– Hun spurte om vi fortsatt er to, sa Pappaen. – Men da sa jeg at Vi er tre nå.
Så lo han. Og jeg lo.
Pappaen løftet Den lille prinsen, og sa det en gang til:
– Damen spurte om vi fortsatt er to. Men da måtte jeg si at Nå er vi er tre!
Den lille prinsen lo óg. Vi lo høyt alle tre.
– Nå er vi tre, sa jeg. – Hurra!
Pappaen er med i en levekårsundersøkelse. En gang i året ringer Statistisk sentralbyrå, og spør ham om livet. De skal ringe ham neste år også, og året deretter, og deretter. Og kanskje deretter.
– Tenk hvis jeg må si Nå er vi fire, sa Pappaen. Plutselig.

For en skjønn liten hverdagshistorie. Skjønner godt den lykkefølelsen og det er godt å kjenne ordenlig på den! God helg!
Romantisk!!!
Takk for hyggelige kommentarer, Astrid og Anette:-) Håper dere har en fin helg! Her er det ut på trilletur i sola snart.
he he ja ikke sant.. plutselig ..