Er du mamma med tid til dette, bør du forklare deg!
Mammabloggerne står på tiltalebenken igjen. Bloggkollektivet MADDAM har skrevet kronikk i Dagbladet med tittelen Familielykke fanget i nettet. Og denne gangen er det ikke bare cupcakesbakingen og de hvite veggene som får gjennomgå. MADDAM-jentene peker kritisk mot mammabloggerne som velger å starte for seg og fremstille det som løsningen på tidsklemma. De skriver:
Flere av de mest populære bloggerne er karrierekvinner som jobber store deler av døgnet. Susanne Kaluza hopper nå av fast journalistjobb for å bli mammablogger på heltid. Mammadamen har allerede blitt selvstendig næringsdrivende. De gir begge inntrykk av at jobben er viktig, men at de har havna i tidsklemma. Å være sine egne sjefer ser ut til å være deres løsning.
Vi leser idylliserte framstillinger av både arbeidsliv og hjemmeliv, samtidig. Skriver MADDAM. Og fortsetter: Nå er det slik at vi kan – og mer eller mindre skal – både være hjemmeværende og i full jobb.
Oi! Ja, jeg tror nok dessverre kvinner kan kue hverandre ned med forestillinger om hvor mye tid til lykke de har. Men bør mammabloggerne blogge om at de plukker avklippede negler og hår fra vannsluket for at vi skal forstå at det også faktisk skjer?
Det er ikke så lenge siden jeg skrev gjestekommentar på Hegnar Online med tittelen Du kan faktisk ikke få alt. Og den kan være verdt å lese før jeg skriver mer om dette. Forøvrig veit jeg at stadig flere får øynene opp for alle de gjennomarbeidede og inspirerende mammabloggene som skrives av reflekterte damer! Ta en kikk her for tips!
God søndag fra Karianne!
Kanksje ikke akurat neilklipp og avløpshår, men syns det er plass til mindre sjarmerene sider av hverdagen i bloggene også.
Men, syns også at folk bør kunne greie å tenke seg til selv at ingen lever et liv 100% fritt hvor krangleunger, anger over å ha blitt litt for sint, føle at man ikke strekker til osv uten at man må blogge om det i et innlegg, alle som har barn vet at det er ikke en evig dans på roser.
Irenes siste bloggpost..hjemmeferie tips #8 utefrokost
Må vel ha med at jeå+k7ui0lpo+9u77ij87645312q9p+80\
¨089|42
Irenes siste bloggpost..hjemmeferie tips #8 utefrokost
beklager, 3åringen som angrep tastaturet med en kosekattensin.
nå KREVER han litt oppmerksomhet så får dra med vekk fra pcn
Irenes siste bloggpost..hjemmeferie tips #8 utefrokost
Var inne og leste på Hegnar siden, veldig bra skrevet Karianne. Når det gjelder virkelighetens verden så føler jeg så inderlig at den vil bedras. Hvem er det man skuffer om man ikke gjør karriere? Som småskolelærer så opplever jeg ikke særlig statusbeundring, og sant nok så ville jegvikke visst hva det er om det ikke var for at jeg en gang har følt en slik beundring. Da sto jeg på lønningslista til Universitetet i Tromsø. Når jeg sa at jeg jobbet som assistent for en stipendiat og la inn fakta i en database, så hjalp det ikke. Folk syntes det var helt fantastisk at jeg jobbet på universitetet. Hallo, jeg har aldri hatt en jobb så blottet for ansvar og spenning, samtidig har jeg aldri blitt så «beundret» i kraft av min arbeidsplass.
For meg er småskolelærerjobben ekstremt viktig for meg, for barna, for samfunnet. Jeg har lært meg å leve med at det ikke har noen Wow-effekt i selskapslivet.
Som det er å være småskolelærer er det å være mamma også. Det er det aller viktigste oppdraget i mitt liv. Og det skjer nå. Så får folk synes hva de vil om det. Takk for atvduvskriver om det!
God dag Karianne og klem,
Ellen
Ellens siste bloggpost..UTEDASS I DET FRI
Jeg bare gjentar det jeg skrev på Foreldremanualens Facebook-side i går, da de delte denne kronikken:
Jøye meg, for en saus av en kronikk. Klarer jo ikke å holde en rød tråd en gang. Først skriver de at mammabloggene er dagbøker på nett, med fokus på lykke. Deretter hevdes det at mammabloggene er politiske. Her debatteres både pappaperm og kvaliteten på helsetjenestene. Dette sier meg bare én ting: mammabloggere er like forskjellige som de mødrene som skriver dem. Noen skriver om hverdagsliv. Andre om politikk. Noen skriver om bøker. Andre om hobbyene sine. Hva er problemet? At ingen skriver om rot? Toro-middager? Mislykkede bakeprosjekter? Vel, i så fall har kronikkforfatterne gjort dårlig research. Pia for eksempel, som de refererer til i artikkelen, er jo en mester når det kommer til selvironi. Likevel klarer de å fremstille bloggen hennes som et glansbilde?? Håpløst!
Og så trekker de frem dette med kombinasjonen jobb og mammatilværelse. Som om det var et problem!! Er det meningen at kvinner IKKE skal oppdra barn, stelle i huset, lage mat OVERHODET når de får barn, i likestillingens navn?? Og skal de i så fall ikke få lov til å fortelle om det på nett? Dette blir for dumt. Her trekker forfatterne frem Mammadamen, som har etablert egen business. Er det negativt også nå? At kvinner satser på egen business? Jeg trodde Norge trengte flere kvinnelige gründere? Kvinner som tør å satse? Mammadamen har jobbet som komunikasjonsrådgiver i flerfoldige år, og valgte etter å ha fått sitt andre barn å starte for seg selv. Men det skulle hun visst ikke ha gjort, for andre kvinner kan føle at de burde gjøre det samme? Være hjemme OG ha egen business?? Hva er dette for noe tull? Janteloven lenge leve!
Argh, ble langt dette. Burde vel heller skrive blogginnlegg om det. Men fy, dette ble bare for dumt altså!
Liv-Ingers siste bloggpost..Løpefeberen herjer!
Så enig med deg! Du får sagt akkurat det jeg tenkte, klart og tydelig!
Camulens siste bloggpost..Og nå kom jeg på det….
Jeg synes også kommentaren din er god, Liv-Inger! Og at Mammadamen idylliserer arbeidsliv og hjemmeliv? Mammadamen skildrer et liv hun er glad i, men jeg føler at vi samtidig får innblikk i hvor hard jobbing dette er. Jeg blir trøtt selv av å lese hvor lite du sover
GSHSs siste bloggpost..Økonomisk utfordret
Jeg ser ikke hvor de vil med denne kronikken. Og jeg synes det er trist hvilken forakt for mammablogger som lyser gjennom. Og hvordan de fremstiller det som at de få pappabloggene som finnes er så mye bedre, der er det ikke fokus på overfladiske greier som barneklær, interiør og baking, men aktiviteter for barna og hvordan de lærer ting. Det virker som om de kritiserer et felt de ikke kjenner særlig godt til. Også gjør det meg så sint at det kvinner gjør alltid skal debatteres i det vide og det breie, om enn det handler om kvinner som gjør tradisjonelle eller utradisjonelle valg. Og hvordan menn gjerne berømmes for det samme som kvinner får tyn for – for eksempel å skrive en blogg om livet som forelder.
Ines siste bloggpost..Roma
Svar på spørsmålet i overskriften: Ja, hvorfor ikke?
Hver enkelt blogger bør skrive om det som engasjerer mest, tenker jeg, men en bør også være klar over at det en skriver påvirker dem som leser.
Er forøvrig enig med Liv-Inger i at kronikken var rotete og vanskelig å skjønne; hva er de tre viktigste punktene i kronikken, dersom den skulle oppsummeres?
Har skrevet en kommentar i kommentarfeltet til kronikken, les den gjerne.
Lammelårets siste bloggpost..Sommertid – hva er det?
Kanskje ikke om avklipte negler, men mange mammablogger (ikke din) fremstiller kanskje livet med barn som litt vel idyllisk, når vi vet at det også handler for lite søvn og krangling med kjæresten så bustene fyker.
Og så er dette med viktigheten av at vi kvinner skal kunne pleie noen interesser utenom barn og hjemmet, som menn ofte får til. Jeg leser stadig på facebook om fedrene som stikker på jakt eller seiltur, mens mødrene blogger og oppdaterer oss på livet med barna og mitt inntrykk er at de i større grad ofrer sitt eget liv for barna. Hva med andre ting i livet enn barn og hjem?
I min oppvekst var det motsatt, pappa ofret sin karriereutvikling for å kunne være hjemme hver dag til klokka 16 for å lage middag og hjelpe med lekser. Barn krever at man ofrer mye, derfor synes jeg kronikken din i Hegnar var veldig god, man kan ikke få alt. Man må velge bort. Men hvorfor er det nesten alltid kvinner som må velge bort? Det er flere kvinner enn menn som ofrer seg på den måten ved å jobbe hjemme eller redusere på arbeidstiden. Menn kan gjerne ta sin del på 50%, men jeg ser sjelden at de tar mammarollen helt ut. Og kanskje det burde være en like vanlig rolle for dem som for kvinner. Hvor er pappabloggen?
Og her er mitt innlegg; http://www.noepahjertet.com/2012/07/interiormammablogg/
Jeg siterer deg, og håper det er ok!
Jorid – NOE PÅ HJERTETs siste bloggpost..(Interiør)mammablogg
Har også lest kronikken i Dagbladet og synes den tilfører lite og ingenting nytt i debatten om mammablogger/livsstilsblogger. Hvis det overhodet finnes en kime av noe man bør ta på alvor i denne debatten generelt, er det fordelingen av ansvar for barn og hus mellom kvinner og menn. Noe jeg for øvrig mener er en større debatt som egentlig ikke har så mye med mammablogging/livsstilsblogging å gjøre. Jo mer jeg har fulgt med på debatten over lengre tid, jo mer får jeg følelsen av at dette også handler om såkalt massekultur og høykultur, dvs at noen få med egendefinert «god smak» i mediebruk, hever seg over flertallet og definerer hva resten skal bruke tiden sin på. Man kan vel trygt si at mammablogging og livsstilsblogging har blitt «massekultur» nå, ihvertfall hvis man skal tro den mengden blogger som finnes samt antall lesere av blogger. Ha en fortsatt fin dag!
Myke minutters siste bloggpost..Sommer i stuen
PS: Det heter forresten finkultur i denne sammenhengen, ikke høykultur
Myke minutters siste bloggpost..Sommer i stuen
Jeg har lenge vurdert å starte en blogg, men tok ikke det endelige skrittet før noen uker siden. Og da med utgangspunkt i at jeg ønsker å få ta ibruk flere sider av meg selv (les: den kreative). Et rent egoistisk valg med andre ord, men det jeg ser er at så lenge bloggen er åpen så har jeg et ansvar overfor andre: min datter, niese, mine venners barn. Jeg ønsker å være en god rollemodell og hva kan/bør jeg fokusere på? Synes det er en utfordring. Men voksne lesere bør ha lært seg noe mer om den virkelige verden og at det er kun en brøkdel av et liv som formidles via en blogg. I sosiologien så har man et par gode uttrykk hentet fra teaterscenen. Man har en rolle «frontstage» (den man ønsker å vise – på scenen/bloggen) og en rolle «backstage» (den siden av oss selv som vi vil holde privat).
Helt ærlig, jeg kommer aldri til å legge ut et stygt bilde av meg selv eller å utlevere barna mine, men jeg må da kunne klare å gi uttrykk for en balansert hverdag likevel-ved å være «frontstage»? Er jeg for ny og naiv?
Samtidig skjønner jeg at dette er et interessant fenomen samfunnsmessig og er enig i at det må snakkes om. Vi damer må ikke legge mer press på hverandre enn nødvendig?
Mariannes siste bloggpost..rollespill
Å, jeg blir så lei av slike kronikker. Kan ikke alle bare få lov til å ta ansvar for seg selv, og la seg inspirere om de blir det- eller la være å lese om de føler at det ikke gir en noe spes.
«(…)så er det også en idyllisert, og ikke minst feminin, verden som vises i mammabloggingen.» Oi, for et sjokk. Mødre som skriver en blogg må vel virkelig få lov til å være feminine (de er vel kvinner?) og hvorvidt ting blir idyllisert eller ikke: Her igjen tror jeg den enkelte virkelig må gå i seg selv og velge sine briller når de leser. Hvis alle kunne klare å sette sin egen standard og stole litt mer på seg selv og sine avgjørelser, og være fornøyde med det, så trenger man kanskje ikke å føle seg så… mindre vellykket eller hva det nå er disse Maddam-damene ønsker å påføre oss.
Jeg har lest, og leser, et ganske stort spekter av diverse blogger, og det er i grunn bare meg selv som kan få meg til å føle meg bra eller utilstrekkelig eller hvasomhelst når jeg logger av nettet. Jeg må velge og finne ut av hva som gjør MIN hverdag med familie og alt bra. Hva mestrer jeg, hva passer vår familie, hva funker med 4 unger i huset og hva kan jeg se er forbeholdt de med «bare» en søt liten toåring liksom, hehe….
Og jeg velger å tro at det også er rimelig kjipt og kaos hos de mest idylliske fasadene, men jeg kan jo ikke sitte å surmule fordi de ikke legger ut det verste trassbildet av treåringen. Når de feks heller ønsker å bruke bloggen sin som en liten «opptur i hverdagen». Jeg kan selv ta meg i å skrive en grei status eller legge ut noen fine bilder, og kjenne at dette føltes bra- her har jeg en liten reminder hvertfall for meg selv, at det finnes kjekke øyeblikk midt oppi alt, som noen ganger bare føles som et rotterace…
Det jeg tror jeg egentlig irriterer meg mest over, er at enkelte forbeholder seg retten til å diktere hva som er «riktig eller gal» blogging.
«Som feminister er vårt mål at alle skal få gjøre det de selv vil uavhengig av kjønn. Det er likevel ikke mulig når det er en kollektiv forventning om at når vi får barn, så skal vi også administrere huset, oppdra barna, lage øko-mat, dekorere, tilfredsstille alle og ha en karriere. Dette fører til en ting: slitne damer i tidsklemma som får dårlig samvittighet når ting nødvendigvis må prioriteres. Likestilling er mer enn å ha mulighet til å jobbe. Likestilling er at det stilles de samme forventningene til menn og kvinner, slik at man kan utvikle seg på likt grunnlag.»
Igjen: Ta dine egne valg, stå for dem, finn frem til de egne forventinger og stol på det. Jeg mener det er her den størte utviklingen bør ligge- i deg selv. Ikke i hva andre mener eller sier du burde eller ikke burde gjøre.
For meg blir det like feil å ikke skulle kunne blogge eller droppe å lage hjemmelaget mat, fordi noen kanskje kunne komme til å føle seg innmari presset til å gjøre det samme. Eller at jeg heller burde vært ute og mekket på bil og klippet gress når jeg virkelig virkelig ikke har interesse av det.
Og det som virkelig irriterer meg, er at det er damer det her som bare klarer å rakke ned på det andre setter pris på i sin hverdag, og det andre mødre klarer å oppnå og velger å gjøre. Det blir jo bare trist, syns jeg.
Gunhilds siste bloggpost..bra med rabarbra
Haha – måtte inn og kommentere her, for du summerer egentlig opp mitt (lange) blogginnlegg om temaet, på en veldig god måte!
AstridVUs siste bloggpost..Min versjon av virkeligheten
Takk for hyggelig kommentar <3
skulle gjerne startet noe for meg selv jeg, og det inneholder faktisk cupcakes, rosa duppeditter og masse ekte kjærlighet.Så det så!! Og enhver med evne til å tenke forstår vel at selv om mange jobber hjemmefra/driver eget firma så er ikke alt rosa skyer.Men kanskje man kan leve litt nærmere "disse skyene" når man kan legge opp jobben litt mer etter familien.Og hva er galt med det?
Og hva i svarte svidde for kjedelig liv må ikke disse damen ha som ikke har noe mer vettugt å skrive om enn alt vi Mammabloggere gjør feil??
Bentes siste bloggpost..Lørdag igjen
Kvinner som følger grunderhjertet sitt og finner en måte hvor de kan kombinere mammarollen med en jobb de elsker, og som faktisk FÅR DET TIL! og kan leve av det bør hylles! Det er slike innlegg som dette på MADDAM som svartmaler feminismen og likestillingen. Trist, rett og slett trist!
Vi kvinner har muligheten til å leve livet som vi selv ønsker. Det bør vi feire! Så jeg spretter champagnen for alle grunderbloggere (meg selv inkludert) og lar de sure MADDAM damene sutre videre! Livet er NÅ og det ER faktisk slik at en god del mammabloggere ER lykkelige og ikke tenker over at de klipper negler og renser sluker. Det er bare en del av hverdagen som totalt sett er rimelig fantastiskt!!
Anes siste bloggpost..Fra Roma med kjærlighet! Mette-Marit strålte!
Egentlig bare ler jeg av artikkelen om mammablogger versus pappablogger. Hele artikkelen er så tåpelig og så lite gjennomtenkt. De glemmer at mange mammablogger gir god info til de som trenger det, og humor til de som vil ha det.
Ege Dennes siste bloggpost..Postkort fra Torrevieja # 4
Mitt lille bidrag:
http://www.egedenne.com/2012/07/den-perfekte-virkelighet.html
Ege Dennes siste bloggpost..Den perfekte virkelighet
Flott skrevet, karianne
Her mitt lille bidrag 
http://www.frujacobsen.com/2012/07/sa-er-det-pan-igjen.html
Fru Jacobsen ~ Mer enn en mammablogg ~s siste bloggpost..Så er det på’n igjen..
Ok da, jeg måtte bare skrive ett innlegg om det jeg også, selv om jeg har vinklet det litt mer mot selvfølelse og avgjørelser for egen lykkefølelse.
Anes siste bloggpost..Lykken er… å kjenne på lykken!
Så fint at vi utfyller hverandre da.
La de som ønsker det skrive om cupcakes, cakepops og fine barneklær. Og la de som ønsker det skrive om møkkete unger, trassalder, rotete hus og bæsj i badevannet. Jeg tilhører den siste kategorien, men kan fint leve med at andre skriver om helt andre ting enn meg.
Lenge leve mangfoldet!
Casa Kaoss siste bloggpost..Fra glamour til husmor