Utenfor Norge ser det ut som flere og flere mammablogger er i ferd med å handle om mye mer enn gulp og bleier. De siste årene har mange blitt mer glamorøse, og mammaene skriver også om temaer som mote og livsstil, interiør, kultur og poltikk. Er det samme i ferd med å skje i Norge?
Jeg ble intervjuet om dette av Kvinner & Klær for en stund tilbake (kommer på trykk til våren), og svaret mitt var Ja! Da jeg startet å blogge i 2008 handlet bloggen min mest om hverdagsøyeblikk med babyen og den fantastiske lykkefølelsen jeg følte ved å bli mamma. Etterhvert begynte jeg også å skrive politiske og feministiske innlegg, og om kultur, mote og trender på internett og i samfunnet. Jeg opplever at jeg ikke er alene. Eller?
Noe av det mammabloggeren Mighty Girl blogger om ...
Mammabloggerne er en stor gruppe i den norske bloggsfæren. De er ofte høyt utdannede og samfunnsengasjerte kvinner med varierte interesser og dataforståelse langt over snittet. Mange av dem startet å blogge da de fikk sitt første barn. Jeg tror at de etter hvert som den tykkeste ammetåka har lagt seg bevisst eller ubevisst har utviklet bloggen til også å inneholde flere aspekter og interesser i livet sitt.
Bloggere har stor påvirkningskraft, og mye tyder på at flere og flere skjønner det. Mange av mammabloggene som ble startet på Googles bloggplattform Blogger er flyttet til WordPress og bloggerne har tatt fullstendig eierskap til bloggen med eget domene. Bloggene ser like proffe ut som hvilket som helst nettmagasin, og tid og ressurser legges i bilder og tekst. Flere velger etter hvert å bruke sin innflytelse og for eksempel samarbeide med kommersielle aktører eller mer aktivt dele politiske synspunkter.
Selv bruker jeg delvis bloggen til profilere meg som kommunikasjonsrådgiver. Etter å ha lagt ned enormt mye tid i bloggen må jeg innrømme at det også føles greit, direkte eller indirekte, å tjene noen kroner på den innimellom.
Hva mener du? Er det sånn at mammablogger handler mer og mer om andre ting enn mammalivet? Tenker du på å utvikle bloggen din og blogge mer profesjonelt?
PS Nylig startet jeg Bloggspotting.No – et bloggmagasin om digitale trender og blogging. Ett av målene med magasinet er å vise mangfoldet i norsk blogging, og gå mer i dybden av digitale medier som samfunnstrend. Både bedrifter som vil bruke digitale medier i PR-satsningen og bloggere finner også tips og råd der.
|
Dette er et interessant tema og jeg tror du har absolutt rett. Men det kommer vel an på hvordan man definerer mammablogg. Noen mener sikkert at en mammablogg kun skal inneholde temaer relatert til barn og morsrollen. Men om man inkluderer alle bloggere som er mamma, så vet vi jo at mammaer kan skrive om alt mellom himmel og jord.
Ha en super helg, Karianne!
Innerst i veiens siste bloggpost..Lykke er…..
Jeg tror du har helt rett. Blogging generelt utvikler seg her til lands, og mammabloggerne likeså. Jeg begynte selv å blogge i 2006. Den gang på en lukket blogg, kun tilgjengelig for venner og familie. Jeg skrev om familielivet. En slags dagbok-blogg. Mest interessant for min egen del og for våre nærmeste. Jeg blogget på eget domene, lagde alt selv vha. enkel html og css. Vanvittig lærerikt. Men veldig tidkrevende. Derfor bestemte jeg meg etterhvert for å flytte bloggen over til Googles Blogger. Fordi det er enklere. Lavere terskel for å blogge, når man ikke trenger å bruke ftp og hele pakka. Men også denne var lukket. For halvannet år siden tok jeg steget ut i den åpne bloggsfæren. Da med en ny blogg, nytt fokus. I dagens blogg skriver jeg om mye forskjellig. Egentlig lite dagbokpreg. Hverdagslivet mitt anser jeg som lite interessant. Men jeg fjaser med det til tider. Fordi jeg elsker å skrive og fordi jeg tror vi alle har godt av å tulle litt med egen hverdag innimellom. Men jeg prøver også å skrive politiske innlegg innimellom. Invitere til debatt. Skrive litt om kulturliv, arbeidsliv, fag og så videre. Jeg syns det er miksen av tema og vinkling som gjør bloggingen så spennende! Og jeg er nok ikke alene. Som du sier, stadig flere som startet ut som mammabloggere har gått over til å synliggjøre flere av sine interesser også på bloggen. Jeg syns det er kjempepositivt!
Takk for spennende innlegg, Karianne!
Liv-Ingers siste bloggpost..Hva skal du bli når du blir stor?
Ja, hva er en mammablogg? Eller for den saks skyld, hva er en mamma? Jeg har ikke en såkalt mammablogg selv, men jeg føler likevel at det å være mor preger livet mitt og alt jeg gjør slik at det ligger der hele tiden. Og siden det å være mamma er så omfattende, så altoppslukende og så forskjellig fra person til person så blir også mammaenes blogger ulike. Personlig synes jeg det e rmer interessant å lese om en kvinne/mor som engasjererer seg utenfor hjemmets hvitmalte vegger enn en som har hovedfokus på barnas klær og kosedyr.
Jeg jobber med å finne en balansegang mellom ambisjoner og realisme, jeg vil mye mer enn jeg har mulighet til. Det i seg selv er lærerikt. Jeg synes det er interessant å følge bloggen(e) dine(e) fordi jeg lærer og blir inspirert av deg som er langt mer erfaren enn meg. Jeg begynner å skjønne mer av hvilke egenskaper og hva slags kunnskap jeg ikke har.
I perioder er jeg veldig målrettet og vet hva jeg vil oppnå, andre perioder er målene uklare og fjerne og jeg har nok med det som er, klarer knapt å besvare kommentarene som kommer på innleggene mine (det er trist, synes jeg).
For noen er blogging en blanding av avkobling, sosialisering og tidsfordriv. De blogger mens de er sykemeldte, mens de er i barselpermisjon og har ikke annet mål enn å være sosiale og leke litt. Andre vokser med bloggingen og utvikler seg med den og kjenner på ambisjoner og ønske om å drive det til noe mer. Det tror jeg er noe som viser seg etterhvert. For noen er det da naturlig å lage en ny blogg, få eget domene og bygge opp et produkt, mens andre har nok med det de har.
Jeg tror nok at blogging er en form for selvutvikling for mange, de utvikler seg med bloggen og den vokser med seg. På et visst tidspunkt tror jeg de som begynte med mamma-/babyblogging gir seg og heller lar andre ting få hovedfokus. Ikke nødvendigvis fordi de mister interessen, men fordi etiske hensyn veier tyngre. Dermed står valget mellom å slutte å blogge (kjedelig dersom man har fått nettkontakt med folk) eller å gli over til andre temaer.
Jeg har ikke nok oversikt over miljøet til å kunne uttale meg om tendenser i bloggingen.
Både du og de som har kommentert har vært inne på det jeg også mener, men kan jo legge igjen en kommentar, jeg og.
Tror nok at bloggen utvikler seg etterhvert – det er jo naturlig. Jeg er en av mange som begynte å blogge da jeg hadde mammaperm. Man er så oppslukt av det lille barnet med en gang, og da er det kanskje mye det man skriver om. Etterhvert klarer man å utvide horisonten…
Da jeg begynte å blogge i 2006 visste jeg ikke om noen andre bloggere, bortsett fra venninna mi som var den som fikk meg til å opprette blogg. Da var den en reiseblogg, og de som leste den var kun venner og familie som fulgte med på feltarbeidet mitt i Ghana. Da jeg fikk Alma ble bloggen liggende brakk, jeg var jo hjemme i Norge, ingen reiseblogg. Og det var da ingen andre som blogget?
Jeg hadde en baby som sov mye, og jeg kjeda meg
Da oppdaget jeg plutselig at det var kommet en bloggeboom, og plutselig våknet bloggen min fra dvalen også.
En “mammablogger” sier meg nesten ikke noe lenger. Alle som er mødre kaller seg det, og de skriver veldig variert. Og det er jo bra. Ellers hadde det blitt kjedelig. Men det jeg savner i mammabloggverdenen er at flere tør å skrive mer ærlig. Alle er så fordømt redde for å erte på seg andre bloggere med meningene sine, og det synes jeg er kjedelig. Politiske, samfunnsengasjerte, musikk, motebloggere osv kommer med meningene sine, uten å tylle det inn i bomull for å ikke såre andre. Mens mammabloggere er så redd for å terge på seg andre mødre at det nesten blir kjedelig i lengden.
Så, ja til flere meninger i mammabloggene!
Guros siste bloggpost..Stay at home mum. And kid.
Guro
Svaret ditt passer fullstendig inn i mitt innlegg fra i kveld:
http://lammelaartanker.wordpress.com/2012/01/28/a-trakke-i-andres-salat/
Jeg tror årsaken til forsiktigheten kan ligge i at man gjør seg sårbar hvis en skriver om personlige ting som er i grenseland mot det private, som familie og barn. Derfor blir folk heller overforsiktige enn modige. Er forøvrig enig med deg i at sterke meninger, eller meninger i det hele tatt, er ønskelig.
Lammelårets siste bloggpost..Å tråkke i andres salat
Eller er det det at blogger ikke er mammablogger fordi om den som blogger er mamma og skriver om barnet sitt innimellom? Jeg hadde en periode en annen og anonym blogg på gang som kun få fikk vite om. Da fikk jeg høre at “det skulle bli spennende å få se en annen side av meg enn mammaen”. Jeg hadde ikke oppfattet meg som mammablogger, så jeg ble ganske overrasket. Men så i og for seg hvor kommentaren kom fra.
Det handler også om anonymitet. Ikke lykkeblogg, men ting man kan stå for. Mange som leser min blogg, vet hvem jeg er. Det er ikke gitt at jeg ønsker å utlevere alt heller, verken om meg eller familien.
Likevel… Hva er det med dette behovet for kategorisering? Hvis jeg kjøper et vanlig ukeblad for eksempel, så inneholder det mye om mangt og litt av noe. Det blir ikke et interiørblad fordi om det er en reportasje om sofaer der? Eller et moteblad fordi om det er bilder av sesongen moter.
Jeg tror også det er forskjell på i hvilken fase man begynner å blogge. Begynner man blogge med en ny baby så er det naturlig at det er dette man er opptatt av. Og heldigvis finner man etterhvert andre ting også interessante.
Hvis man som meg, begynner å blogge med en toddler og hauger av klesvask så har man allerede et utvidet interessefelt. Uten at jeg egentlig har følt meg som en mammablogger. Hverdagen min og vår er den som er viktig – og ja, den handler mye om barnet vårt. Men også om ødelagte mobiler og middag og gleden ved et nytt bord i gangen. Uten at jeg er matblogger eller interiørblogger av den grunn.
Samtidig vil jeg ikke være pludreblogg. Jeg føler meg samfunnsrasende og provosert av overmakten, dumme folk og dustete politikere og sier det – uten at jeg heller er en samfunnsblogger.
Interessant problemstilling. Jeg tror jeg vil legge inn dette på min egen blogg også.
Siris siste bloggpost..Helg
Problemstilling, det var da voldsomt dramatisk ordvalg. Det er ikke et problem i min verden – men spennende å snakke om.
Siris siste bloggpost..Helg
Hadde det ikke vært slik at mammablogger ikke handlet om noe annet enn unger og moderskapet, så hadde jeg neppe lest mammablogger. Jeg er ikke mammablogger. De mammabloggene jeg leser ser jeg heller ikke på som mammablogger, selv om det er mødre som skriver i dem.
Nei, jeg har ikke tenkt å utvikle bloggen min til å bli mer profesjonell. Jeg trives slik det er nå. Uforpliktende.
Jennys siste bloggpost..En hemmelighet om sjokolade
Jeg tror og håper du har rett! De aller fleste damer kan mer enn å skifte bleier, og det er virkelig godt at det glupe kommer foran gulp! hehe! Synes “mammablogg” er et godt begrep, med en betydelig mer tyngde enn “rosablogg”. Kanskje blir det mer innhold å finne i den “sjangeren” også etterhvert, om “mammabloggene” kan lede vei! Hilsen ikke-mamma andrea, 23 år.
Dette er vel essensen i mammarollen. Vi vil på en måte ut av den. Eller utvide den, er vel mer riktig. Det føles noen ganger som om man står inne i en liten boks og prøver å strekke seg. Vi er jo så mye MER en mammaer, alle sammen. Mødre, ja visst, men også politisk interesserte, bakeglade, interiørfrelste og komplett likegyldige, moteblad og scifi-lesende, håndarbeidende, bloggende, fotballspillende og skiløpende, litterære og såpetittende, spreke og late, tøffe og konfliktsky, elskende og hatende MENNESKER.
Jeg fikk helt hetta første gang jeg ble mor, for jeg fikk overhodet ikke plass til å være *meg selv* lenger.
Men nå har jeg funnet en balanse. Og det skal mer til en synsing av andre for å definere hva min mammablogg skal inneholde.
Forøvrig er jeg ikke i cupcakes-humør idag, tvertimot irritert nok til å skrive noe mer politisk. Og jeg tror det er da mine bloggposter er mest interessante å lese. Men det er som mange har sagt før, det tar lenger tid og er mindre avslappende å skrive seriøst (eller halvseriøst;)), enn å vise bilder på de søte små…
Barbarellas siste bloggpost..Full barnehagedekning…