Da jeg startet Mammadamen for tre og et halvt år siden, trodde jeg at jeg var unik som mammablogger i Norge. Haha! Vi var ikke så mange ennå da, men jeg fikk allikevel snart flere gode mammabloggvenner (og mange er fortsatt mine gode venner). Siden 2008 har veldig mange flere mammaer kommet til. Og i dag er vi også godt kjent utenfor bloggsfæren – aller mest for cupcakes og hvite hjem.
Den norske bloggsfæren er stor og uoversiktelig, synes jeg. Fordi folk blogger på ulike plattformer, som for eksempel WordPress, blogg.no, Blogger og også egne domener, er det vanskeig å vite eksakt hvor mange som blogger i Norge. 350.000 er tallet som uttales oftest … .
At blogging på norsk er en kvinnegreie, er det dog liten tvil om. Foruten mammabloggerne, er ungpiker med rosa blogger godt representert i den norske bloggsfæren. I 2011 har jeg lagt merke til at det også har kommet til utrolig mange flotte og gjennomførte blogger fra jenter i tjueårene. De blogger om mote, personlige opplevelser og tanker og samfunnsbetraktninger – ofte på samme blogg, illustrerer med egne proffe fotografier og er tydelige inspirert av internasjonale bloggtrender. Mange er dessuten i ferd med å samle seg via felles portaler som Grayzine og Notre.co for felles profilering.
Bloggens død er meldt flere ganger de siste årene – for eksempel med Twitter og mikrobloggingens ankomst, og nå sist med Facebooks introduksjon av tidslinjen. Jeg tror ikke på det. Og jeg tror vi i Norge som jobber med blogging profesjonelt har mye spennende i vente for 2012. Kanskje trenger heller ikke vi bloggere lenger å rødme når vi presenterer oss? Eller hva tror du? Hvor lenge har du blogget?
NB! En større artikkel om norske bloggtrender sett i forhold til kjønn, internasjonale digitale trender, og aktuelle bloggtyper kommer snart på bloggspotting.no.
(Tallene i illustrasjonen er fra TNSGallup – med unntak av 350.000)
|
2011 var iallefall det året jeg gikk til å nevne bloggen min i en bisetning, til å fortelle verden at joda, jeg blogger, og har det gøy med det! Det tok noen år… jeg har blogget siden 2007. Nå blogger jeg innenfor en nisje (strikkeblogger/håndarbeidsblogger) så det er jo litt med innholdet også at det blir sett på som veldig nerdete (strikking=bestemødre).
I google reader abbonerer jeg på 414 blogger, de fleste er norske strikkeblogger, noen som dette blogger, og litt ymse, og det er høy aktivitet, så jeg tror ikke helt på bloggens død ennå. Jeg gleder meg til 2012 på norske (og utenlandske) blogger.
Herlig å høre:-) Det nedlegges så mye arbeid i blogger, at det er veldig dumt at man skal føle seg falu over å blogge. Jeg gleder meg også til 2012!
Det var interessante fakta du presenterer der, Karianne. Det var nytt for meg det aller meste
Jeg har følt at blogging er et slags fremmedord i min vennekrets, såvidt jeg vet er jeg den eneste som blogger. Tidligere var det nesten litt flaut å innrømme at jeg blogget, Sikring av barn i bil har jeg blogget på i fire og et halvt år nå, den norske bokbloggen i tre og et halvt år og den engelske i to og et halvt år. Bilsikringsbloggen min har gitt meg noen spennende oppdrag og det er ikke lenger det minste flaut å være blogger.
Mari – Flukten fra virkeligheten -en bokbloggs siste bloggpost..Nytt i hylla: Ungdomsbøker – januar
Blogging er fremmedord i min vennekrets også. Faktisk er flere av mine venner ikke engang på Facebook:)
Jeg tror vi vil se flere nisjeblogger a la bilsikringsbloggen din … Veldig bra konsept.
Synes fortsatt at blogging (desverre) blir sett ned på i diverse sammenhenger, uansett hva man blogger om. Selv merker jeg at det er lettere å presentere Foreldremanualen som et nettsted, i steden for blogg.
Men veldig enig i at det stadig kommer nye kvalitetsblogger på norsk, som fortjener oppmerksomhet. På tide å gjøre noe for å få allmenheten til å endre oppfatning!
Anette {foreldremanualen}s siste bloggpost..Nytt år – nye muligheter!
Takk for kommentar, Anette. Jeg har et lite hpå om at bloggspotting.no kan endre oppfatningen om bloggnorge om enn bare litt. Det er jo ikke hovedmålsetningen, men kanskje en bra bieffekt …
Jeg har holdt på litt her og litt der siden 2006, men det var ikke før i 2010 at jeg virkelig tok det opp. Jeg har laget flere blogger for å dekke ulike behov. Det er mye fint det ute og jeg tror det et så mange som liker å leser og skrive blogg at det varer nok en stund til før vi er utdatert.
All ære til både mammaer, ungdommer, politisk engasjerte og poeter for underholdning i hverdagen som ikke baserer seg på boks på veggen.
Sotengelens siste bloggpost..Sjokoladen
Interessant innlegg. Jeg har blogget i åtte år faktisk, men aktivt de siste tre. Og det er de siste fire årene jeg har vært aktiv bloggleser. Husker ikke helt når jeg fant din, men det var kanskje i den tiden jeg startet opp for fullt. Som de fleste andre har jeg funnet min form etter hvert. Rene dagbokblogger styrer jeg faktisk litt unna, men leser flere og flere som varierer innholdet. Kanskje det er de som skriver om det samme som meg jeg foretrekker? Det er kanskje ikke så rart i så fall.
Jeg presenterer meg fortsatt ikke som blogger, men prøver heller ikke å skjule bloggen min. Senest i går lenket jeg til et innlegg på FB-kontoen min. Så jeg regner med at noen nye oppdaget den i går. Det var iallefall mange som klikket innom siden etterpå.
Gleder meg til å følge med på bloggspotting.No!
Vigdiss siste bloggpost..Festbord
Jeg blogger på engelsk, men fra Nord-Norge. Hvis jeg skulle definere innholdet må det bli noe sånt som arktisk hverdagsliv, inne og ute. Hvis Jeg tror at kvalitet vinner i blogging som ellers i samfunnet, og at lesere kommer til å ble mer og mer kvalitetsbevisst framover – etter som bloggene også blir flere. Merker det godt selv, det skal ikke mange sekundene til før jeg har avgjort om en blogg er god nok til å interessere meg. Det kommer selvsagt også til å bli vanskeligere å skille seg ut i mengden, og evnen til å finne et konsept – en nisje, og samtidig holde på det – sier noe om stayerevnen. Selv blir jeg forbauset over mangel på orginalitet noen ganger, overraskende mange som “finner opp” interiør på nytt. Det samme altså. Må jo snart være et mettet marked for mintgrønne lysestaker.
Malis siste bloggpost..Whatever happened to Ludo?
Takk, Mali, mange gode poenger! Jeg tror du har helt rett hva angår at det blir vanskeligere å skille seg ut. Jeg tror vi vil se flere tidligere større blogger forsvinne nå i år.
Det er interessante tall. Men jeg synes det er litt rart at bloggingen eksploderte så sent i Norge. Jeg skulle likt å sett hvordan tallene ser ut internasjonalt etter twitter og facebook. Jeg har blogget siden 2005, på engelsk, fordi det det er en strikkeblogg og akkurat den bloggnisjen er veldig internasjonal. Men, ihvertfall, da jeg begynte i 2005 husker jeg at jeg leste flere steder at blogging var SÅ 2004…
Undrer også mye på den eksplosjonen … Mye har skjedd i 2011, men det tok heller ikke da helt av slik jeg først trodde.
Jeg for min del føler at Twitter for mange er som et supplement til bloggen. En alternativ kanal for markedsføring samt en flott mulighet til å la leserene bli bedre kjent med deg og du med andre bloggere
Mari – Flukten fra virkelighetens siste bloggpost..Klarte jeg litteraturmålene for 2011?
Interessant innlegg! Jeg begynte for tre år siden, med noe som skulle bli en bunadblogg, eller om livet som selvstendig sydame.Men det har etterhvert blitt en blogg om veldig mye annet som opptar meg, og selv om jeg noen ganger lurer på om jeg burde stramme inn og bli mer faglig på heltid så trives jeg godt med en blogg som jeg gjerne sammenligner med min egen hjerne – fylt av det meste…For meg er bloggen på en måte min kontakt med omverdenen, jeg sier det er lunsjpausen min, siden arbeidsdagen er uten kolleger. Noen av de jeg følger har jeg møtt i det virkelige liv, andre har jeg lyst til å møte, og hvis noen slutter å blogge blir jeg litt sånn mammabekymret og lurer på hva som har skjedd…
Jeg er veldig på søk med min blogg for tiden og har startet et nytt prosjekt i dag på mitt sted. Der skal jeg skrive noe hver dag-uansett. litt sånn tvangsskriving på et vis. det borger for skikkelig varierende kvalitet men er altså en måte for meg å forplikte meg litt mer til skrivingen. Bloggen er til syvende og sist skapt ut fra vårt eget behov for skriving. Og det er suverent med en sånn mulighet. Jeg får mer ut av å ha lunsjpause i bloggeverden enn på facebook for å si de slik. Facebook er party, blogg er seminar….på et vis. godt nytt år, fine mammadame og alle dere andre fine bloggere. Jeg har stor tro på bloggens fremtid! skål!
Fru storlien og Akeleiedamen, jeg tror det er en lunsjpause denne bloggen vil helle mot i 2012 også. Jeg rekker nok ikke å blogge så mye som tidligere, men det er noe jeg trenger og slapper godt av med, og ikke minst en viktig sosial arena for meg.
Gleder meg til å følge dere begge videre i 2012. Og er glad for prosjektet ditt Akeleie:-)
Ikke la det bare bli lunsjpause, da – da faller du jo inn i fellen å tenke at bloggen bare er tidsfordriv og bortkastet tid. Jeg har hatt MYE mindre tid til å blogge siden de to minste ble født, men merker veldig tydelig at det er når jeg tar meg tid til å tenke og skrive om det jeg finner på nettet som interesserer meg at jeg faktisk får gode idéer som fører til bedre foredrag, undervisning og forskning (for min del) og ikke minst er det når jeg blogger at jeg faktisk trives i jobben min og ikke bare føler at det er et ork.
Jeg har stor tro på blogging som en måte å lære på, tenke på, utvikle seg på. Enten man driver med strikking, å være foreldre, politikk, eller å starte firma.
Samtidig har jeg jo ikke alltid klart å holde meg til den linjen selv
jeg håper heller ikke denne bloggen blir en pause fra andre og spennende prosjekt, men når jeg kaller bloggen lunsjpausen min er det fordi jeg via blogging kommer i kontakt med hyggelige folk, får inspirasjon og nye tanker. Omtrent som man gjør i en hyggelig lunsjpause sammen med kollegaer…
Jeg var veldig imot å ha en blogg, men etterhvert fant jeg ut at jeg måtte prøve. Og en blogg vil jo alltid utvikle seg sammen med bloggeren. Jeg tror personlig stil er det viktigste. Tror blogging vil overleve i mange år fremover.
Ege Dennes siste bloggpost..Hva fikk du til jul i år…..
Tror også på overlevelse:)
Som du vet, så startet jeg også som mammablogger i 2008 (mammaguiden.blogspot.com). Å være blogger bør absolutt ikke ses ned på. Det ligger veldig mye hardt arbeid i det å blogge, og når man i tillegg klarer å opparbeide seg faste lesere, som dag etter dag klikker seg inn på siden din, så skal man vite at det man driver med settes pris på av andre.
Jeg la ned Mammaguiden, nettopp fordi jeg ikke hadde tid til å blogge på det nivået, og i tillegg ha fulltidsjobb, være mamma og kone. Så jeg valgte å stoppe. Som blogger blir man lagt merke til, både av andre medier, og andre nettverk.
Etter et år, skrivetørke, startet jeg interiørbloggen Galleri Bo. Mindre tekst, mere bilder og færre oppdateringer. Det gjelder å finne en bloggestil som passer deg
Blogging er definitivt på vei oppover
Lene (galleri Bo)s siste bloggpost..Godt nyttår!
Så bra det du sier om hardt arbeid, Lene:-) Jeg forstår veldig godt hva du mener, og er enig med deg!
Godt nytt år!
Flott innlegg!
Det er rart dette med blogging og annen kommunikasjon på Internett.. Vi som er aktive er jo nytenkende og “med”, så egentlig skulle det ikke spille noen rolle hva andre mener. Min strikkeblogg har forandret seg i takt med mangelfull strikking.. Blogger mer nå når jeg er grenseløs enn når jeg holdt meg innenfor èn kategori. Fortsatt skjønner jeg meg ikke helt på konseptet, da. Jeg synser og deler på en måte jeg slett ikke ville være komfortabel med i RL, og skriver som om jeg skulle ha et stort publikum.
Lykke til med den nye karrieren din!
lises siste bloggpost..Lure nyttårsforsetter
Hei Lise, jeg kjenner meg igjen i det med åpenhet. Det er rart, jeg er en ganske privat person i RL, men deler mye på nett, føler jeg, og det tross at jeg ikke en gang er anonym.
Det fine med blogging tenker jeg at er at man kan gjøre det akkurat slik man vil:) Godt nytt år til deg!
Jeg begynte å blogge i oktober 2000, lenge før rosablogging var et fenomen, men jeg fikk ofte høre at blogging var rein narcissisme. Det sluttet folk med, og jeg får mye respekt for blogging nå. Vi er også en god del flere som blogger fra universitetene, som alle andre steder. Det ble jo etterhvert veldig tydelig at blogging ikke var en hypet kortvarig sak, og at sosiale medier som det nå heter er viktig. Nå er jeg i hovedsak forskningsblogger, og nå blir blogging definitivt sett på som en bra måte for forskere å formidle på, selv om det ikke regnes med i målesystemene. Jeg fikk også merkbart bedre “kred” for bloggingen etter jeg vant en formidlingspris og skrev en bok om blogging, så det er jo ikke bare bloggens fortjeneste heller.
Det er ganske spesielt at blogger er forbundet med mote, tenåringsdagbøker og interiør her i Norge. Men i grunnen er det helt strålende. Når jeg er på kafé nå hører jeg nesten alltid folk ved nabobordet diskutere bloggnettverkene sine, eller forklare venner hvordan de skal sette opp en blogg – nå er jeg nok ekstra var for å overhøre sånt, da, men det er ekstremt stor forskjell på hvor allment akseptert blogging er i dag i forhold til for få år siden!
Jills siste bloggpost..ja, vi elsker
Jeg har lurt på omfanget, antall blogger, for jeg synes jeg oppdager nye hver dag. Ikke bare nye blogger, men også godt etablerte. Jeg har en stor variasjon av type blogger på min liste. Flere av dem har et lite skråblikk på livet. Jeg liker å bli berørt og gjerne rørt, å bli engasjert og å lære noe.
Fordi kompetansen min har økt rent teknisk, så er det blitt mye enklere å kommunisere med IT-avd på jobben om mulige tekniske løsninger på våre internett- og intranettsider.
Jeg begynte 13.januar 2010 og det tok lang tid før jeg sa noe, også til mann og barn. Jeg ser av statistikk at jeg har mange lokale lesere – altså folk som vet hvem jeg er. Noen vet jeg hvem er, andre har ikke gitt seg til kjenne.
Åshilds siste bloggpost..Å smi mens jernet er varmt
April 2009 hadde jeg mitt første innlegg. Inntil november dette år hadde jeg nærmest ikke vært inne på noe annet enn scrappeblogger. Jeg har de siste par månedene utvidet mine temaer, og jeg har begynt å vandre – og finne blogger jeg liker!
Ellens siste bloggpost..LINDA 64 GRATULERER!!!
Interessant! Og veldig bra blogg! Vet ikke hvordan jeg har klart å ikke komme over bloggen din før, men nå går den rett inn i favoritter! Du er ikke på blogglisten eller lignende?
Mettes siste bloggpost..Some slightly more original Thailand-shots
Så gøy at du liker bloggen. Tusen takk! Jeg har vært på blogglisten tidligere, men har ikke lagt inn lenker til portaler etter at jeg skiftet theme for en stund siden.
Du har forøvrig en veldig fin blogg selv:)
[...] in fibromyalgia. Hvordan fibropasienter kan komme i gang med trening. Mammadamen – Tanker om blogging på norsk. Mammadamen leverer, som alltid. Books blog (The Guardian) – Twitter – the virtual [...]
[...] ♥ Mammadamen: Tanker om blogging på norsk [...]