Inne i hodet har jeg et slags bilde av hvordan jeg som frilanser med hjemmekontor tilbringer dagen. Jeg sitter der med macen og en rolig baby på fanget. Huset er ryddig. Jeg nyter dagens første kaffekopp. Og på meg har jeg noen kule jeans og ei hvit rein skjorte. Ja, jeg ser faktisk både avslappet og effektiv ut på en gang. Jeg har så roa at jeg til og med har tent stearinslysene.
A room of my own ...
Sånn er det ikke. Jeg blir kjapt og ofte oppslukt i ting. Og det ene tar det andre. Jeg får alltid inn en morgendusj, men ofte blir det til at jeg rusler i joggebukse til minst ett. Altså ingen kul jeans, eller skjorte. Og ryddig? Frokosten står heller ofte på bordet et par timer ekstra fordi jeg kommer på noe lurt å skrive i en artikkel jeg holder på med. Og deretter må lillegutten få ny bleie. Og så må vi leke, og amme og sove. Storebroren skal kanskje i barnehagen. Eller vi må leke mer. Kanskje må jeg skrive noe igjen.
Og så er klokka 1200. Stua er full av leker. Jeg er i joggebuksa med dagens femte kaffekopp (fordi jeg fortjener den), og yoghurten har stivna i frokostbollene. Gulvet er fullt av leverpostei. Treåringen leker med Ipaden. Og det er da jeg får den skikkelig kjipe følelsen. For jeg har ikke fått lekt ordentlig. Og jeg har ikke fått jobbet ordentlig. Og selv om jeg har gjort litt eller masse, føles det som ingenting fordi alt er halveis og ikke avsluttet.
Jeg har en plan dog. Og den er at jeg må starte dagen med å legge en plan. Da slipper kanskje dagen å ende med at jeg sitter klokka 0100 og jobber. Huset er da ryddig, og gulvet er reint. Men joggebuksa er fortsatt på, og den er full av leverpostei.
God onsdag fra Karianne!
PS Når jeg tenker etter en gang til er den arbeidsdagen min egentlig ganske herlig også.
|
Synes arbeidsdagen din høres ganske herlig ut, til tross for joggebukse med leverpostei på! Men likevel skjønner jeg hva du mener, for som student jobber jeg jo litt på samme måte. Bare minus babyen. Så jeg har også en plan om å lage en plan. I morgen, tror jeg. Hilsen Ine, fortsatt i pysjbuksa.
Ines siste bloggpost..Perfekt helgefrokost
Godt å høre at det ikke bar er meg. Og de er jo egentlig ganske herlig:-)
Kjøp deg en skikkelig fin joggebukse du! Haha, nei, det var en spøk ( med en litt alvorlig undertone). Det er nok slik for mange av oss som jobber hjemme, vi er ikke nødvendigvis like freshe, like klokkestyrt som når vi jobbet fasttid hver dag. Det er på godt og vondt…Men det er likevel leverposteidagene man husker og de man er glad for at man tok seg tid til. Og forresten, selv den mest nyvaskede baby på designerkledd fang kan også kjapt og effektivt spy utover et tastatur
Takk, Fru storlien. Trenger å høre akkurat det! Dessuten tenker jeg faktisk å kjøpe emg en skikkelig fin joggebukse:)
Så gjenkjennelig og så sant. Men du så deilig
En fortsatt god onsdag til deg og alle andre, med eller uten plan.
Oi, den kjipe følelsen av å ha gjort alt halvveis, kjenner jeg godt! Jeg prøver å bli flinkere på å være 100% til stede i det jeg gjør, ikke minst å være 100% til stede sammen med barna når jeg er det. Derfor har jeg sluttet å planlegge dager da jeg skal skrive eller lese når barna er våkne. Det skjer selvfølgelig likevel, men jeg trenger jo ikke å legge opp til det! Når barna er våkne prøver jeg å prioritere ting som de kan være med på – og det vil som oftest si husarbeid. Så får mine mer eller mindre intellektuelle øvelser legges til andre tidspunkt.
Lykke til videre med hjemmekontortilværelsen!
ylvalias siste bloggpost..Prinsippløs foreldrepermisjon
Kjenner meg godt igjen, Ylvalia. Det er slik jeg ønsker at det skal være også. Det krever øvelse og noen ganger planlegging å være hundre prosent tilstede. Å gjøre husarbeid med abrna funker fint her også. Treåringen synes det er gøy å vaske, og babyen henger med på støvsugeren:)
Jepp. Gjenkjennelig. SVÆRT!!
Derfor utviklet jeg begrepet og “identiteten” UNDERVEIS. Det hjelper. Tenke på dagen, livet, mylderet som noe som er underveis. Vi er med. Vi er sammen. Noe blir gjort. De ulike delene av livet vikler seg sammen og utvikler seg i samspill. Ingen ting er fullført før vi dør (!!). Det går bra, Karianne, vær underveis…
underveiss siste bloggpost.."- og at det er en nyttig ting…."
Takk for gode ord, underveis. Leser med stor glede dine underveis-innlegg. De gir meg mye!
He he. Kjenner meg veldig igjen i dette – selv om jeg er nok er ENDA mer uflidd i stilen enn det du er. Morgendusj, hva er det liksom?
Listen min for hvordan det er akseptabelt å se ut når man tropper opp i barnehagen blir også høyere og høyere. Tidligere kunne jeg knapt hente dagens post i postkassa uten å ha nyvasket hår, så kontrasten er stor fra nå og den gangen da jeg jobbet i kontorlandskap med vanlige, velstelte kollegaer.
Anette {foreldremanualen}s siste bloggpost..Verdens verste mamma
Planer har jeg droppet forlengst..
Gir meg bare dårlig samvittighet hehe 
Ege Dennes siste bloggpost..Det beste toalett-papiret…
Oj, man kjenner seg igjen ja! Heldigvis er en plan om en plan til stor hjelp.
Synes det kan hjelpe her på kontorjobben og jeg, særlig om man har litt kjipe oppgaver å få gjort. Da hjelper det å skrive det ned og beslutte at disse MÅ gjøres først…
test!
Hoi! Morgendusj, jeg er imponert. Du beskriver dagene mine, rent bortsett fra det med dusjen. Det er fine dager altså, bare at man får så mye dårlig samvittighet. Det er det nok en god plan å slutte med å ha. Ser iallefall ut som om planen din er god
kjenner meg igjen ja…skal begynne å jobbe litt igjen nå og fikk tilbud om hjemmekontor- burde ære greit når jeg ikke har en baby å ta meg av. Men blir litt sånn at en skal gjøre alt på en gang tror jeg, nødt til å hga en plan jeg.
Likte innlegget ditt på bloggspotting om mammabloggerne og lærepenger, skal i gang med facebookside for en bedrift så skal ha den i bakhodet den artikkelen der.
Ha ellers en fin uke Karianne- og lykke til hos Foreldremanualen!
Alexias siste bloggpost..En ny hverdag!
[...] Det er ikke alle dager som går slik jeg planlegger. Noen dager ender med at jeg faktisk går i den joggebuksa hele dagen, fordi jeg ikke rekker annet. Da tenker jeg at jeg er skikkelig dårlig på planlegging. [...]