Cupcakes debatteres også i Danmark. Og i sitt siste nummer bringer kultur- og motebladet Cover til live den gamle historien om da dagens utenriksminister i USA var nær ved å koste sin mann presidentposisjonen. Hillary Clinton uttalte nemlig under valgkampen i 1992 at Jeg kunne selvfølgelig ha blitt hjemme og bakt kaker og arrangert teselskaper, men jeg valgte istedet å fortsette min karriere.
Dét skulle hun ikke ha sagt! Hjemmeværende kvinner oppfattet dette som en provokasjon, og det understrekte hennes image som arrogant karrierekvinne som hevet seg over den amerikanske middelklassen.
For å redde mannens valgkamp, måtte Hillary Clinton delta i en småkakekonkurranse mot sittende førstedame Barbara Bush. Hun vant. Og det gjorde jo mannen også.
Jeg synes cupcakesharselleringen vitner om elitistisk highbrow-attitude. Men f***, kunne ikke Hillary vunnet i 2008 istedet.
(Foto er lånt fra Magnolia Bakery, New York)
|
Tja, elitisk vet jeg ikke. Jeg syns dette i større grad vitner om manglende respekt for andres valg, fra begge sider. Joda, en lite gjennomtenkt uttalelse fra Clinton. Samtidig er det ikke vanskelig å skjønne at disse hjemmeværende damene som reagerte ikke akkurat har mye til overs for Clintons valg. Så fint det hadde vært om vi kunne fokusere på tilfredshet med eget valg, i stedet for å tråkke på andres hele tiden, vi kvinner. Men men, det er nok utopi akkurat det, jeg vet det. Og jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke er det spøtt bedre enn de fleste andre. Er liksom så lett å gå i den fella å snakke ned det valget man selv ikke tok.
Liv-Ingers siste bloggpost..Fin-fin hyttehelg! Og cupcakes-vinner!
Veldig enig med Liv-Inger. Og jeg går jammen i samme fella selv
Vet du forresten hva hun bakte?
Idas siste bloggpost..Når hjemlengselen blir stor
Jeg har sett videoklipp av den uttalelsen, naturligvis kan noen greie å feiltolke det til å være snotty og “jeg er bedre enn deg”, det kan man jo gjøre med omtrent alt annet, men folk må bare slutte å være så forbaska hårsåre!
Sitatet er forresten: “I suppose I could have stayed home and baked cookies and had teas, but what I decided to do was to fulfill my profession which I entered before my husband was in public life.”
Hvordan i alle dager kan det være å tråkke på folk som er “homemakers”? Hun sier at hun kunne valgt det, men at det ikke var naturlig for henne. Toneleiet sier at hun ikke synes det var et aktuelt valg, og det er vel der noen oppfatter at hun synes hun er bedre enn de som tar det valget, men er det virkelig nødvendig å putte inn en “ikke for at det er noe galt med det/det er også et godt valg”? (aka, unnskyld at jeg er til og har en egen identitet)
anne – moseplassens siste bloggpost..Spretten Søndag: Sjarmørbilde
Her kan dere se videoen selv:
http://www.youtube.com/watch?v=rulSnAM6gmM&
Tester å embedde (slett naturligvis om du synes blir støy):
[youtube http://www.youtube.com/watch?v=rulSnAM6gmM?rel=0&w=480&h=360
anne – moseplassens siste bloggpost..Spretten Søndag: Sjarmørbilde
Hei fine damer, så herlig å ha blogglesere som stiller kritiske spørsmål.
Liv-Inger, du har definitivt et godt poeng, som alltid:) Og takk for lenke, Anne! Jeg skjønner hva du mener.
Når det gjelder debatten i Norge, er jeg glad Marta Breen og andre har brakt den frem. Selv om jeg synes den kan bli vel arrogant, trenger vi diskusjonen, tenker jeg.
Tilbake til 1992 brukte vel republikanerne uttalelsen for alt den var verdt … Og så har det vel blitt overdrevet siden …
Hillary Clinton vant på at hennes kaker var sunnere, og det ble godt mottatt at hun bakte etter en oppskrift hun hadde fått av barna. Tror det var småkaker.
Jeg skulle ønske at vi kvinner kunne begynne å heie på hverandre i stedet for å kritisere hverandres valg og prioritering. I tillegg skulle jeg ønske at vi kvinner kunne anerkjenne typisk feminine interesser (med feminine interesser mener jeg interesser som mange kvinner har. Jeg utelukker ikke at også mange menn deler disse. Uttrykket kan sikkert diskuteres).
Matlaging, kakebaking, interiørsysling og sying er ikke mindreverdige sysler. Det er helt tydelig sysler mange kvinner ønsker å drive med. Derfor ser vi at en geolog i oljebransjen har behov for å få utløp for sin kreativitet og lek med farger (Den gode feen), eller at en jurist i et direktorat vil dele sine pasjon for matlaging (Trines matblogg) og at utallige lærere driver med oppussing av gamle møbler og redesign. Hvordan skal vi kunne forvente at verden anerkjenner dette dersom ikke vi kvinner kan anerkjenne det selv?
Noorias siste bloggpost..Åpnet butikk på Epla
Takk for god kommentar, Nooria. Jeg deler ditt syn! Det er trist at det skal være slik. ikke bare for kvinner av i dag, men også fordi de syslene ofte er bærere av viktige tradisjoner, og for en god ramme rundt hjem og familie.
Karianne:)