Marta Breen skriver i siste nummer av tidsskriftet Prosa i artikkelen Den nye husmorskolen at dyrkingen av fortidenes kjønnsroller har blitt en legitim del av mainstreamkulturen. Hun stiller spørmålet om cupcakesene symboliserer feminismens død. Nei, har jeg lyst til å si. Feminismen dør ikke tross at noen kvinner viser at de kan bake cupcakes samtidig som de jobber og oppdrar barn.
Med cupcakes og husmortrend henviser Breen selvfølgelig til den massive fremveksten av mamma-, -interiør og livsstilsblogger. Hun er bekymret for at husmortrenden har sprengt seg ut fra nisjebloggene og at dyrkingen av fortidens verdier nå er en legitim del av mainstreamkulturen. Dette manifesterer seg også andre steder som i bokbransjen og ukebladene, skriver Breen, og spør: Hva har skjedd med kvinnene i min egen generasjon? Da vi vokste opp på 1980-tallet, var det intet vi ønsket mer enn å bli ”karrierekvinne”.
Martha Breen har tatt med mange gode eksempler på husmortrend i artikkelen. Men uansett så viser jo statistikk at husmortrenden finnes ikke. Få kvinner, faktisk bare 2% av gifte eller samboende, er hjemme på heltid og anser seg selv som primært hjemmearbeidende. Man vet jo at mange kvinner velger deltid i småbarnstiden, men det er utvilsomt kjipt at det antas at de kaster bort tiden på cupcakesbaking! For de fleste er vel dette et familievalg for å få en hektisk småbarnshverdag til å gå opp? Er det bortkastet?
…nå må norske kvinner snart forlate ungpikerommet.
For et par uker siden uttalte en forsker, ganske så nedlatende, i en artikkel om shabby chic-trenden i Dagbladets søndagsmagasin at nå må norske kvinner snart forlate ungpikerommet. Hvem er det som forteller menn at nå må de snart slutte med fotball, potetgull og øl på lørdager? Denne nedlatende holdningen til mange av de syslene kvinner liker å holde på med er frustrerende! Breen kritiserer også damebladene. Hun henviser til Kvinner og Klær som en stund hadde ambisjoner om å lage et samfunnsaktuelt og skarpt kvinneblad. Salgstallene stupte dog, og bladet endret profil til å bli et feelgood-blad a la Kamille. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan få kose meg med Kamille og KK, og cupcakes … . Mannen min leser jo VG Sporten, og alltid før resten av avisen … Er den likestillingen vi har opparbeidet oss så skjør at vi ikke kan vise at vi er sammensatte kvinner som både kan bake rosa og søte kaker, fnise av dameblader og kontorere samtidig?
Ja, jeg synes Martha Breen er fordomsfull i sin harselering med kvinnesaker, cupcakes og kvinner som blogger. Men artikkelen er uansett interessant og tankevekkende, og hun stiller viktige spørsmål. Jeg sitter igjen med uro i magen over beskrivelsene av kvinner som hopper av karrieren for å jobbe deltid og frilans. Jeg kjenner meg igjen, og jeg er redd for å havne i en av disse såkalte kvinnefellene …
Det kan jo være at husmorbloggene og kvinnebladene ligner litt på cupcakene de
skriver så mye om: Søte og pene å se på, men nokså tomme på innhold?
Det kan jo være at husmorbloggene og kvinnebladene ligner litt på cupcakene de skriver så mye om: Søte og pene å se på, men nokså tomme på innhold? Skriver Breen. Er det virkelig sånn at vi kvinner ikke kan ta sjansen på være litt overfladiske og tomme innimellom?
Les mer om husmortrend her:
|
Bra innlegg. Jeg skrev et innlegg om en lignende reaksjon fra en medblogger tidligere i år: http://friogfreidig.blogspot.com/2011/02/er-vi-det-vi-blogger.html
Men sånn på siden: Hva ER greia med cupcakes? Uansett hvordan du pakker dem inn, så er og blir det muffinser – den kjedeligste kaken på kakebordet.
Sesseljas siste bloggpost..Bøkene ingen ville ha
Enig, har aldri spist en muffin frivillig!
Ellen Roberg-Askims siste bloggpost..JULEN KOM TIDLIG I ÅR!
jeg synes både du og Marta Breen har gode poeng her…Selv hoppet jeg på en måte av karusellen, ved å slutte å jobbe heltid utenfor hjemmet og heller jobbe hjemmefra ( men siden all forskning på feltet omhandler kvinner med høy utdannelse føler jeg meg ikke nevneverdig berørt). Men det jeg tenker på er at hallo – vi har barn. Og om man nå kjenner at det å være til stede for avkommet gir livet større innhold enn å være til stede for kunder og kolleger, så bør det være et valg man skal få lov til å ta. Og om man heller vil bake fluffy cupcakes enn helnorsk flatbrød så bør man få lov til det også uten at det skal brukes mot oss.
fru storliens siste bloggpost..bloggtørke
Jeg tror det egentlig handler om å ta tilbake tiden og nyte litt mer.
For tross alt er det dårlig med tid, og ikke mye nytelse å være småbarnsforeldre..
Da må man ta noe tid, og noe nytelse for å lage gode minner til seg selv og familien..
Og alle liker jo hjemmebakt best, så hva er det enkelte der ute absolutt skriker over…
Ege Dennes siste bloggpost..Nyte det vakre…
Veldig kort vil jeg si at det er to ting som bekymrer meg i denne sammenhengen:
1. Dersom kvinner som hopper av karrieren for å ta seg av barn og hjem blir presentert som et ideal av blader, blogger, aviser osv. Da kan de to prosentene du refererer til fort øke – eller i det minste vil det bli veldig mange arbeidende mødre som føler seg utilstrekkelige fordi de ikke har perfekte og nystrøkne barn og hjem.
2. Det er selvsagt helt greit å velge å jobbe deltid for å få familiekabalen til å gå opp. Men jegundres over hvorfor det er et så overveldende flertall av disse som er kvinner? Hvor blir det av pappaene som velger deltidsarbeid for familiens beste? Jeg syns det skurrer og tenker at valget om deltid kanskje ikke er like reelt som vi tror.
(hm, dette ble visst ikke så veldig kort likevel. Temaet engasjerer!
)
Frøken Makeløss siste bloggpost..Heia Lysbakken!
Kanskje er det fordi kvinner fortsatt tjener dårligere enn menn … .
Det tror jeg også…
Godt mulig. Men det understreker jo bare poenget mitt om at dette ikke egentlig er et helt reelt valg. Og det er ikke det at jeg mener at kvinner absolutt ikke må jobbe deltid, men det bidrar jo ikke akurat til å jevne ut lønnsforskjellene..
Frøken Makeløss siste bloggpost..Heia Lysbakken!
Arbeidslivet i Norge er sterkt kjønnsdelt, og typiske kvinnerjobber betaler seg dårligere enn typiske mannsjobber. Her handler det om mye mer enn at noen kvinner velger deltid en periode. Jeg skulle ønske at det ble tatt tak i forskjellene i lønn på en direkte måte. Lysbakken kuppet likelønnsmeldinga som ble lagt frem i år til fordel for fedrekvote. Fedrekvote er bra, men trist at han blandet kortene slik.
Ok, så du mener yrker som har flest kvinner er dårligst betalt. Er det ikke slik at det er utøvere av yrket som har ansvaret for å kreve bedre lønn i form av streik, forhandling osv?
Er ikke tiden bedre brukt på å planlegge tiltak i eks fagforeninger, enn å håpe at en politiker av en eller annen grunn skal gripe inn? Og er ikke dette lokale saker fremfor statlige?
Jeg tror erlig talt det er fordi det er flere kvinner som har LYST til å være hjemme enn menn. Enkelt og greit, selv om det kanskje ikke er greit fra et likestillingsperspektiv…. ?
Mariannes siste bloggpost..Høns i hus
Fra et likestillingsperspektiv er det horribelt.
Jeg jobbet deltid da barna var små for å ta meg av barna, ikke for å ha et strøkent hjem. En av grunnene til at kvinner velger å være hjemme med små barn, kan være ammingen. Vi er tross alt forskjellig skapt. Kvinner ammer; der kan menn aldri bli noen erstatning!
Jeg vil kalle spade en spade og påpeke at det ER forskjell på kjønnene, og det at kvinner oftere velger deltidsjobb, hjemmetilværelse og cupcakes er fordi det, etter min mening, ligger mer i vår natur å skape et organisert og velfungerende hjem. Vi liker stemningsfulle omgivelser, stearinlys, bakestund sammen med barna, shopping, innredning og familiehygge. Og som trebarnsmor, så vet jeg at tiden ikke strekker til når det kommer til alt man har lyst til å skape i hjemmet. Barndomsøyeblikk man vil gi barna sine, som de skal huske resten av livet sitt.
Dette tror jeg ligger dypere i oss kvinner, enn menn, uten at jeg skal påstå noe. Vi ser verdien i å skape et rolig og godt hjem, og vi tør å gjøre noe med det. Jeg tror det er et sunnhetstegn at man senker ambisjonene, skuldrene noe. Vi er på god vei til å oppnå den likestillingen vi har kjempet for. Vi har mulighetene, og kanskje derfor ikke like stort behov for å bevise som tidligere…
Lenes siste bloggpost..Hotellputer = julegavetips!
Bra innlegg. Jeg synes ikke cupcakes er roten til alt ondt, jeg heller. Man kan ha to tanker i hodet- og man kan være pen og glamorøs selv om man er smart!
Til frøken Makeløs vil jeg si fra mitt eget liv; jeg går ned til 70% nå etter permisjonen. Vi har samme jobb, så det er ikke fordi han tjener mest, sOm mange sier. Jeg går tilbake i deltid fordi jeg har opplevd en utbrenthetsdepresjon da barnefødsel kom samtidig med alvorlig sykdom og død i generasjonen over, med stort pleiebehov. Jeg sover dårligere på nattevakt enn mannen min, har tøffere vakter enn ham, og jeg er redd for å gå på en smell til. Og han tar mye mer hjemme enn meg! Svak? Kanskje, men jeg tar konsekvensen av å ha kjent på å ikke strekke til. Jeg vil ikke at barna skal oppleve at mor ikke har overskudd til dem. Kanskje går jeg i kvinnefella? Men er det bare jeg som fysisk opplever at min mann orker mer enn meg? Både hjemme og i jobb? Kan det være så enkelt at det er derfor kvinnene jobber deltid?
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Det at det oftest er kvinner som velger deltid, er sammensatt. Og individuelt. Jeg hadde også en hard første tid etter fødsel av diverse grunner, og fikk vel ikke anledning til å begynne å nyte tiden før det nærmet seg jobbstart. Jeg jobbet mye i perioden min mann hadde pappaperm. Knøttet begynte i barnehagen i august, jeg jobbet mye, han jobbet- og det ble BARE stress. Og det føltes helt feil alt sammen. Jeg var den som fikk anleding til å søke nyopprettet deltidsstilling (nattevakter), og da gjorde jeg det. Vi tok knøttet ut av barnehagen, og nå har vi masse tid og kos i hverdagen, og jeg er utrolig lettet for at vi tok det valget. Jeg trives med å jobbe, men akkurat nå trives jeg mye bedre med å prioritere barn og hjem.
Ja, grunnene er nok like mangefasetterte som det er kvinner
.
Ellers kan jeg si at jeg er riktig glad jeg valgte halv vaktstilling, så knallharde som de vaktene er. Og nå har vi akkurat fått vite at vi ikke får barnehageplass til Lilla Vargen heller, så da hjelper det jo at jeg er hjemme ca to dager i uken, og så skal vi få au pair som kan ta de siste tre dagene.
Ellers kan jeg nevne at både jeg og min mann ser det som et mål og som et gode å få lov til å ha fødselspermisjon og å få jobbe mindre. Men siden vi har valgt å bo i Oslo og trives med det, er det ikke så lett for ham å få til redusert stilling. Jobben hans er allerede som å være med i Robinson, og han hadde mistet den på et blunk hvis han hadde så mye som hvisket om deltid.
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Jeg kjenner meg godt igjen i stresset som kom med å begynne å jobbe igjen og balasnere hverdagen. Etter denne permisjonen velger jeg annerledes. Jeg synes det er tøft at dere gjorde som dere gjorde. Vet det ikke er lett …
Enig! Man må kjenne på hvor egne grenser går. Jeg vil ikke være en mor som er sur, utslitt, kjefter og aldri har tid til barna mine. Da får heller penger være penger. Jeg vil ikke prøve å være “flink pike” og gå på en smell. Har sett altfor mange som har endt opp med belastningsskader, sykemeldinger, møtt veggen etc.
Jeg savner mer drøftning fra Breen og hennes likesinnede. Ja, flere argumenter, for teksten i lenken var vel egentlig bare en lang rekke med synsing. Jeg vil ha en forklaring på hvorfor det eneste valget for kvinner i takt med likestilling må være karriere. Hvem har bestemt det, og hvorfor er det mindre formynderisk enn da fedre og ektemenn bestemte over “deres” kvinner? Jeg vil vite hvorfor karriere for dens egen del er mindre overfladisk enn det hvite hjem og avansert muffinspynt for dets egen del er. (Jeg ser faktisk ikke en dyperegående forskjell.) Og jeg lurer på hvorfor de eneste ambisjonene som virker å telle som ambisjoner er knyttet til stillingstitler og lønningsnivåer. Hvorfor fremmer så godt som alle tidsskriftsfeministene det høyst irrasjonelle “end of history”-perspektivet på samfunnsutvikling? Og hvorfor virker de alle allergiske mot å ta meningsmotstanderne på alvor og derved debattere mot dem fremfor å ta i bruk tøvete hersketeknikker?
Heidis siste bloggpost..Om kyske mygg og andre gjester
Jeg savner det samme, Heidi!
Viktige spørsmål du stiller om hva som regnes som verdifullt!
CELINEs siste bloggpost..Hennie Ann Isdahl
Veldig enig! En undersøkelse jeg ikke husker navnet på viser nettopp at i land der vi har høy levestandard begynner kvinner å velge tradisjonelt igjen, mens i land der et godt liv ikke er en selvfølge ønsker fler kvinner å studere og bli selvstendige når de blir spurt.
Hvem sier at det er mindre verdt å bygge et hjem?
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Det er interessant, Barbarella! Arbeidet i hjemmet er sterkt neddvurdert. Underveis sier det svært godt i denne kommentartråden. Takk for mange gode kommentarer fra deg også:-)
Alle sier jo at arbeid i hjemmet ikke er like mye verdt som å jobbe heltid!
Altså når vi snakker om penger. Problemet med å være hjemmeværende husmor er ikke først og fremst at det er kjønnsstereotypt, men at du ikke får betalt for det. Det vil si ingen pensjonspoeng, ikke være økonomisk selvstendig, og i øyeblikket du blir skilt så kan du fort bli fattig. Det er problemet med cupcakes og shabby chic-hjem, hvis cupcakesene representerer en mor som jobber deltid eller blir hjemme på heltid for å gi familien og barna mer tid. Hvis man skal jobbe mindre så burde mor og far enten dele på det eller skrive en kontrakt om de tapte pensjonspoengene i tilfelle skilsmisse. Damer må slutte å umyndiggjøre seg selv og bli avhengige av mannen, uansett om han tjener noen tusen mer enn henne eller ikke.
Vedr. “men at du ikke får betalt for det. Det vil si ingen pensjonspoeng”.
Det stemmer ikke helt. En kan få omsorgsopptjening til og med det året det yngste barnet fyller fem år, hvis man er hjemme med små barn – http://www.nav.no/Pensjon/Omsorgsopptjening
Hm. Er jeg umyndiggjort?
Hele familieinntekten vår er det min mann som står for. (Bortsett fra barnetrygd og kontantstøtte.) Men den går rett fra arbeidsgiver til min konto, siden det er jeg som har ansvaret for familieøkonomien. Er det noe han vil bruke penger på klarerer han det med meg først, iom. at det er jeg som har oversikten, mens jeg informerer han i etterkant om hva jeg har gjort. Det er ikke hans penger eller mine penger, det er våre penger, og skal brukes på familien.
Ved eventuell skilsmisse ville jeg ha sittet igjen med mesteparten av hans lønn, siden jeg får foreldreansvaret (jada, det er likestilling, men prøv å komme med den der mor alltid har tatt seg av barna og far har jobbet (for) mye).
Men jeg er enig i deling av pensjonspoengene. Jeg syns vi kunne delt familieinntekten på to og skattet av hver vår del, også, men da ville jo folk (les:menn) med høye inntekter få lavere skatt, gud forby!
Forøvrig har min mann beregnet min innsats i hjemmet til 360000,-, som tilsvarer det han må ned i lønn i tillegg til innkjøp av tjenester i hjemmet som ingen av oss kan ta, om jeg skulle gå ut i jobb.
Hurra for familien og fellesskapet:-) Takk for fin kommentar, Unni!
Fordi når en kvinne som ikke jobber fulltid går på et samlivsbrudd, sitter hun igjen med en elendig økonomi?
Cupcakes har verkeleg blitt eit skjellsord for tida.
Eg synes dette er ein betent debatt. På den eine sida står staten, som er avhengig av all arbeidskraft som finnes, men rakkar ned på familieverdiar, hintar om at kvinner bør amme mindre og jobbe meir. Midt mellom bark og ved står kommunane som kuttar budsjett på barnehage og skule, dei har eit tilbod, men er det så godt at våre håpefulle bør innrullerast og institusjonaliserast frå eitt år allerede. På den andre sida står familiar som ikkje får tida til å strekke til, og dobbeltarbeidande mødre som faller som fluer i depresjon over alle kravein føler ein burde klart.
Eg saknar ein respekt for andre sine valg, enten ein velger au pair og kontoret, eller deltid og heimelaga mat.
Eg står med begge beina midt oppe i heile “hoppe av karrieren for å lage ein ny freelance karriere” problemstillinga. Vårt likestilte forhald gjekk rett inn i ordinære kjønnsrollemønster i det borna kom på rad og rekke. Eg trur at det i all hovudsak er biologiske forskjellar som har påverka oss, og skulle ønske det fantes forskning på området.
Ellen propellens siste bloggpost..Er film best på kino? Nei, eg er har fått nok!
Takk for kommentar, Ellen. dEt høres ut som om vi er i ganske samme situasjon:)
Ja, jeg er enig. Respekt for andres valg er nøkkelordet. Også fra feministenes side. Det viktige er at man ser til at kvinner er informert om konsekvensene, og at man våger å diskutere økonomi og et mulig brudd i et forhold.
For meg blir det nå kombinasjonen doktorgrad, deltid og au pair – og selvsagt betaler mannen ned mer på det felles lånet, da.
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Det høres ut som en fin kombinasjon:-)
Vel, greit at vi skal ta vare på barna våre. Men gjelder dette kun kvinner? Det er selvfølgelig dørge kjedelig: Men på tide å tenke på pensjonen vår. Etter å ha brukt hundre år på studier så skal vi være hjemmeværende i masse år, eller jobbe deltid? Å være minstepensjonist er ikke spesielt romantisk!!!!
elisabeths siste bloggpost..Sjølsydd dynetrekk til nyfødt gutt
Jeg er stor tilhenger av valgfrihet. Om dere har lyst til å bli hjemme og grønnsåpevaske gulvene, bake rosa cupcakes og sjekke om Milo-reklamen virkelig gir så fluffy ulltøy som Ullvangen hevder – be my guest.
Men kom ikke og klag over at fremtiden din heter minstepensjonist, og at det er gubben som stikker av med karriere, lønning og tilknytning til arbeidslivet den dagen samlivet med en kakebakende husmor byttes ut med midtlivskrise med Corvette og glamourmodell.
Ikke bry deg om å sutre i bloggen din om at gubben kun vil ha samvær når det passer ham, kun vil betale bidrag når det passer ham, og ellers kun sitte på avstand og klage på at han “får ikke lov å ha barna”.
Bare ti stille når du selv har valgt å stille deg slik at du har 20 kroner igjen på konto til å fore deg og ungene som aleneforsørger, mens han sitter igjen med hus og bil fordi din lønn gikk til klær, reiser og mat, mens hans lønn gikk til nedbetaling av lån.
Du kan jo alltids leve på cupcakes. Som er muffins, uansett hvordan du pakker det inn.
MetteO, det trenger ikke være enten eller. Og man trenger ikke være dust fordi man er husmor eller baker muffins. Man kan være oppegående og kreve at mannen betaler en privat pensjonssparing for deg!
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Av og til skulle jeg ønske at folk ved lov måtte forholde seg til det som faktisk ble skrevet, og ikke stappe inn all verdens fortolkningsproblematikk. Dagens pokal for overfortolkning går til deg. Rett og slett fordi jeg ikke noe sted har påstått at å velge vekk egen økonomi og yrkestilknytning for gulvvask, gulping og baking av kakebordets stygge lillesøster gjør en til en dust.
Ja, man KAN få mannen til å betale privat pensjonssparing for en. Jeg kjenner mange som forfekter ideen ivrig, men som ikke engang har sikret seg en samboerkontrakt. Eller en avtale om samvær, omsorg og bosted for barna hvis man blir droppet som en sur sokk for en velduftende og yppig sekretær. Eller livsforsikringer. Eller en delt regningskonto så begges bidrag synes den dagen boet skal deles.
Vi KAN gjøre alle disse tingene, men av en eller annen merkelig årsak sitter jenter igjen som aleneforsørgere i 9 av 10 tilfeller. Med dårlig betalte jobber og deltid. Og de som var konene til “de som bygde landet” – de som bakte og vasket og tok alle de ubetalte oppgavene før i tiden, gjett hva de gjør? Jo de suger på labben som minstepensjonister…
Så jada, bli hjemme og bak cupcakes. Bare VIT at det koster i andre enden. Og ikke surv den dagen du ikke lenger har råd til å velge de søte papirformene å ha dem i, men må nøye deg med Europris sine kjedelige hvite.
Det er nesten så du vekker assosiasjoner til innvandringsmotstandernes “Blir du voldtatt etter å ha stemt Arbeiderpartiet har du deg selv å takke”
Og der kom det evinnelige spørsmålet fra Alice i Eventyrland tilbake… “Hvordan er en ravn lik et skrivebord”.
For hvordan er kriminalitet (voldtekt) lik et egetvalgt liv uten egen karriere, egne pensjonspoeng og egen lønning?
Den ene kan man ta et selvstendig ansvar for å unngå, den andre kan man ikke.
Jeg burde kanskje ikke overlate til deg å spekulere ut resten av logikken selv, men jeg er for lei av å lete etter liten nok teskje til at jeg gidder stave det ut mer enn som så.
Jeg tror du skal få beholde den pokalen, jeg, MetteO…
Og et godt råd helt gratis: hvis du er tilhenger av å bruke ironi og generalisering som virkemidler, tar det seg bedre ut hvis man kan ta like godt som man gir.
For å bruke teskje: jeg sa aldri at du hadde påstått noe som helst. Men du fremstiller det jo som om alle som velger å være hjemmearbeidende gjør et dårlig valg.
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Hoho! Tror du virkelig må ha misforstått MetteO…
Ja, det er et dilemma. Og jeg synes dette bør være et politisk tema. Jeg vet pensjonsrettighetene for mødre er styrket i forbindelse med permisjon, men ejg er usikker på hvor lenge og mye. Mange kvinner velger frilans, og med et enkeltpersonsforetak må du selv passe på å spare til din pensjon!
nei cupcakes er ikke arlig, det er bare greia alle gjør for tida…det er alltid en eller annen greie. Har vært gjennom trolldeig-perioder, tørka-blomster-perioder, scrapping- nå er det cupcakes.
Og alle menn jeg treffer på sykler…
Alexias siste bloggpost..Cupcakes!
farlig* skulle det stå…
Alexias siste bloggpost..Cupcakes!
Jeg kjenner jeg blir sliten av at man så lett blir satt, og setter hverandre, i bås. Det er arrogant å tro at fordi man er opptatt av familieverdier, cupcakes og interiør, så er man for tradisjonelle kjønnsrollemønster, kvinner tilbake til kjøkkenbenken og at mannens oppgave er å tjene penger til familien.
Jeg synes det er tankevekkende det du sier om at kvinner får gjennomgå og nærmest må forsvare sine “tanketomme” fritidssyler, mens mannen får sitte i fred med sport og øl. Det er i alle fall ikke likestilt – apropos.
Jeg lurer også på hva disse kritikerne egentlig er så redde for? Føler de seg truet av “husmødrene”? Er det ikke rom for både “husmødre” og “karrierekvinner” i Norge? Og går det ikke an å være litt av begge deler – ha to tanker i hodet samtidig?
Camillas siste bloggpost..Cupcakes-damer
Ja, det er gode spørsmål. Debatt er viktig. Men jeg under meg over at kvinners valg skal diskuteres slik i detaljer.
Likestiling for meg er å kunne velge.
Likestilling for deg er å kunne velge. Det er ganske godt sagt.
Så lenge du også husker at det å kunne velge handler om å ha økonomi til å kunne velge.
Å velge å være husmor innebærer samtidig, automatisk, men kanskje ikke bevisst, å velge å ikke være økonomisk selvstendig.
Jeg er på tynn is når jeg skal uttale meg om dette, siden jeg “bare” jobber deltid (men til gjengjeld baker jeg ikke en eneste cupcake). Det som bekymrer meg i denne debatten er nettopp det Frøken Makeløs tar opp. Hvis KK og Kamille og bloggere stadig skriver om og viser bilder av perfekte fruer i et perfekt hjem vil dette kunne bidra til at flere velger denne rollen. Jada, valgfrihet er flott osv, men jeg får stadig en Stepford-følelse av interiør- og bakeblogger, og jeg forstår ikke dette behovet for rosa kakepynt og blondeputer i sofaen. Selv om Lene påstår lenger opp her at dette ligger i kvinnens natur kjenner jeg meg overhodet ikke igjen.
kaffedamens siste bloggpost..Bli med på hyggekveld på Spenst Toten!
Jeg tror det faktisk heller vil virke mot sin hensikt å nedvurdere og harselere med det som anses som typisk kvinnearbeid, og anta at kvinner ikke kan stå for egne valg. Jeg synes Heidi sier det veldig godt i dette blogginnlegget: http://www.erkjennelser.com/?p=2501
1) Egentlig så tror jeg ikke det er mer cupcakes og nypolerte lysestaker i de hjemmene der de voksne har valgt å ha mer hjemmetid med store og små. Jeg tenker jo ofte at grunnen til at “andre” har det mer matchende og ryddig til enhver tid – tilsynelatende – er jo at det ikke er noen hjemme der det meste av tida. Da blir det jo ikke så rotete…. Her i huset – uten vaskehjelp og med tre unger ut og inn med alle sine kreative sysler, eget frilans-deltids-hjemmearbeid og systue i kjelleren – så er det ikke stilig – men hyggelig og livlig. Det er jo poenget med å være hjemme – skape et liv hjemme.
2) Tradisjonelle kvinnesysler knyttet til mat, klær, pynte og stelle i hjemmet og passe barn (og nå sier jeg ikke at ikke mannfolk kan gjøre dette, jeg gjør bare et forsøk på historisk overblikk) – er generelt blitt degradert til fritidssysler når det gjelder ens eget liv. Altså – enten outsourcer vi aktivitetene (altså kjøper ferdigmat, har polsk vaskehjelp, og ungene ute av huset 9 timer om dagen) – og/eller så driver med slike ting på det som er definert som fritida. Altså matlaging og husstell i eget hjem er fritid, fordi det ikke er anerkjent som jobb – lenger. (Før var det regnet som en respektabel fulltidsbeskjeftigelse å ta seg av hus og hjem og reingjøring og sunn hjemmelaget mat.) Så hvis jeg setter en brøddeig kl 11 en formiddag, innimellom skriving og andre saker og ting – så er det liksom “feil”, sammenblanding av jobb og fritid….
3) Mye har også med det å gjøre at vi som samfunn har “kapitulert” overfor en kapitalistisk tankegang der målestokken på verdi er penger. Om vi tjener penger på det vi gjør. Hvis vi ikke tjener penger på det – f.eks. bake brød eller vaske på do – så er det mindre verdt og dermed burde vi liksom ikke gjøre det… i hvertfall bare på “fritida”…
4) Jeg har forandret syn på mye av dette etterhvert som familien har vokst. Jeg trodde også på budskapet om at kombinasjonen av barn og to jobber og alt annet skulle “gå opp”. Jeg trodde på den oppskriften. Før. Før jeg fikk tre barn og så at det ikke går opp (for oss). En må finne en annen løsning. Det er ikke en perfekt løsning at jeg er hjemme. Men det løser en del av utfordringene akkurat nå. Men jeg baker ikke cupcakes….
underveiss siste bloggpost..Fredagsfabuleringer
Takk underveis, du er veltalende og nyansert som alltid. Jeg synes du sier meget godt vha jeg ønsker å formidle:-)
Ja, litt av poenget er jo at vi nå er to mennesker som sammen skal skjøtte tre fulltidsjobber. Er det rart endel møter den berømte veggen? Eller at noen sier: “Stopp! Dette gjennomskuer jeg. Dette vil jeg ikke være med på!” Kanskje er det nettopp dem som tør å hoppe av racet litt, og gå ned i turtall som er de smarteste av oss. Jeg vet ihvertfall at hjemme hos oss ville en ideell hverdag vært at vi begge hadde to dager fri i uken, og barna to dager i barnehage.
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
For meg handler likestilling om å kunne velge. Om å kunne gjøre det man har mest lyst til.
Hvis kvinner har lyst til å jobbe hjemmerfra, jobbe deltid eller ikke jobbe i det hele tatt når de har fått barn – eller ellers for den saks skyld – så er det et valg de kan få ta, med de grunnene de måtte ha.
De som vil lede store selskaper, reise rundt, konkurrere og sette karrieren i høysetet, kan gjøre det.
Når vi har kommet dit at kvinner tar det som en selvfølge at de kan gjøre suksess i arbeidslivet, og derfor kan benytte seg av det privilegiet det er å velge det bort, har vi kommet langt.
Alle som kan bør naturligvis delta i arbeidslivet og bidra til samfunnet, på lik linje og uavhengig av kjønn, men om man vil ta en pause innimellom, så er det greit. Om noen vil dekorere hjemmet sitt med pasteller og prikker, og andre vil drikke øl foran tippekampen, så er det også greit.
Jeg baker hva jeg vil når jeg vil =)
Synnes siste bloggpost..I høyden i bunnen av Grünerløkka
Men er det ikke nettopp et problem at hjemmearbeid regnes som en pause og at arbeid i familien slik ikke regnes som en innsats for samfunnet?
Heidis siste bloggpost..Om kyske mygg og andre gjester
Jeg tror (selv om artikkelen Mammadamen viser til er et eksempel på motsatt tenkning) at disse valgene ikke lenger er uglesett i samme grad som før. At vi er på vei i riktig retning! Å jobbe hjemmefra kan være akkurat like effektivt som å sitte på et kontor, det er klart, og om man slutter å jobbe i en periode for å fokusere på familien, bidrar man jo på den måten at man former fremtidens borgere.
Synnes siste bloggpost..I høyden i bunnen av Grünerløkka
Takk for at du deler din mening, synne. Jeg synes det er interessant å høre hva unge også mener om dette:)
Inspirert – og midt i blinken. Jeg refererer til deg i mitt innlegg i dag. Ha en fortsatt fin dag.
underveiss siste bloggpost..Grovbrød framfor cupcakes
Tusen takk for gode kommentarer, alle sammen. Det er alltid så gøy når det blir en debatt av blogginnleggene jeg skriver! Jeg setter stor pris på at kommentarene deres.
Tross uenig med Breen, må jeg si hun hr skrevet et av de mest nyanserte innspillene jeg har lest om den såkalte husmortrenden. Og hun gjør meg usikker!
Syns dette innlegget var så bra at jeg måtte dele det på Facebook. Bra skrevet
Lene (Galleri Bo)s siste bloggpost..Julefavoritter…
Tusen takk for deling, Lene:-) Og ikke minst, takk for gode kommentarer også!!
Både innlegget ditt og cupcakes-teksten stiller viktige spørsmål. Og mange interessante nyanser trekkes frem i kommentarene her. Jeg håper dette kan bli til en enda større debatt om de store verdiene som skapes av dem som velger å bruke mindre tid på inntektsgivende arbeid enn det normen tilsier.
CELINEs siste bloggpost..Hennie Ann Isdahl
Bra blogg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett!
Er det noen som har tips om gode blogger jeg bør anbefale så send meg en link på magne.antonsen [@] vg.no Vil du ha flere tips om gode blogger kan du følge Lesernes VG på http://www.facebook.com/lesernesvg og http://twitter.com/lesernesvg
Herlig! Takk for det, Magne. Det er flott med debatt omkring dette!
Dere snakker om husmødre som om de er slags naive underdanige.
Disse husmødrene som blogger er definitivt ikke noe skikkelig representant for norske husmødre og den nye generasjonen invandrere som kommer fra en helt annen verden.
Vi blir alle født med total uforståelse av hva legning og kjønn er, men oppveksten vår former dette. Noen av oss får en oppdragelse som i andres øyne er moden og rettferdig, mens andre får en som gjør dem underdanig eller sjåvinistisk.
Vi virker ikke å fokusere på denne delen med oppvekst og hva det har å si for hva mennesker man blir som voksen.
Heller ikke er det fokus på hva konsekvens denne såkalte kvinnekampen har på samfunnet.
Det som kan sees er et mylder av selvmotsigelser fra alle kanter.
Husker en time vi snakket om feminisme på videregående og det var ikke en eneste jente som kunne noe om historien til kvinner.
Som mobbeoffer og homofil, men en periode som tolvåring hvor jeg ikke viste om jeg var jente eller gutt inni meg har det gjort at jeg lett tar den siden som blir trykket ned på.
Ja de ble mer og mer engasjert etter hver som de fikk høre at kvinner faktisk har en historie som en kan være stolt av.
Men hvis vi ønsker en bedre fordeling i vårt samfunn kan ikke det være kvinnesyn som er fokuset. Det er fortapt og totalt virkelighetsfjernt fordi dem dere ønsker å bekjempe blir fylt av sinne av denne tankegang. Så de blir bare mer provosert.
Psykologer har i åresvis sagt at menn som voldtar er menn som har et dårlig kvinnesyn på grunn av dems foreldre, særs moren.
Tenk dere disse mennene som har mødre som blir avhengige av sine sønner. Det er ikke seksuelt, men de blir i sønnens øyne den kvinnen som blir enten malen på alle kvinner som hatobjekt eller kvinnen som ingen annen kvinne kan bli.
Så hvem er det som har ansvaret for at dette blir mer avbalansert?
Det er selvsagt foreldrene. Både mor og far.
Hva jeg streber med å komme fram til er at dette er mer omfattende enn det virker å bli tatt opp som.
Men denne personen som blir misbrukende finnes både som kvinne og mann, hetero og skeiv.
Og mange av husmødre lever i en virkelighet hvor de har et eget kvinnesyn som istedet for å kunne snakke høyt om for å lære av det, blir trykket ned fordi de ikke hjelper kvinnesaken.
Gutter snakker om dette sammen veldig ofte. Det irriterer mange. Fordi Samfunnet sier en mann, en skikkelig mann, han er fisker og han jakter, men han skal også kunne lage cupkakes og vaske gulv.
Vi har ETT eneste valg og det er å gå mot fokuset på at vi ikke sees på som kjønn eller legning, men som individer.
Det er ingen mal på kvinner eller menn. Noen er maskuline og andre er feminine. Noen er aktive, mens andre er passive. Det er ikke sikkert dette er noe gale.
Håper dette er skrevet greit.Kommer ut med mye følelser, men håper det har en nytte og at det blir lest.
Hei @Lostartistic,
tusen takk for at du deler dine tanker og erfaringer. Det er interessant det du skriver. Jeg mener også at individet må være fokuset. Og jeg tenker kvinnesaken er på feil spor hvis kvinner ikke kan velge fordi de ikke gagner saken. Det samme vil jo også gjelde for andre diskriminerte grupper, ikke sant?
Veldig interessant tema du tar opp.
Jeg tror hun har et snev av poeng der hun skriver; “Jeg lurer på om alle disse unge kvinnene fremdeles vil elske å bake og sy, hvis det med tid og stunder blir forventet av dem?”
Kvinner generelt liker å styre med hus og hjem – fordi vi har lyst, og ikke fordi vi må. Så snart det blir forventet av oss, og sett på som en jobb, blir det feil igjen.
Likestillingen har kommet langt, men ikke for langt.
Veronicas siste bloggpost..Sol og tåke
Men er det ikke heller slik at likestillingen fortsatt har en vei å gå fordi vi ikke kan velge uten at det stilles spørsmål?
Hmm… leser og leser og leser, og tenker alle har litt rett. Men kjenner også at jeg som småbarnsmor i slutten av tredveåra, som har jobba fulltid og vel så det siden tidlig i tjueåra, egentlig påberober meg retten til å velge å prioritere hjem, barn og familie i de hektiske småbarnsåra. Når solnedgangen nærmer seg vet jeg at jeg aldri vil angre på at jeg jobba litt mindre, og brukte mer tid på barna i en periode. Syns man lett mister litt overblikket i helheten i denne diskusjonen, også det at valgfrihet er en del av likestillingsdebatten.
Akkurat slik tenker jeg også:) Samtidig tenker jeg det er viktig å forsøke å skape politisk oppmerksomhet omkring at dette. Hvorofr skal dette være ei kvinnefelle?
Godt sagt!
Camillas siste bloggpost..Cupcakes-damer
Dette temaet har fasinert meg i årevis. Jeg kommer fra en oppvekst med en sterk alene-mor som har vektet karriere og oppvekst på en fin måte. Hun er sterk og på mange måter feminist. Jeg betrakter meg selv som mann, med sterke karriereambisjoner og ikke spesielt interessert i huslige syssler.
Jeg ser på kvinner som tar bevisste valg som sterke. Uansett om det er å være hjemme og passe på hus og barn eller å gjøre karriere. Veldig mange av mine venninner (ressurssterke, gode karrierer og velutdannede) ønsker seg en tradisjonell rolle som å passe mann og barn. Stryke skjorten. Lage mat og bake. Pynte hjemme. Skape harmoni. Med mer. “Likestillingskvinner” fra 60 og 70-tallet får frysninger på ryggen av dette. Jeg skjønner ikke helt problemet.
Jeg tror vi er skapt forskjellige. Satt på spissen og med fare for å gå i fellen med stereotypier: Menn søker karriere, rangklatring og spenning. Kvinner søker harmoni, trygghet, nærhet og sosiale bindinger. Menn gjør dette for sin kvinne og for sine barn. Mannen vil at kvinnen hans skal være stolt av han (ser hvor kry han blir for skryt for å slå inn en spiker). Kvinner synes det er turn-on med handymen. Tøysepoenger? Absolutt, men jeg kan nevne 100-vis andre eksempler.
Så mener jeg at kvinner skal lenkes til kjøkkenbenken? Absolutt ikke! Jeg tror at menns lederstil står for fall, i det minste at det er minst like stor plass for kvinners lederstil i nåtidens mer komplekse arbeidsliv. Kvinner har alltid vært mye bedre enn menn til å oppnå konsensus, jobbe med kompleksiteter og er sterkere enn menn psykisk (se selvmord, skjulte depresjoner etc). Norske kvinner har drevet mye bedre næringer enn menn helt fra vikingtiden (sikkert tidligere også). Veldig ofte blomstret eksempelvis storgårdene mens mennene dro i Viking. Selv når mennene kom hjem var det kvinnen som hadde knippet, dvs fullstendig ansvar for arbeidere, logistikk, regnskap mm.
Vi er fysiologisk forskjellig, både i kropp og hjerne. Vi produserer forskjellige hormoner. Vi tar vare på hverandre, på forskjellige måter. Hvorfor er disse forskjellene så skremmende eller farlige eller må motarbeides? Er ikke dette det som er spennende? Er det ikke egentlig dette som er tiltrekkende? Vi trenger vel ikke forstå hverandre alltid?
Jeg tror at vi må kunne tåle at det er forskjeller. At det ikke er godt for noen at man skal lage et kjønnsløst samfunn. Det er ekstremt diskriminerende at kvinner må lede “mannlig” hvis de skal klatre i karrierestigen. Det er også ekstremt diskriminerende at kvinner som av EGEN fri vilje ønsker å passe på familien skal bli sett ned på av karrierebevisste kvinner. Nedlatende utsagn som; “Er det dette vi har kjempet for gjennom 40 – 50 år med kvinnekamp?”. Jeg tenker at det er jo det. Kvinners frie valg.
Man snakker om menn har mistet sin rolle. Klart han har det. Vi lever i et feministisk samfunn, dvs at mange menns følelser blir undertrykt. Det blir forventet at menn skal forstå kvinnen, ta vare på hennes behov, gjøre like mye husarbeid, hente i barnehagen, snekre og bygge, prate om følelser ned på dissekrerte nivåer, samt klatre på karrierestigen så man kan opprettholde levestandarden.
Jeg tør å innrømme at jeg vil ha en omsorgsfull kvinne som liker å pusle for meg og skjemme meg bort. Ikke fordi jeg forventer det av kvinner, men fordi hun liker å gjøre det. I tillegg vil jeg at hun har humor, ikke klager, er snill og tålmodig, er tøff og ben i nesa. I tillegg skal hun være ambisiøs og karrierebevisst. Jeg mener ikke alle kvinner må være sånn, kun min kvinne.
Jeg har en sånn. Jeg er heldig. Hvis vi får barn og hun ønsker å være hjemme så gjør hun det.
Og jeg er heldig som har en omsorgsfull mann som liker å pusle for meg og skjemme meg bort. Ikke fordi jeg forventer det av menn, men fordi han liker å gjøre det. I tillegg har han humor, er intelligent og snill. Han får lov å klage hvis han vil. Ben i nesa må man ha for å overleve med meg. I tillegg skal han være ambisiøs og karrierebevisst, men sette familien først. Han må ikke bake cupcakes. Det kan jeg gjøre.
Det er pussig at menn aldri nevner IQ/intelligens som viktig, mens kvinner ofte har det med på listen når de jakter partner..
Barbarellas siste bloggpost..You are my I love you
Haha, det tror jeg du har rett i. Gjør jo at man må selvreflektere litt. Jeg rettferdigjør mine ønskede egenskaper med at har en kvinne alle de kvalitetene jeg ønsker så må hun jo være intelligent også.
En interessant greie det der. Jeg tror at det på generelt grunnlag er vanskeligere for menn å bli slått av kjæresten sin i feks trivial pursuit enn omvendt. Jeg lurer også på om mange jenter ville synes det var litt kleint at de alltid slo kjæresten i spillet. Jeg må føle litt på om jeg hadde synes at det var helt ok, men jeg tror det. Ok, kanskje ikke beste eksempelet på intelligens
Man skal pusle og skjemme bort hverandre, men trenger ikke å gjøre det på samme måte.
Et av de viktigste kriteriene for meg er nettopp selvtillit. Og da mener jeg ikke arroganse, men at han er så trygg på seg selv at han faktisk både vil og kan takle en kone som er flinkere på enkelte felt og som gir verbal stimulans. Vi kommer aldri til å sitte ved middagsbordet som gamle og ikke ha noe å snakke om!
Fullstendig enig! Jenta må utfordre meg. Få meg til å vurdere mine ideer og meninger på andre måter. Lære meg ting. Utfordre meg. Derfor ben i nesa. Nikkedukker som ikke er nysgjerrige eller reflekterte er pyton.
Jeg vil ikke være best i alt, men må ha noe jeg er bedre i, spesielt kanskje i manneting. Tror hvis kjæresten min hadde tatt meg i håndbak hadde jeg synes det hadde vært skikkelig kjipt og turn off. Jeg liker også beskytterrollen. Edderkopper og skumle menn. Hente henne hvis hun er redd. Hun liker det veldig godt og mener at dette er viktige manneoppgaver. Jeg innbiller meg i at hun kan spekulerer i det for hun er veldig tøff i mer viktige situasjoner.
“Jeg ser på kvinner som tar bevisste valg som sterke.” Nettopp! For mange kvinner idag er det å være hjemme (deltid/heltid) mens barna er små, et bevisst valg.
I motsetning til for flere tiår tilbake, hvor det bare var “slik det var”.
Jeg klarer å se poenger til både den ene og andre siden her. Men når det gjelder mitt liv og min familie, er det vår situasjon og våre meninger som bestemmer hvordan vi velger å leve. Jeg har tatt et bevisst valg om å være mest mulig hjemme de første årene av barnet mitt sitt liv. Det er viktig for oss å ha minst mulig stress, og mest mulig tid sammen som en familie.
(Cupcakes har jeg forøvrig bakt en gang i løpet av 1 1/2 år hjemme. Eller, det var vel strengt tatt muffins, og det kom fra en toropose
)
Jeg har bare laget cupcakes, (ok, TORO-brownies da), en gang i løpet av 2 år. Det var etter en tur på byen med gutta hvor jeg tenkte jeg skulle overraske henne med brownies og iskrem midt på natten for å vise henne at jeg elsker henne.
Hun synes ikke det var en god idé og satte ikke pris på omtanken…
Jeg synes det var både romantisk og søtt. Hun også, bare 2 uker senere.
Takk for nyansert og god kommentar, Kaare! Jeg skulle ønske meg en offentlig debatt omkring dette. Det hadde vært en interessant!
Takk for morsomt blogg-innlegg.
Jeg svarer generelt aldri på blogger eller kommenterer på nettaviser, men dette er spennende. Jeg tror vi er så opptatt av likestilling at vi ikke oppnår det. Kvinner og menn like mye verdt, samt det frie valg. Tradisjonelle “lik lønn for likt arbeid” og “kvinner har lov til å ha hårete legger” er så 70-tallet. Alle er enige i dette.
Hadde vært gøy med en debatt som gikk dypere om mann og kvinne. Rett og slett om stereotypier egentlig er sanne og om det er så farlig. ;P
Så utrolig gøy å høre da at du faktisk tok deg tid til å kommentere her på min blogg! Herlig:-) Nå ble jeg glad!
En side av saken som jeg synes er viktig er alle de kravene de fleste kvinner stiller seg selv. Vi skal jobbe og ha egen karriere som er meningsfull. Samtidig ønsker vi en god barndom for våre barn, et fint hjem, omgang med famile og venner, sunn og god mat og samtidig være en god partner for mannen. Dette kan jo ta pusten fra en hver og jeg mener at vi kvinner har noe å lære av menn på dette området. De er generelt ikke så opptatt av at alt skal være “perfekt” og slapper av selv om huset er rotete, ungene får pølser til middag eller har vært litt lenge i barnehagen en dag. Blader, blogger og medier skaper en forventning om det “perfekte” liv som er vanskelig å få til for de fleste av oss. Så feminisme i dag bør derfor heller sette fokus på å senke kravene til oss selv! Kvinner er kvinner verst og kanskje er vi selv vår verste fiende? Ikke politikere eller medier eller andre bedrevitere…
Maries siste bloggpost..Jamie på 30 min?
Den tror jeg veldig på. Jeg hører aldri mye drittslenging om kvinner fra menn og det er jo vi som må leve med dere. :p
Fra kvinner om kvinner derimot…
Jeg er også fasinert av at en jente kan den ene dagen slenge masse dritt om en venninne og den neste dagen henger de sammen som ingenting har hendt. Virker litt som intriger er bare spennende og “moro” og oppfattes av kvinner som en del av spillet.
Hadde en mann gjort det mot en kamerat hadde de vært uvenner for livet.
Dette er interessant. Spesielt i lys av at sykefravær for kvinner er så enormt mye høyere enn hos menn. Er det her vi kan finne noen av årsakene, kanskje?
Probleme er jo at det virker som at det altid er mamma som blir hjeme og pappa som går på jobb. Det er også et problem vis media framstiler et ideal som sier at vis man ikke er hjemeverende og har et perfekt hus så er man en dårlig mor.
Samtidig burde jo alle få velge hvordan man vil bruke tiden sin. Så jeg er ikke helt siker på hva jeg egentlig mener om den.
Enig med deg! Folk er ikke svart/ hvitt. Vi har mange sider, ulike sider, som vi dyrker på forskjellige måter. At man tar bilder av maten og blogger om den sier ikke all verdens om “resten av” den personen eller dennes liv. Og hvis det er en trend at at man prioriterer familie framfor karriere er det en trend jeg heier på
Mariannes siste bloggpost..Høns i hus
Ja, det er jo herlig hvis familiekos blir trenden – både når det gjelder mor og far!
Cupcakes er ikke farlig, men feminisme er det.
jeg har siden jeg var liten hatt èn drøm..eller, nei jeg har hatt mange drømmer! blant annet så skulle jeg bli en pirat som var sterk og selvstendig, som kunne fekte bedre enn noen andre. og jeg skulle være en pirat som HATET og gjerne tok livet av menn…
men det er en annen historie, for den altoverskyggende drømmen jeg alltid bar på var mer rosenrød og sukkersøt, etter hva mange sier i dag…. men det er den drømmen som jeg enda har; mann, barn, dyr, gjerne både hund katt høns og kanin m.m. et fint hus ved sjøen, en hage med mange frukttrær, en båt ved et naust m.m.
jeg som mor baker, lager middag, sylter og safter, plukker epler og setter poteter (med hjelp fra hele familien så klart). jeg vasker klær og holder orden på huset. vi drar alle samen på turer i båten og fisker, eller kanskje ut på en øy og griller og bader – jeg er den som har hovedansvaret for å huske alle de tingene som vi trenger å ta med, men far er en god medhjelper.
og alle de dager og kvelder hvor vi finner på spennende ting å lage, alle ting jeg kan lære barna, alle bukseknær jeg må lappe, alle sokker og gensere jeg må strikke – med ett smil om munnen…
ok, jeg lærte meg aldri å strikke egentlig, men jeg har symaskin og syr også for hånd… og jeg har enda ikke funnet en mann som har et godt varmt familie hjerte, men jeg har fått barn i letingen etter han (trodde jeg hadde funnet han, men så er jeg på leting igjen :/ )
om jeg ikke har eget hus så bor jeg ihvertfall ved sjøen, og jeg finner på utrolig mye sammen med barna mine. de får sy, spikke, gå i fjøra, og vi låner mine foreldre sin båt til å dra på små fisketurer…
men dette vil ikke vare lenge, for ungene skal jo ha mat og klær, så snart må ungene på barnehage og sfo størstedelen av den våkne tiden de har, og jeg blir mer som en helgemamma siden jeg bare får sett barna ca 1 time på morgen, og etter barnehage og sfo så får jeg ca 1 time med middagslaging, ca 30 min med spising, så lekser og litt husarbeid før de skal legges…
det er viktigere for folk flest, og politikere, at jeg skal hige etter en ‘karriere’ enn at familien min skal få oppleve den tryggheten som jeg selv hadde med en mor som var hjemmeværende.
men jeg fikk ikke barn fordi jeg har lyst at de skal oppleve at de fleste barndomsminner er fra barnehagen og sfo…
jeg som drømmer om å være en hjemmeværende husmor (ikke fulltid annet enn de første leveårene til ungene), blir dømt av andre fordi jeg ikke ønsker mer…
men for meg så er det ikke noe som er større enn familien. og om jeg hadde en mann som tjente 300 000 i året, og jeg tjente 1 000 000 i året, så hadde jeg fremdeles hatt drømmen om å være hjemmeværende.
for min del så vil ikke mine kolleger og jobb komme foran mine barn, jeg kunne ikke brydd meg mindre om sjefens ord om forfremmelse når gutten min kommer stolt og viser frem tegningen han nettopp laget av familien vår.
-bare tanken på det at viss han hadde gått i barnehagen fra han var 9mnd/1 år og jeg kommer for å hente han og blir møtt med; han tok sine første steg i dag, eller han sa sitt første ord i dag! DET river i hjerte, det er ikke derfor jeg fikk barn!
og spørsmålet jeg spør igjen og igjen men aldri får svar på: hvorfor er min drøm så mye dårligere enn drømmen til de kvinnene som vil bli sjefer i internasjonale selskaper?
Cecilies siste bloggpost..JEG bestemmer
[...] et harmonisk familieliv hjemme. Hun spør om cupcakene symboliserer feminismens død. Mammadamen svarer Breen i en bloggpost, hun mener at nei, “feminismen dør ikke tross at noen kvinner viser at de kan bake cupcakes [...]
fantastisk! Digger å finne nye blogger som har no vettugt å si!Legger deg til på inspirasjonslista på min blogg og heier på deg!
Tror kanskje greia i dag er litt at vi søker etter nærmere verdier igjen. Flytter fra byen, vil ut i naturen- være hjemme med barna. Og bra er det. Alt har en motvekt, og tenker at kvinner av i dag har oppdaget familien igjen. Oppdaget at jobb er jobb og at karrierekvinnevisjonen (wow-langt ord) ikke så lett lar seg kombinere med mann og barn. Man kan ikke få alt- og selv om våre mødre kjempet vei, jobbet ute og la grunnlaget for lik betaling for lik job- like rettigheter i arbeidsmarkedet, så frister kanskje ikke rettightene så mye lell, når de nå en gang er der.
Hadde jeg fått like mye betalt for å være hjemme med barna som jeg gjør som sykepleier ville jeg ikke nølt. Eller hadde vi hatt økonomi nok til å klare oss på en inntekt- ville jeg ikke nølt. Ville når som helst byttet ut sykepleierkallet med cupcakes. But that´s just me.. allthough, tror ikke jeg er alene om å tenke det
Rosa blogger om cupcakes, barn og hjem er bra det! Lar oss ta vare på det feminine i oss. er det så farlig det da?
renates siste bloggpost..DAY 190: The actual 11th of the 11th in the 11th at 11
Takk for kommentar, og fine ord, Renate! Å være mor, og far, er også et viktig bidrag til samfunnet, tenker jeg!
[...] Tusen takk for alle gode kommentarer på blogginnlegget Er cupcakes farlig? Debatten fortsetter! Del på Facebook! Del på LinkedIn! Post til Tumblr! Tweet! Lagre som [...]
Det jeg ikke forstår i denne diskusjons tråden er: Har vi ikke ett valg?
En glad mamma er en god mamma, på lik linje som eg lykkelig pappa er en god pappa! Må man lage så mye mer ved det?
Om det gjør deg lykkelig å gå på jobb fra 8 til 4 fordi du føler at du oppnår noe, å at du er satt pris på så er det det du skal gjøre! MEN gjør det deg lykkelig å være hjemme med barn,husvask og cupcakes å føler at du blir satt pris på i hjemmet. Så er det det du skal gjøre! Lykke skal ikke bare måles i penger og pensjons poeng…
MIN lykke er viktig for meg, for min kjære og for barnet! Jeg er lidenskapelig opptatt av å stå på ski, bestige store fjell og generelt være i naturen. Så når jeg kommer hjem etter en helg på fjellet, enten det har vært med barn eller uten så har jeg mye mer overskudd til hun som er hjemme på 3.5 år.
Hun er riktignok ikke 100% min, men allikevel mitt barn! Så jeg sier bare, er det cupcakes som gjør deg lykkelig, er det barna dine som gjør deg lykkelig så vær hjemme med barna dine. Å om du ikke får 100% pensjon når du pensjonerer deg om 10-40 år så vet du hvertfall at du tok det rette valget i forhold til din og din families lykke.
Barnet mitt gjør meg lykkelig! Men det er flere ting som gjør meg lykkelig
Så min lykke kan ikke måles i “cupcakes” men i opplevelser jeg har både med min familie og uten.
Så jeg spør igjen: Har vi ikke ett valg? Folk er forskjellige, både kvinner seg imellom og ikke minst menn og menn seg imellom! La oss være glad for det! For forskjellene som gjør oss til de menneskene vi er.
Jeg respekterer de mødrene som er hjemme på deltid eller på freelance, på lik linje som jeg forventer at de respekterer meg!
Vi har definitivt et valg! Og jeg tenker vi er veldig heldige som har:-)
bare en sann liten ting jeg kom til å tenke på (og denne gangen blir det ikke en laaaaang kommentar… tror jeg)
hvorfor er det slik at om noen velger å være husmor, eller husfar for den saks skyld, så er det negativt å blogge om livet du har!?
er det slik at om man velger å være hjemme med barna så skal man kutte alle forbindelser med omverden; bare eksistere for barna og mann/kone?
hvorfor skal man ikke få lov å skrive om at ‘nå syntes jeg at det var koselig å lage rognebærgele’ eller ‘i dag så pusset jeg ned kjøpmannsdisken og selv om det var dritt arbeid så var det deilig og gøy’ osv…
er man mindre glad i sine barn om man blogger da kanskje? eller er det at så mange føler seg truet av at noen kan trives hjemme så godt at de mer enn gjerne deler hverdagen sin med ‘alle’.
eller er det kanskje misunnelse som gjør at de blir irritert av det?
jeg vet selv at min blogg sikkert irriterer mange (eller, NOEN for tror ikke den har blitt sett av så mange, men det er heller ikke mitt store mål).
jeg skriver litt om vanskelige ting jeg har vært gjennom, har noen innlegg som enkelt og greit er noen gamle dikt jeg har skrevet i de vanskelige tidene, så er det litt Lysbakken og litt husmordrøm +. en slik ‘rotete’ blogg som gir litt av hvert. men jeg vet at desto mer jeg får ut av de vonde tingene så vil min blogg bli mye mer en ‘i dag har jeg syltet plommer sammens med barna’ og ‘her skal det skapes noe fint til jul med papir, lim og glitter’ blogg…
bør noen føle seg truet eller irritert over det? NEI! for det vil jo faktisk bare bety at når jeg har kommet dit henn at jeg blogger om slike ting, ja da er det ikke bare barna som har det godt, men jeg som mamma også… hva er galt med det?
synes jeg var flink å skrive ganske kort nå
Cecilies siste bloggpost..min husmordrøm
Takk for gode og lange kommentarer, Cecilie! Det høres ut som om cupcakes er ok, bare vi ikke blogger om det;)
Glad jeg er mann jeg.
Ikke trenger jeg noe støttegruppe,blog,blad,forum eller hvasomhelst annet for å ta valg.
Er det så veldig vanskelig å ta VALG som er bra for deg og gi blanke faen i hva noen hippy idiotiske feminister mener?
Faren er vel bare at forventningspresset på kvinnene øker i enda større grad. Og er det noe vi er flinke til, så er det å legge press på oss selv.
Barbarellas siste bloggpost..Det var de cupcakesene da..!
maa nok si med enig i mye av det marta breen sier/skriver… det kan av og til nesten virke som at det aa saa kjoekkenet har blitt ‘romantisk’ igjen, men for de aller fleste er det ikke slik at de har tid til aa kose seg paa kjoekkenet dagen lang og lage cupcakes og annet bakverk. jeg toerr paastaa at for mange forbindes kjoekkenet like mye med hverdagslitet som med kos og idyll.
coffee in a cups siste bloggpost..pancetta and zucchini quiche
Jo mer jeg tenker på dette jo mer overbevist blir jeg om at Cupcake trenden er bra! Det er et signal på at vi drømmer om, og ønsker en mer familievennlig og “romantisk” familietilværelse.
Når man ser på hvor mange familier som må ta i bruk au pair for å få hverdagen til å gå opp, da er det et tydelig tegn på at noe er galt med samfunnsdynamikken.
Vi tar på oss for mange oppgaver, så vi rekker knapt å titte innom kjøkkenet, før vi må avsted på trening, foreldremøte, barnebursdag eller kveldskurs.
Samfunnet krever det av oss, ja!! Men det er ikke nødvendigvis sånn det bør være.
Lene (Galleri Bo)s siste bloggpost..A frensh wedding
Å jobbe ute istedenfor å være husmor hjemme er god likestilling.
Fordi: Alt er sikkert vel og bra så lenge mannen tjener greit nok til at de sammen har råd til at kvinnen ikke jobber full tid.
Og alt er sikkert vel og bra for de parene som lever sammen til døden skiller dem ad.
Men hva skjer den dagen forholdet går i stykker? Da sitter kvinnen plutselig der med mindre ansiennitet, mindre erfaring, færre pensjonspoeng, – og i det hele tatt en mye, MYE svakere økonomi enn kvinner som har deltatt fullt i arbeidslivet.
Den økonomiske ulempen er så stor at mange husmødre må kvie seg for å forlate en mann som ikke behandler henne pent, fordi hun ikke har råd til å stå på egne bein. Det kan hun velge. Men om mannen plutselig ønsker seg en ny, yngre og penere husmor, kan ikke kvinnen velge i det hele tatt lenger.
For all del, bruk gjerne tid på huset, barna og familien. Det er ekte goder. Men vær VELDIG oppmerksomme på at å velge å være husmor fører til langt større avhengighet av mannen. I prinsippet er husmoryrket individualitet, frihet og selvstendighet (og en porsjon hardt arbeid) — så lenge mannen synes det er greit.
Synes det er greit og befriende at noen lufter litt ekstreme meninger. Selv om jeg er uenig. Jeg føler en frihet ved ikke å prioritere karriære bare for å gjøre det. Dvs for tiden prioriterer jeg det ikke. Det viktigste i livet mitt nå er barna mine, og denne tiden med dem får jeg aldri tilbake. Jeg jobbet vettet av meg før jeg fikk barn. Har jobbet mye med barn og gått på en saftig smell. Som gjør at jeg ikke er i stand til å jobbe for tiden. Og DET har lært meg mye. Å prioritere barna i praksis. I familien osv. Personlig har jeg konkludert med at det ER jeg som er prosjektleder i familien. Jeg har overiskt over sokker og bursdager, venner av barna, foreldre. Stillongser og barnehagelånetøy. OSV. Sånn er det. Om jeg ikke får like bra pensjon som mannen min så er det greit. Jeg føler meg ikke naiv selv om jeg stoler på at han kommer til å dele med meg, og at vi kommer til å leve sammen da også. Jeg vil med hele mitt hjerte satse på livet og kjærligheten. Og om noen synes jeg tar dårlige valg så aksepterer jeg det. Det har ingenting med meg å gjøre. Når det gjelder de pikeværelsene må jeg le litt. Det er jo arrogant sagt. Men jeg liker litt at han sier det. God onsdag!
Ellen Roberg-Askims siste bloggpost..JULEN KOM TIDLIG I ÅR!
God onsdag til deg også, Ellen. Jeg tenker det samme, og har gjør de samme valgene som deg. Og så tror jeg på livet og kjærligheten. Mulig det er naivt, men hva er egentlig alternativet …
Inspirert og engasjert! Takk for et veldig bra og fengende innlegg
Gros siste bloggpost..Kelly Moore
[...] Er cupcakes farlig? Er underveis: Grovbrød framfor cupcakes Erkjennelser: Erkjennelser: Om husmødre og meningen med [...]
[...] omkring husmortrend har vært intens i bloggsofæren de siste dagene. Blogginnlegget mitt Er cupcakes farlig? har fått over 100 kommentarer, og debatten [...]
[...] begynte med Marta Breens essay Den nye husmorskolen i Prosa. Mammadamen har skrevet et godt svar, og innlegget hennes har fått mange gode kommentarer. Les gjerne gjennom kommentarene [...]
Jeg er visst i gang igjen med blogging, og går rett på denne debatten. Det kommer mer.
Ingrid Petrines siste bloggpost..Feminismens død?
[...] debatt om cupcakes og den såkalte husmortrenden. Jeg er invitert som følge av blogginnlegget mitt Er cupcakes farlig? som jeg skrev som svar til Breens essay Det nye husmortrenden i Prosa. Programmet heter Ekko og [...]
[...] Er cupcakes farlig? [...]
[...] Cupcakes debatteres også i Danmark. Og i sitt siste nummer bringer kultur- og motebladet Cover til live den gamle historien om da dagens utenriksminister i USA var nær ved å koste sin mann presidentposisjonen. Hillary Clinton uttalte nemlig under valgkampen i 1992 at Jeg kunne selvfølgelig ha blitt hjemme og bakt kaker og arrangert teselskaper, men jeg valgte istedet å fortsette min karriere. [...]