I dag har vi …

hatt den beste vårdagen hittil i år. Og den har vi brukt til

  • årets første sykkeltur
  • årets tredje babytriketur
  • piknik på terrassen
  • å hilse på de andre i nabolaget som også har barnehagefri
  • modelleiring ved kjøkkenbordet og jobbing i sofaen
  • å spise is til middag (jeg tuller ikke)

Sånn kan det være på en mandag!

Ps Har du forresten fått med deg mammabloggseminaret som arrangeres i april? Jeg skal holde et miniforedrag – om trivialiteter og samfunnsengasjement i mammabloggosfæren. Mer om det kommer.

 

Om å løpe ut med brødskiva i hånda

Jeg liker ikke å tenke på det, men jeg har skjønt at barn vokser opp fort. Om bare et kosmisk blink, kan gutta mine løpe ut døra med brødskiva i hånda for å spille fotball på løkka. Og i neste øyeblikk har jeg plutselig to tenåringsgutter som bruker lenger tid på badet enn meg, og glemmer det svette treningstøyet på gulvet. Og så kommer militæret, og studier.

Jeg får så vondt i magen når jeg tenker på hvor stille det skal bli her da. Jeg kommer vel til å angre på at jeg i mars 2012 kjeftet på eldstegutten fordi han sa bæsjemamma, og felle tårer over minnet om to knapt synlige fortenner jeg engang lo så godt av. Jeg tenker det lureste er å løpe ut akkurat nå og lage snøengler sammen av den kjipe snøen som kom, hoppe i senga før leggetid i kveld og plante det familietreet så snart gresset er grønt! Sånn må det bli.

God fredag fra Karianne!

 

Gratulerer med kvinnedagen!

Jeg startet dagen med å lese Klassekampens 8. mars dokument med tittelen Den store bakrusen. Spørsmålet er Druknet kvinnefrigjøringen i likestillingen? Her trekkes historien tilbake til 1970-tallsfeministene og viser at de faktisk drømte om mer enn pappaperm og kvinnekvotering til styrerommene. Anbefales! Les også Maddam-jentenes kronikk i samme avis: Cupcakes eller likestilling?

Gjennom Mammadamebloggen og den siste tiden også i debatter i virkeligheten, har jeg virkelig fått mulighet til å fronte den likestillingspolitikken jeg tror på. Jeg setter stor pris på det. Det føles befriende å ta med meg det jeg har skrevet og fått oppmerksomhet for her i den virtuelle verden ut i den virkelige verden. Samtidig er det nifst.

Dette bildet betyr mye for meg. Her er det ti måneder siden ble mamma, og fikk mitt første barn.

Det er så viktig for meg å være med på å skape det nyanserte bildet jeg mener både mødre, og kvinner generelt, og, ja, også husmorbloggerne fortjener, og som er et viktig grunnlag for en god likestillingspolitikk. Takker man ja til debatt, må man også ta det ansvaret. Og ja, jeg ønsker det fordi jeg har håp om å påvirke den videre likestillingskampen. Kommentarer her på bloggen, innlegg på andre blogger og diskusjoner på Facebook og Twitter betyr sånn sett enormt mye for meg. Kommentarene på innlegget om den trange karrieredrakta, for eksempel, jeg har selvfølgelig lest alle sammen, og mange har fått meg til å tenke om igjen, til å se ting fra en annen vinkel og utvidet perspektivet.

Så, gratulerer med kvinnedagen til alle nye og dere trofaste leserne av Mammadamebloggen! Og tusen takk for alle kommentarer, perspektivgivende debatter, virtuelt høylytte diskusjoner og ikke minst også for at dere deler av det gode i livet.

Mulig jeg kansje høres litt pompøs ut her, men jeg er virkelig glad for alle de gode diskusjonene og debattene denne bloggen har brakt meg inn i!

Hurra for kvinnedagen!

 

Om cupcakesdebatten

I går var jeg altså og debatterte likestilling anno 2012, blogging, cupcakes og husmorbloggene på Blindern under feminismeuka. Det vet jo dere som følger denne bloggen fast.

Jeg møtte forfatter og journalist Marta Breen og sosiolog og forfatter Hannah Helseth. Kvinnefront med cupcakes og dyp utringning – Feminisme? var tittelen på debatten. Jeg bestemte meg for å fokusere spesielt på to ting.

Først og fremst var det viktig for meg å få sagt at for å oppnå en levedyktig likestilling – både i et likestillingsperspektiv og i et større samfunnsperspektiv – må vi nyansere. Likestillingskampen har gitt kvinner makt og deltakelse på områder tidligere forbeholdt menn, og omvendt. Det er bra. Men på veien dit har et av virkemidlene vært å nedgradere tradisjonelt kvinnearbeid, inkludert alt fra dovasken, til å skape familiekos med cupcakes og passe egne barn. Og barna, de er så godt som utelatt i debatten. Ja, det ble mye mer, men dette er essensen i det jeg sa.

Og så er det selvfølgelig dette med cupcakes og de fæle husmorbloggerne, du veit. Enten er vi bloggere unge og rosa, les dumme og narsisistiske,  ellers så er vi husmødre som elsker å bake og vise frem cupcakesene våre. Sånn er det ikke – ihvertfall er det ikke hele bildet. Og det er viktig for meg å opplyse om.

Ja, en stor del av den kvinnelige delen av bloggosfæren består av mammaer. Men dette er ikke kvinner som ønsker å realisere seg som supermammaer. Tvertimot. Det er høyt utdannede kvinner som har fullt opp med jobb og familie som bruker bloggen som en sosial frisone i en hekstisk hverdag. Bloggen er et sted de deler det gode i livet sitt, og et sted de deler meninger, tanker og erfringer med familie og diskuterer dette med andre. Ikke sant?

Det ble en god og nyansert debatt. Og så utrolig gøy det var å være med! Marta og Hannah er to smarte damer med mye kunnskap. Jeg ble også glad for at jeg fikk hilse på Malin fra Maddam, Ellen Roberg-Askim, Ingvild Tennfjord, Suzanne Kaluza og Marie Nord. Dette er damer jeg har blitt kjent med på nettet, og som jeg synes er skikkelig bra damer. Veldig gøy å møte dem i virkeligheten!

Det blir ny debattdektakelse for meg den 16. mars. Da feirer feministbloggerne Maddam ett år, og inviterer til debatt om hvordan blogging om aktuelle samfunnstema har utviklet seg de siste årene, om kvinners og menns bruk og mer. Bli gjerne med!

Ps Jeg burde jo selvfølgelig ha tatt noen bilder. Jeg lover at det blir det fra den 16.

Det vanskelige her og nå

Å drive for seg selv, slik jeg gjør nå, har mye bra, men har også mange utfordringer. Hjemmekontor, for eksempel, gir en enorm fleksibilitet, som er gull verdt for en småbarnsforelder. Tiden er dog like knapp. Og kveldene blir, paradoksalt nok, lange. Dessuten, fleksibiliteten går begge veier. Noen dager blir det jobbing i stua, mens barna leiker. Og det blir plutselig avbrytelser for å leike litt, tørke ei bæsjerumpe og for å se på små underfundigheter. Det er så fint, også. Og jeg er glad for at jeg har mulighet til å ha det slik. Men det er klart utfordrende å bytte fokus fra bæsj via hodefoting til skribentvirksomheter og tilbake igjen – hvert 5. minutt. I jobbverdenen kan det kanskje sammenlignes mest med å lede en avdeling kreative i innspurtsfasen mens du selv må fullføre årsregnskapet før dagens utgang.

Uansett, å være tilstede her og nå er enormt viktig for meg. Denne uka har pappaen vinterferie. Det er godt å få mer tid på det egentlige hjemmekontoret, lukke den døra og ha full konsentrasjon på en ting. Etter hvert er planen å bli en del av et kontorfellesskap. Men akkurat nå er det viktigste for meg å være her, og øve på ekstremvarianten av her og nå med to verdensmestere på området. Kompetansen jeg tilegner meg burde egentlig plassere meg i prosjektledereliten … .

God onsdag fra Karianne!

 

Søndagsønsker

Jeg hører vannet sildre fra taket, kjenner vinterskoene er tunge mot asfalten, og jeg svetter under jakka. Jeg er uten vanter, og har fingrene i kryss. Jeg ønsker meg nye sneakers, og vil bruke dem i morgen. Ikke mer snø nå, kjære dagbok!

Ps Bildene er fra søndagsturen vår i dag.

 

I Kamille Mor&Barn

Tidlig i januar var Kamille Mor&Barn hjemme hos oss, og intervjuet meg om Mammadamen, mitt nystartede firma , bloggetrender og mer. Jeg trodde ikke saken skulle komme før i april. Men i går fikk jeg plutselig meldinger på Twitter og Facebook om fin reportasje om oss i nummeret som er ute denne uka. Jeg har jo ikke fått lest selv ennå, så jeg er veldig spent! Her er noen av bildene flinke fotograf Gry Bruseth Traaen tok av oss. Jeg er sikker på at Kamille har fått med noen herlige bilder av treåringen i Spiderman-drakt også! Haha! Til stor begeistring for fotograf Gry og journalist Hilde prøvde han å klatre opp bokhylla du ser i bakgrunnen.

God torsdag fra Karianne!

Jeg venter litt til

Siden det er bursdagen min i dag, venter jeg litt med å starte dagen. Den omtenksomme mannen min kjøpte med siste nummer av herlige Tank Magazine og Monocle fra England. Og der er jeg nå – mens lillegutten sover og treåringen er på vei til barnehagen. Tank har dedikert nummeret til nostalgiens ettertenksomhet, og inneholder masse interessant lesestoff om det paradigmeskiftet vi befinner oss i med internett og den massive digitaliseringen av samfunnet. Jeg skal lese bare litt til før jeg begynner å jobbe, og lillegutten min våkner, og dagen begynner.

God mandag fra Karianne!

Ps Ja, jeg elsker jo magasiner, og her er flere anbefalinger:

Mestringsfølelsen gjelder for mammaer også.

Jeg har vært alene med gutta mine hele helga. Og det er både nifst og koselig på en gang. Jeg er jo ikke så erfaren tobarnsmamma ennå, så full oppmerksomhet på to samtidig gjør meg fortsatt litt stressa.

Søndagsturen vår gikk til en av nabolagets perler

Firebarnsmammaer og aleneforeldre fniser kanskje overbærende nå. Men jeg er litt stolt. Mestringsfølelsen gjelder for mammaer også. Nå gleder jeg meg til vel fortjent Englands-gave.

Har du hatt en fin helg?

Trivialitetene

Virginia Woolf kalte dem secret deposit of exquisite moments alle de trivielle detaljene og øyeblikkene vi samler og som former oss, og etterhvert blir viktige for hvem vi er.Det kan være den umiddelbare latteren til et barn, en ekstra god kopp kaffe, plutselig høre lyden av vannet som har begynt å sildre fra taket, sola som blender, en fredagspils, lukten av ei uåpna bok, en sang som minner om yngre dager, et blikk du møter, et kyss i nakken …

Livet er herlig. God fredag.

 

Hvordan det funker å drive for seg sjøl …

I dag ringte vekkeklokka 0520. Jeg hadde kundemøte i Oslo klokka ni og tok ikke sjansen på kø. Derfor ble det dobbel latte og Dagens Næringsliv på Kaffebrenneriet fra kvart på åtte. Klokka 11 var jeg hjemme igjen. Da var det pappaens tur til å dra på jobb.

Å forlate den varme, sovende babyen for en kald bil … så utrolig glad jeg er for at jeg ikke må det hver dag. Glad er jeg også for at jeg fikk spise lunsj med gutta mine i dag. Og at jeg fikk resten av dagen med dem. I kveld og søndag blir det jobb. Det funker sånn for meg å drive for meg sjøl. Den fleksibiliteten er definitivt verdt gull.

God helg fra Karianne!

 

Akkurat som planlagt. Eller ikke?

Det er ikke alle dager som går slik jeg planlegger. Noen dager ender med at jeg faktisk går i den joggebuksa hele dagen, fordi jeg ikke rekker annet. Da tenker jeg at jeg er skikkelig dårlig på planlegging.

Andre dager legger jeg planer, men får ikke gjort noe allikevel. Da kan det være jeg innser at jeg har planlagt for mye. Eller, jeg tar frem Iphonen og begynner å google ting som treåring + selvstendighetsalder, eller treåring + trassalder. Ja, jeg gjør innimellom, og har blant annet fått denne velrettede realitetsorienteringen fra Jesper Juul:

Sønnen deres gjør sannsynligvis det han har lært av dere – nemlig at han kan få all den oppmerksomheten han ønsker seg og at nettopp dette er kjærlighet. Mange foreldre blir fanget i denne fellen. «Barn krever jo så mye oppmerksomhet», sier mødrene til hverandre. Og det er jo sant. Heldigvis er det sånn at de ikke trenger på langt nær så mye som de krever!

Jeg vil foreslå at dere leser boken min «Kunsten å si nei – med god samvittighet» og etterpå sier omtrent dette til ham: «Helt siden du ble født har vi vent deg til å få så mye oppmerksomhet du bare vil. Det fikk du fordi vi trodde det var den eneste riktige måten å elske deg på. Nå vet vi at det er feil. Det var ikke din feil, men vår, og nå gjør vi om på det. Fra i dag av må du venne deg til at vi ikke alltid har tid og lyst til å leke med deg. Det blir vanskelig for deg og oss, men vi må gjøre den sånn hvis vi ikke skal ende opp med å kjefte på deg hele tiden.»

Si det kort og vennlig og bryt kontakten når det er sagt. Han blir frustrert en stund, men det går over. Betingelsen er at dere gjør det med god samvittighet og uten skyldfølelse. Den siste familien jeg snakket med om tilsvarende problem, kunne fortelle at det bare to et par uker. I andre familier tar prosessen 2-3 måneder.

Svaret er opprinnelig til en annen mamma med en sønn på tre. Men jeg synes det er godt. Kanskje fordi jeg føler meg så truffet? Poenget mitt er vel at det uansett og alltid handler om min dårlige planlegging.

Har du forresten lest Jesper Juul?

Businesspartners, møter og sånn

En av businesspartnerne mine og jeg på vei til møte ...

Driver man business hjemmefra, er det naturlig at hele familien er engasjert som partnere. Er det ikke? I dag har jeg og den yngste partneren vært på et viktig møte sammen. Og så dro vi i land businessens største avtale hittil. Vi er skikkelig gode på samarbeid i vår familie, vil jeg si.

God tirsdag fra Karianne!

Les mer om kommunikasjonsrådgivningsvirksomheten min her!

Realitetssjekk

Jeg elsker lister, og blir glad av slike som denne!

Er du klar for den siste helgen i januar?

Jeg synes den første måneden i 2012 har gått veldig fort. Jeg har mange ideer for min nystartede kommunikasjonsrådgivningsvirksomhet, men rekker ikke halvparten. Beinhard prioritering er grunnleggende viktig. For øyeblikket er forretningsplanen jeg følger så enkel, og så kjedelig, som et tretrinnshiearki der toppaktiviteten gir mest penger på konto osv. Bare gjør det er i ferd med å bli mitt motto. Jeg elsker lister, men de bringer ikke penger i kassa.

God fredag fra Karianne!

(Lista over er fra onlinemagasinet Matchbook, bilder og tekst er fra meg.)

Etter at jeg ble trettifem, har det i aksellererende tempo slått meg at sånn, sånn kan jeg faktisk ikke kle meg lenger.

Snart er jeg 38. I løpet av de siste tre månedene har jeg klippet meg tre ganger, og hatt fire ulike frisyrer. Jeg har gått fra langt til kort og kortere. Og jeg har gått fra å være noen-og-tretti til å bli snart førti. De tre gangene hos frisøren har jeg vært livredd. Før visste jeg alltid hva jeg kledde og ikke. Frisøren fikk streng beskjed om hvordan jeg ville ha det. Nå sitter jeg der og spør hjelpeløst om råd. Klumpen i magen er stor. Jeg trenger noe nytt, men vet ikke hva. Og kanskje kan frisøren min hjelpe. Eller kanskje er hun en av dem som mener at litt røft og tjafsete ved ørene er det som må til for å kompensere for poser, rynker og slitne drag?

Etter den første frisørtimen ...

Hmm. Etter at jeg ble trettifem, har det i aksellererende tempo slått meg at sånn, sånn kan jeg faktisk ikke kle meg lenger. Det handler om hårfrisyrer, typer av øredobber, korte skjørt, sko med de høyeste hælene, slitte jeans, bluser med rysjer og blomster, kule topper … . Før var jeans alltid bra, bluser med blomster og rysjer var feminint og en kul topp redningen. Sånn er det ikke lenger. Å kikke i speilet er ofte rart. Det er ikke alltid meg som kikker tilbake. Feil jeans får meg til å se mer sliten ut, blomster og rysjer gir meg kjerringlooken, en kul topp får meg til å se ut som en tenårings-wannabe. Og tjafser ved ørene fremhever slitne drag. Sånn er det. Pluss at jeg aldri har likt røffe tjafser.

Jeg må finne på noe annet, men vet ikke hva. Inntil videre går jeg for det enkle. Jeg har blitt en av mammaene i stretchjeans, gummistøvler og bomullstunika. Og kort praktisk hår. Frisøren min, hun er forøvrig byttet ut. De tjafsene etter den andre frisørtimen ble fjernet av min nye frisør i går.

God onsdag fra Karianne!