Da jeg var liten hadde venninnene mine og jeg ofte lange samtaler om hvordan vi trodde livene våre ville arte seg i år 2000. År 2000 var dog en evighet inn i fremtida, og mye ville garantert skje før da, forsto jeg. Jeg var usikker i mine spådommer. Sterkt påvirket av tv-serier som Majka – jenta frå verdsrommet, Philip Newths Ettersøkt: Roboten Matilda, sci-fi-filmer og andre fremtidsscenarier følte jeg at jeg like gjerne kunne bli en robot som ei voksen dame. Det eneste jeg var sikker på var at jeg ville fylle 26 år hvis jeg fortsatt levde i år 2000.
Når denne uka er over har jeg fylt 37 år. Hvis jeg tenker til året 2000 nå, er jeg først og fremst glad for at jeg det året ennå ikke hadde blitt en robot; og så er spesielt glad fordi jeg allerede hadde truffet mannen i mitt liv; og fordi jeg hadde gjort ferdig utdannelsen min og akkurat begynt i en spennende jobb i redde-verden-bransjen. Men, tenker jeg, tross at mye skjedde før år 2000, skjedde viktigere ting etter. For det er de siste 11 årene jeg har reist jorda rundt på ett år, fått barn, blitt fridd til, oppdaget at jobb bare er en liten del av livet, skjønt hva lykke er og blitt gravid for andre gang. Hurra! Jeg er altså ennå ikke en robot.
PS Tross at jeg har alt jeg trenger har jeg laget ei ønskeliste (illustrasjonen øverst) til bruk for familie og venner. Og så planlegger jeg for anledningen en give away på Mammadamebloggen for både nye og gamle blogglesere. Klikk for eksempel Liker på Facebook-siden min for å følge med for mer informasjon!
















