til å være med å forme deres merkevarers fremtid.

Jarvis snakker hovedsakelig om markedsføring og kommunikasjon mot kunder i sin bok, men jeg tenker at dette er i teorien like aktuelt for et politisk partis målgruppe, slik Solhjell i dag eksemplifiserte.

Bård Vegar avsluttet dagens seanse med:
Dette var heilt texas, hadde ikkje trudd det skulle vere så mange spørsmål.
Sorry, men eg kom altså ikkje lenger enn til klokka 1.35. Over halvparten av spørsmåla ligg ubesvart.

Vi går gjennom alle desse, så skal eg kome attende og svare på ein del hovedtema som eg ikkje har dekka. Spørsmål og svar vil og bli lagt ut på SV sine nettsider www.sv.no

Eg kjem også tilbake om nokre dagar for å be dokke evaluere dette eksperimentet, og kome med framlegg om forbetringar. Eksperimentet blir nok gjentatt, så mykje kan eg seie.

Sonitus anbefaler dette innlegget!

Solhjells spørretime: Mine spørsmål

Skrevet av
Svar

I morgen vil Bård Vegar Solhjell teste ut digital spørretime. Hver onsdag formiddag stiller medlemmene av Regjeringen til den tradisjonelle spørretimen i Stortinget for å besvare kritiske spørsmål. Kunnskapsministeren invitasjon, og gjennomføringen av denne digitale spørretimen er historisk.

Fra klokken ett tar han i mot spørsmål på bloggen sin og på twitter. Og mellom klokka to og tre kan alle som ønsker følge spørretimen på hans blogg. Ønsker du å stille spørsmål, kan du gjøre det på hans blogg eller ved klikke inn på www.twitter.com/bardvegar og sende spørsmål med hashtag #spørSolhjell.

Den lille prinsen er ett år til høsten. Han har fått barnehageplass (tross avslag først). Jeg er dog usikker på om barnehage er riktig for en ettåring. Jeg takker Ja til Solhjells invitasjon, og vil stille noen spørsmål om ettåringer og barnehage, blant annet:

  • Hvorfor er ettåringer i barnehage et satsningsområde for Regjeringen?
  • Hvordan vil Regjeringen kvalitetssikre barnehageinnholdet for ettåringene?
  • Regjeringen har uttalt at den lovfestede retten til barnehageplass fra barna fyller ett år vil bidra til å nå overordnede mål i samfunnet, blant annet å styrke barns oppvekstvilkår, styrke Norge som kunnskapsnasjon, utjevne sosiale ulikheter og forebygge diskriminering. Men hvordan kan Regjeringen vite at barnehage for ettåringer bidrar til å nå disse målene når det finnes så lite forskning rundt dette fra norske forhold?

Får jeg svar, vil jeg selvfølgelig publisere dem her. Solhjell understreker dog at den digitale spørretimen er et eksperiment. Jeg synes uansett at det er bra at kunnskapsministeren eksperimenterer digitalt.

VG har også skrevet om den historiske spørretimen, her.

En politisk skandale?

Skrevet av
Svar

Avslag på søknad om barnehageplass tross lovfestet rett, og mangelen på barnehageplasser har vært en viktig sak i media denne uka. Dessverre har vinklingen hovedsakelig vært på foreldres problemer med hensyn til arbeid, og hvordan kommunene skal unngå søksmål som følge av mammaenes og pappaenes tapte arbeidsfortjeneste.

Kommunen jeg bor i mangler 30 barnehageplasser. Barnehagesjef, ordfører, rådmann og oppvekstsjef har alle uttalt til lokalavisa at dette skal vi løse. Flott! Men så henviser de til ledige lokaler og uteareal som kan godkjennes som naturbarnehage, og sier ingenting om hvem som skal arbeide der. Barnehager skapes ikke av ledige lokaler, men av pedagogisk utdannede mennesker.

Nå viser nye tall fra kommunene at 4.400 barnehagestyrere og pedagogiske ledere ikke er fagutdannet. Og at stadig flere barnehageledere får fritak fra kravet om utdanning. Så mange som 40.000 barn står uten et fullverdig barnehagetilbud viser tall fra Utdanningsforbundet.

Regjeringen har innført en lovbestemt rett til barnehageplass. Og de har uttalt at den lovfestede retten er et viktig virkemiddel for å bidra til at andre overordnede mål i samfunnet, som Regjeringen har satt seg, skal nås. Disse målene er blant annet å gi barn gode oppvekstvilkår, styrke Norge som kunnskapsnasjon, bidra til å utjevne sosiale forskjeller og til å forebygge diskriminering og mobbing.

Hvorfor har ikke Regjeringen lagt bedre til rette for at kommunene skal kunne tilby barnehageplasser med kvalitet? Er den lovfestede retten til barnehageplass på vei til å bli en politisk skandale? Retorikk gir ingen barnehageplass!

Jeg smisker og maser!

Skrevet av
Svar

Forrige uke ringte jeg. I dag fulgte jeg opp med e-post. Jeg har smisket. Og utlevert meg selv, og familien.

Ønsker du barnehageplass, bør du ikke sitte på gjerdet. Mas! Ring aktuelle barnehager. Smisk! Presenter deg selv og den flotte familien din. Send e-post. Og ring igjen!

Finn ut hvilke barnehager som kanskje vil ha ledige plasser. Ring disse barnehagene. Og smisk. Endre søknaden din, og prioriter barnehagene som har ledige plasser.

Bruk nettverket ditt. Kanskje har du venner eller bekjente som arbeider i barnehage. Eller kjenner noen som gjør. Kanskje arbeider tanta de i en barnehage og kjenner barnehagesjefen.

Gjør deg synlig i media. I lokalavisa, på radio og TV. Skriv leserinnlegg, om du ikke er interessant nok som intervjueobjekt.

Siden mitt barn har lovbestemt rett til barnehageplass, burde jo dette være overflødig. Men tross dét, og tross at barnehagenens innhold og kvalitet er lovregulert, stoler jeg ikke på kommunen. Å få tildelt en barnehageplass er en oppgave for foreldre med tid og overskudd. Det er en oppgave for ressursterke foreldrene med et nettverk.

På TV for å snakke om barnehage?

Skrevet av
Svar

NRK Distriktsnyheter ønsker å intervjue meg. Fordi vi har fått avslag på søknad om barnehageplass.

1. januar 2009 er datoen som markerte innføringen av lovfestet rett til barnehageplass til barn under opplæringspliktig alder. Kommunen har etter barnehageloven plikt til å gi barnehageplass til rettighetsbarn. Rettighetsbarn er de som fyller ett år innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass.

I kommunen der vi bor er det mange rettighetsbarn som ikke har fått barnehageplass. Jeg ble intervjuet av lokalavisa på mandag. Min sønn er ett av rettighetsbarna som har fått avslag. Vi kapret forsiden på lokalavisas tirsdagsutgave. Barnehagesjefen svarte i samme utgave at Dette skal vi finne en løsning på.

På torsdag uttalte jeg meg til Østlandssendingen. Kanskje hører du meg på radioen din i morgen. Jeg håper jeg er klippet slik at du hører meg si Jeg er bekymret for løsningen kommunen velger for å dekke mangelen på barnehageplasser. Og Jeg er engstelig for at løsningen kan forringe kvaliteten på barnehagene her i kommunen. Du hører meg nok helt sikkert si at Jeg synes det er hårreisende at kommunen sender et brev der de varsler sitt eget lovbrudd.

Norske barnehager har generelt god kvalitet. Regjeringen har uttalt at den lovfestede retten til barnehageplass er et viktig virkemiddel for å bidra til at andre overordnede mål i samfunnet, som Regjeringen har satt seg, skal nås. Disse målene er blant annet å gi barn gode oppvekstvilkår, styrke Norge som kunnskapsnasjon, bidra til å utjevne sosiale forskjeller og til å forebygge diskriminering og mobbing.

Å øke kommunens barnehageareal alene er ikke et tiltak for å nå disse målene. Hvis ikke andre tiltak iverksettes samtidig forringer dette kvaliteten på barnehagene. For de minste barna – ettåringene – er det svært viktig at antall barn per ansatt ikke økes. Disse barna har først og fremst behov for omsorg og trygghet, et fang å sitte på og muligheten til å knytte seg til én person.

– Min sønn er ett år i august. Jeg sender ham ikke fra meg hvis jeg ikke er trygg på barnehagen, sa jeg til lokalavisa.

Jeg er bekymret! Hvordan vil løsningen på manglende barnehageplasser påvirke kvaliteten på barnehagene – i kommunen jeg bor, i nabokommunene og i hele landet. Og hvordan vil en eventuelt redusert kvalitet av norske barnehager påvirke de overordnede målene Regjeringen har utpekt i forbindelse med den lovfestede retten – i dag, når barna våre begynner på skolen og når de blir voksne?

Jeg er glad for at jeg gjennom lokalavisa og NRK Radio har fått satt søkelyset på denne saken. For min sønn vil jeg forfølge hvordan vår kommune velger å løse plassmangelen – inn i kommunestyret om nødvendig. Og han skal uansett ikke i barnehage hvis det ikke føles riktig. Foreløpig har jeg ikke tatt en avgjørelse på om jeg ønsker å stille i NRKs Distriktsnyheter.

Les mer om dine rettigheter vedrørende barnehageplass på Utdanningsforbundets nettsider.