Våre velfungerende legge- og soverutiner
Når andre mammaer, og pappaer, forteller, tenker jeg ofte at Vi har ikke gode nok leggerutiner for babyen vår, vi. For tross forberedelser som at soverommet er luftet og kjølig, lyset er dimmet, smokken ligger klar på nattbordet og senga er nyoppredd – Den lille prinsen (7 mnd.) vil ikke sovne klokka 1900.
Men babyer er jo ulike, og rutiner som fungerer for noen babyer, vil ikke fungere for andre.
Vi bruker kanskje lang tid på å få prinsen vår til å sovne. Men vi vil ikke at han skal ligge alene i mørket å gråte. Derfor har vi i vår familie innført disse velfungerende legge- og soverutinene:
- Cirka klokka seks går Den lille prinsen på badet med Pappaen for vask/bad, og skifte til pysj.
- Deretter er det kveldsmat ved Mammaens bryst i stua. Da demper vi lys og lyd.
- Raping – Rapene må opp og ut ellers blir det lite søvn.
- Litt før klokka sju er det God natt-kos til Mammaen.
- Pappaen og prinsen går så opp på soverommet.
- Pappaen synger Fola Blakken for prinsen mens han vugger ham i armene sine.
- Prinsen ler og prøver å prate med Pappaen.
- Pappaen legger prinsen forsiktig ned i sprinkelsenga.
- Og gir ham smokk, og stryker ham forsiktig på panna.
- Prinsen prater mer, men begynner å bli lei. Pappa svarer jo ikke.
- Pappaen fortsetter å stryke prinsen på panna.
- Prinsen er veldig lei, og gråter litt.
- Pappaen løfter opp, og bærer prinsen rundt på soverommet.
- Prinsen gråter litt mer.
- Mammaen går opp, og sier hun kan prøve.
- Mammaen gir prinsen bryst.
- Cirka klokka åtte: Prinsen sover – i senga til Mamma og Pappa.
- Mammaen lister seg ned til Pappaen.
- Ingen tør å flytte prinsen.
God natt!
Dagbladet og klikk.no skriver om barna og søvn.
Dette innlegget ble publisert tirsdag 31. mars 2009 08:14. Innlegget er lagret under Ukategorisert og tagget med babyen min, læring og utvikling, tekst.
Du kan følge kommentarene på dette innlegget her RSS 2.0.
He he, fin rutine dette da? Er jo samme hvordan man gjør det så lenge barn og foreldre har det bra.Jeg for min del har heller aldri latt barna ligge og gråte i senga. Dvs mellomste på 2 har gjort det noen få ganger de siste mnd ene, men vi har jo gått inn til han to tre ganger og gitt han vann eller sunget en sang, så han har jo ikke vært redd. Og lar han aldri grine mer enn noen få minutter.Jeg er ikke tilhenger av ferber (eller hva det heter) metoden om å la grine så og så lenge. Men det er kanskje fordi våre unger har lagt seg så greit om kveldene fra de var nyfødt…Det viktigste syns jeg er å ikke handle imot magefølelsen selv om ekspertene sier noe annet.Lykke til videre:)
Hei Susanne og Mykstart, godt å høre om deres erfaringer:-) (som ligner veldig på slik vi tenker) Og jeg tenker jo også at ting vil gå seg til. Og siden vi har bestemt at han ikke skal ligge å gråte, får det heller være litt krevende underveis. Men egentlig er det mest kos, uansett:-)
Vi har aldri latt prinsessen gråte seg i søvn – stikk i strid med hva mange synsere tilråder – men båret henne til hun sovner på skulderen til mamma eller pappa for at hun skal føle seg trygg når hun sovner. Helt av seg selv har hun etterhvert villet ned i sengen sin før hun sovner, og nå sovner hun greit mellom 19 og 19.30 av seg selv, etter et fast leggerituale som vi har fulgt hver kveld siden hun var et spedbarn. Hun foretrakk tidligere at mamma kom inn til henne hvis hun ville ha kontakt etter leggetid, men vi satte som prinsipp at da fikk hun kun kontakt med pappa. Da var det ikke like koselig å holde seg våken
Hun er 20 måneder i disse dager.
Hei prinsessemamma, høres deilig ut å ha det slik:-)
Så fin blogg du har kom over den ved en link fra en eller annen avis i dag. Jeg har nå lest mange artige innegg du har skrevet og jeg må inrømme at den du hadde skrevet om Brelgruppas strenge bud var en god favoritt. Du har så rett status i bareslgrupper er ikke i samsvar med status ellers i den vrikelige verden og det er i grunnen en artig observasjon. Jeg har bare ikke tenkt på det før… Kommer nok igjen tenker jeg.
Hei Olstad, tusen takk for ros:-) Velkommen tilbake!
Hei igjen! Satt akkurat selv og skulle blogge om vår lille prins og hans leggerutiner og der var det et innlegg om det samme hos deg
Vi styra veldig med dette i starten og la vår ære i at gutten skulle sovne av seg selv men skjønte fort at hallo – han var et lite spedbarn som ikke blir trygg av å ligge alene i mørket! Så det var innsovning ved puppen eller på fanget. Det gjorde ikke noe for oss, selv om legginga tok stort sett hele kvelden. Men plutselig en dag var det helt greit for ham å legge seg alene i senga. Han gråter ikke, men pludrer og ler og roper litt. Og nå for tiden sparker han av seg dyna, virrer rundt i senga, “kaster” bamsen og åpner knappene i pysjamasen med de sprellende beina sine. Men til slutt sovner han, av seg selv. Enn så lenge. Noe sier meg at dette ikke blir varig 
Hei Øyfrid, veldig glad for å høre deres historie. Håper jo at vi får det slik etter hvert og:-) Jeanette har forøvrig et veldig bra innlegg om leggerutiner her: http://www.hjemmemamma.com/varevildedager/2009/03/sovn-og-sann-igjen/Anbefales!