I 2012 er de fleste gater tomme for barn på dagtid. Selv blant ettåringene går sju av ti i barnehagen. Vi har derfor vært heldige her i gata vår. Treåringen er en del hjemme fra barnehagen. Og det har nabojenta på fire ofte også vært. Men denne uka flytter de naboene våre. Nå er det bare oss, han som jobber nattevakt og han som ofte har hjemmekontor her før halv fem.
Da jeg ble født for snart 40 år siden, gikk tre prosent av barn mellom tre og seks år i barnehage. Nå er tallet langt over 90 prosent. Barnehage er brennhett tema. Jeg har ofte lyst til å si at
Jeg tenker det er viktig å gi barn kontroll over egen hverdag. Treåringen vår får lov til å ta det rolig, og velge å være hjemme hvis han er litt sliten eller har lyst. Og så tror jeg at mamma eller pappa i nærheten betyr noe. At det er en trygghet med foreldrene som den voksenpersonen som er mest tilstede i løpet av dagen.
Men da vil nok mange foreldre oppleve det som angrep på egne valg. Og det er kanskje forståelig … . Jeg har ingen intensjon eller ønske om å dømme. Og vet absolutt at ikke alle er like heldige som oss. Derfor sier jeg ikke det så ofte. Eller jeg legger kjapt til at
Det er selvfølgelig mye positivt med barnehage. Blant annet har det vært viktig for kvinners yrkesdeltakelse. Og med tomme gater, er det jo i dag barnas lekemuligheter på dagtid. Klart det er morsomt med leikekamerater å dra på biblioteket, bake pepperkaker, ake og finne på ting med.
Barnehage er en viktig diskusjon. Det handler om barna våre. Temaet debatteres i media med jevne mellomrom. Kanskje starter det med at noen stiller spørsmål a al det Simen Tvetereid gjorde med boka Hva skal vi med barna (2008):
Hva sier det om vårt samfunns verdier når det mest ambisiøse målet i familiepolitikken er å skille ettåringer fra foreldrene sine store deler av dagen?
Det er uten tvil et interessant spørsmål. Det ender allikevel kjapt med at alle er enige om at barnehage er veldig positivt for likestillingen og ihvertfall ikke er negativt for barna. Men har du tenkt på at det siden nittitallet er en liten revolusjon som har funnet sted? Og, det handler om barna våre.
Jeg kjenner jeg er trist for at naboene våre flytter. Her er plutselig så tomt.










