Fin fredag herfra!

Aldri kjedelig med en fireåring i huset!

I dag er det denne lille fyren og meg igjen. Nå skal vi straks avgårde til biblioteket for å møte noen venner på hver vår alder. Dagen startet med litt hjemmekontorering for meg og tv-titting for ham. Alltid koselig å jobbe med Brannmann Sam som bakgrunnsmusikk. Haha! Og alltid ikke så gøy å bli avbrutt midt i epostskriving av en liten gutt som har malt seg selv med jordbæryoghurt. Det ble dusjing før det ble mer jobb for å si det sånn.

Men, min lille partner, som fortsatt er i pysj og jeg, koser oss! En av de viktigste erkjennelsene jeg har tatt med meg som mamma, tror jeg må være den at det går ikke alltid som planlagt. Det tar både litt tid og tankekraft å etablere en slik erkjennelse, jeg trenger å øve mer, jeg, men fy søren så mye bedre det føles når dette begynner å sige inn.

Psst, er så fornøyd med dette skjørtet. Jeg kjøpte det i gjenbruksbutikken tidligere i vår, og liker både lengde og form.

Fin fredag herfra, damer!



Erteblomster

Erteblomster kommer snart til å blomstre i hagen her. Jeg klarte ikke å la være å kjøpe med meg noen da jeg gikk forbi blomsterbutikken i går allikevel. Jeg liker så godt å kjøpe blomster til helgen, og om vinteren er det noe jeg gleder meg til å gjøre på torsdag eller fredag. Nå når sommeren nærmer seg og hagen blomstrer, føler jeg nok at jeg heller bør ta bedre vare på blomstene jeg allerede har der. Men det hender jeg må innom en blomsterbutikk å kikke. Erteblomster er så nydelige og dufter så godt. Jeg gleder meg til snart å kjenne lukten fra dem i egen hage også.

Fin fredag til dere fra Karianne!

Hadde det vært for fem år siden, hadde jeg gjort dette!

fbKjenner du deg igjen i dette? Det har vært den beste dagen! Kanskje har det bare vært deg og din lille familie, eller kanskje har du vært sammen med venner, kanskje har du tilbragt hele dagen sammen med søstrene dine. Fint har det ihvertfall vært! Og nå har du lagt deg, og du har en skikkelig god følelse inni deg. Hadde dette vært meg for fem år siden, vet jeg akkurat hva jeg hadde gjort da. Jo, jeg hadde latt tankene løpe gjennom alle de fine tingene som skjedde denne dagen. Jeg hadde tenkt på det vi snakket om, spilt av dagens fineste samtaler i hodet mitt en gang til og smilt av dem, kanskje tenkt på hvor gøy det var at alle skrøyt av kaken jeg hadde bakt, selv om den så rar ut, og helt sikkert tenkt på at jeg er heldig som har så mange flotte mennesker nær meg.

Haha, tenk om jeg hadde visst for fem år siden at jeg skulle se så mye til tidligere kollegaer og klassekamerater.

Men dette er nå, i 2015, og vet dere hva jeg gjør? Jo, jeg tar frem telefonen, logger meg inn på Facebook, og så kikker jeg på hvordan dagen til andre har vært. Og selv om jeg ikke logger på hver kveld (bare for å ha avklart det, liksom), så tenker jeg at det nesten er absurd at jeg i det hele tatt gjør det. Og at det er litt trist. Alle de gode tankene jeg kunne tenke om min dag, de renner kanskje bort i en skål til en gammel klassekamerat, en harry sydenselfie fra en ekskjæreste jeg hadde glemt at eksisterte (Dust!), nok en foreldrekespert som påpeker hvor skadelig det kan være å si til barna at de er flinke (Oops, er det meg du mener?!), den nye jobben til en tidligere kollega (Gratulerer!), og de alltid perfekte bakverkene til en eller annen bakedame som jeg ikke er annet for enn en desimal i besøksstatistikken til bloggen der hun viser frem de fine bakverkene. Og jeg, jeg kjenner egentlig ikke henne heller! Jeg likte henne bare en gang jeg trengte litt kakeinspirasjon. Haha, tenk om jeg hadde visst for fem år siden at jeg skullle se så mye til tidligere kollegaer og klassekamerater.

Og det er ikke det at dette ikke er hyggelig. Jeg gledes gjerne over andres liv. Og jeg henter masse inspirasjon via sosiale medier. Jeg liker å se glade mennesker, som skåler eller drikker kaffe, og folk som liker jobben sin. Det handler ikke om det. Det handler om at jeg tror det er uendelig verdifullt å ta seg tid til å glede seg over sitt eget liv. Og jeg tror at vi dessverre og tross at det kan se ut som det stikk motsatte på Facebook, bruker mindre tid på det enn for bare fem år siden. 

Fin torsdag fra Karianne!



De nye buksene

IMG_2482-1Haha, jeg må innrømme at jeg trives godt med at det er mulig å få tak i litt videre bukser igjen etter noen år med slimfit. Selv om jeg jobber mye hjemmefra, og bestemmer min egen dresskode, synes jeg ikke det er spesielt stas å gå i joggebukse hele dagen. Å pynte meg litt i hverdagen er faktisk like mye for meg selv som for andre. Jeg blir glad av det. Samtidig liker jeg at det er komfortabelt. Og det passer meg rett og slett supert at det er så mange fine vide bukser i butikkene nå. Hihi, en lettelse, bokstavelig talt! Her presentert ved dagens allikevel ganske komfortable antrekk, ikke til hjemmekontor, men, til utejobbing! IMG_2491Nydelig dag herfra! Det er kanskje flere som er glade for at det er mulig å få tak i litt videre bukser igjen etter noen år med slimfit?

Ps Jeg hadde en blazer med meg ut på jobb også. Det funker alltid når man trenger å dresse seg opp!

Mandagsfølelsen

Dagens kontorpult, altså, sier mye! To notatbøker, og mac, fordi selv om det kjempefint med mange fridager, blir det jo ikke akkurat mindre å gjøre. Og vann med jordbær og mynte, fordi jeg trenger å føle meg litt sunn etter all isen i går, og fordi det smaker veldig godt, nesten som restende av jordbær- og kremdesserten i kjøleskapet. (Eh, nei!) Og så kaffe, masse kaffe! Gutta hadde så mye å fortelle i går, og da de endelig sov, måtte mannen og jeg snakke sammen også. Og skjørt, fordi det er så strålende vær ute, og fordi det er nå det er tid for skjørt og bare legger. Akkurat nå! Og så holder jeg fortsatt litt på 17.-mai-følelsen, fordi dette var den fineste 17.-maifeiringen jeg har hatt. Aller fineste!

Nydelig dag herfra, damer! Jeg håper dere hadde en strålende feiring!

Gratulerer med dagen, fine folk!

17mai2Etter regn kommer sol! Det ser ut som det blir en nydelig 17. mai-feiring her i Sandefjord! Nå skal vi straks avgårde og følge eldstemann til skoletoget for første gang. Vi andre skal stå på sidelinja og rope hurra. Deretter blir det barnefest på skolen, og så lunsj med tante og onkel her hjemme hos oss. Det er en ekstra stor dag for oss i dag! Håper dere alle får en fin feiring!

God 17. mai-klem herfra, fine folk!

Har du husket på dette til 17. mai?

DSCF4836Er dere klare for 17. mai-feiringen i morgen? Det er første året med barn i barnetoget her, og en ting jeg ikke må glemme å ta med meg i morgen er lommetørklede. Jeg er en gråtekone, innrømmer jeg, men hvem blir forresten ikke det når 17. mai-toget går forbi og din egen 6-åring stolt vinker til deg der du står på sidelinjen?

Akkurat som de små tingene i hverdagen kan være der du finner livslykken, kan de små tingene også være en kilde til stor frustrasjon.

Jeg har på plass det meste her, tror jeg. Klær er strøket og hengt frem, lunsj er planlagt og handlet til familie kommer hit til oss, og så er det tre ting jeg er skikkelig fornøyd med å ha tenkt på som jeg har god erfaring med ikke å ha tenkt på, for å si det sånn:

1. Jeg har vasket guttas regntøy!
Når jeg planlegger 17. mai, tenker jeg på en dag med blå himmel og strålende sol. Det er nok fordi jeg gleder meg så mye. Men det er ikke sikkert det blir sånn. Jeg har våknet 17. mai til regn trommende på ruta. Og så, så har plutselig et bilde av guttas møkkete regntøy der det ligger på gulvet på vaskerommet, slått ned i hodet mitt som et lynnedslag. Ikke gøy! Har du ikke vasket regntøyet, er det fortsatt tid. Å stå i bunad og tørke regntøy fritt for skitt fra barnehagens sølepytter er ikke den beste starten på en festdag. Jeg vet for jeg har vært der.

2. I skapet ligger splitternye mørkeblå sokker til gutta!
Kjenner du følelsen av å legge deg om kvelden og kikke fornøyd på familiens festklær som henger klare. Ikke bare en 16. mai-kveld, men faktisk et par, har jeg klappet meg selv godt på skuldra for å ha forberedt meg på en strykefri 17. mai-morgenen, men så har jeg endt med å bruke en halv time på å lete etter like sokker til gutta. Det er cirka like lang tid som jeg brukte på å stryke festklærne kvelden før. Det skjer ikke i morgen. Jeg unnet meg selv å utsette ryddingen av sokkeskuffen, og i stedet rett og slett kjøpe nye sokker til gutta.

3. Husk å tisse selv også!
En av mammaers viktigste oppgaver er å passe på at barna alltid tisser før det dras noen steder. I morgen er det ekstra viktig! Men det er søren meg viktig å huske på å tisse selv også. Og det er viktig å huske på at du selv trenger en brukbar strømpebukse til bunaden eller festkjolen. Jeg har en ny svart strømpebukse i skuffen her, men jeg gremmes litt over den halvannen centimeter etterveksten min. Den frisørtimen jeg hadde bestilt til meg selv, den rakk jeg ikke. Uansett, jeg er sikker på at i morgen kveld, tenker jeg at dette har vært den fineste 17. mai noensinne. Og så klapper jeg meg selv på skuldra, setter bena høyt og lar mandags morgenen komme uten å ha lagt frem så mye som en enslig sokk. Altså, husk å tisse selv også, og å gi deg selv et klapp på skuldra!

Nå gleder jeg meg ihvertfall veldig til 17. mai! Uansett, regntøy, like sokker og tissing! Allikevel, verdt å huske på, akkurat som de små tingene i hverdagen kan være der du finner livslykken, kan de små tingene definitivt også være en kilde til stor frustrasjon.

Det med at barna har tisset før de møter opp på skolen og til toget i morgen, er forresten viktig å understreke. Tenk på alle lærerne som skal følge og passe barna våre i morgen. Å ha ansvar for 20-30 unger i et kaotisk folkemylder er ikke lett, og om et par av barna må tisse, hva gjør du da? De lærerne fortjener et stort hurra!

Fin lørdag herfra!

Psst! 17. mai-dessert på ti minutter!

Kinasko, funnet her!

Jeg er så fornøyd! For se hva jeg har funnet! Kinasko! Haha! Husker du disse skoene som vi brukte når vi skulle pynte oss da vi var små? Jeg hadde slike, og aller helst ville jeg bruke dem hver dag. Men disse skoene måtte stå pent på vent i skapet til de finere anledningene. Jeg hadde først et par i sort fløyel og deretter et par i burgunder fløyel. Og fra jeg var 3-4 år til jeg var kanskje ti år hadde jeg alltid kinasko på når jeg skulle pynte meg.For noen år siden fant jeg kinasko hos Panda-butikken på Grunerløkka. Så ble den lagt ned, og jeg har jeg ikke klart å finne nye. Før forrige uke. Disse ble kjøpt i nettbutikken til Shangri-La nederst i Karl Johans gate.Kinasko kan vel definitivt brukes av 41-år gamle damer også! Og selvfølgelig hver dag, hvis jeg vil! Det er ekstra stas å ha dem på for de vekker mange gode minner!

Hadde du kinasko da du var liten?

Fin onsdag herfra, damer!

Ps Det er ikke tatovering jeg har på ankelen, altså, men et gult plaster med Batman-motiv!

Beste Maurice Sendak om å være barn

Jeg tenker fortsatt på samme måte som da jeg var et barn. Jeg bekymrer meg fortsatt. Jeg er fortsatt redd. Ingenting endrer seg.

Maurice Sendak er en av de fineste barnebokforfatterne jeg vet om. Han skrev ikke bare for barn, han var også genuint interessert i barn slik bare de alle beste barnebokforfatterne er. I dette intervjuet med Andrew Romano og Ramin Seetodeh fra 2009 delte han sine tanker om det å være barn.

Jeg har alltid hatt stor respekt for barn, og hvordan de løser komplekse problemer på egenhånd.

Det er mange gale mennesker som får barn. Jeg er interessert i hvordan barn manøvrerer og bestemmer seg for hvordan overleve. Det er vanskelig.

How do you prevent being eaten or mauled by a monster? I still worry about it.

Har du en gang vært barn, vil du ha stor glede av Sendaks tanker.

Fin tirsdags kveld fra Karianne!

Tre av vårens nye bøker på leselista mi!

bokanbefalingerGod morgen herfra! En liten hverdagsglede er å ha en stabel med bøker som venter. Her er tre av vårens nye bøker som er på min leseliste nå!

Jeg har nevnt at jeg leser «Mi briljante venninne» tidligere. Ja, for hvem leser ikke den akkurat nå. Den ligger på bokhandlernes toppliste. Og da jeg gikk forbi bokhandelen forrige uke, var en hel hylle dediktert til denne første romanen fra forfatteren som skjuler seg bak pseudonymet Elena Ferrante. Jeg liker den veldig godt. Og jeg gleder meg til denne hektiske uka er over og jeg kan lese, lese og lese igjen!

På ventelista står også to andre kritikerroste bøker. Og det er så deilig å tenke på at jeg har flere godbiter i vente. Tenker jeg samtidig på sjokolade og en god kopp te, som jeg gjerne gjør når jeg tenker på at jeg kan tilbringe en hel kveld med lesing, får jeg faktisk sommerfugler i magen! Fint! Da er det egentlig bare passende om det regner også! De to andre bøkene jeg også gleder meg veldig til å lese er:

«The World Before Us» av Aislinn Hunter er beskrevet som en følelsesladet meditering over liv og død. Det var NYTimes omtale av romanen som fikk meg til å bestille den for et par uker siden. Jeg gleder meg!

Og, så er det Margaret Atwoods «MaddAddam». Dette er den avsluttende romanen i Atwoods fremtidsvisjon som begynte med «Oryx og Crake» og fortsatte med «Flommens år». Uhyggelig, skremmende, gripende – og fullt av svart humor. Margaret Atwood er en av favorittforfatterne mine. Det blir sannsynligvis denne som neste ut, når jeg har lest ut «Mi briljante venninne».

Og slik er min leseliste akkurat nå.

Fin tirsdag fra Karianne!

– Jeg bruker ketchup for alt den er verdt!

Annonse

For de under ti år smaker rett og slett alt mye bedre med ketchup. Hurra for et økologisk og sunnere alternativ!
For femten år siden møtte jeg en svensk familie på ryggsekktur i Tahr-ørkenen i India. Gjett hva de hadde i sekken? Ketchup! Faktisk hele fem flasker. Den yngste sønnen deres på sju år var kresen i matveien. Ketchup var redningen på alt fra linseretter til tandoori.

Bekjennelse: Jeg er altså en mamma som bruker ketchup for alt den er verdt.
Det var lett å le da, men siden har jeg fått barn selv og må innrømme at jeg også har fått et svært nært forhold til ketchup!

Det jeg ikke forsto med en gang var at det faktisk også kan være mitt ess i ermet for å få gutta til å spise opp maten. Ketchup på blomkål? Ja! Ketchup på torsk? Ja!

17-mai-tips: Server grønnsakspinner sammen med pommes frites i små coctailglass med Heinz økologiske ketchup i bunn. Resultat: Alle grønnsakene spises opp!

For de under ti år smaker rett og slett alt mye bedre med ketchup. Sånn er det bare, og i stedet for å ta den krangelen, bruker jeg nå ketchup for alt den er verdt. Og så velger jeg helst en sunnere ketchup, selvfølgelig. Heinz økologiske ketchup er laget av råvarer som er dyrket helt uten kunstgjødsel og plantevernmidler. Altså så naturlig som det kan bli. Den har også en mild og rund smak som passer godt til barn. Hurra!

Vi tester 17. mai-buffeten: Spiser gutta flere gulrøtter og sukkererter hvis de får dem servert med ketchup? Svaret er ja!
Barnas dag er rett rundt hjørnet og mange planlegger i disse dager 17-mai-buffeten for små og store. Jeg tenkte derfor å tipse om en smart måte å få barna til å spise mer grønt på: Server grønnsakspinner sammen med pommes frites i små coctailglass med Heinz økologiske ketchup i bunn. Suksess! Resultatet av min lille empiriske undersøkelse før jeg for alvor starter planleggingen av årets 17. mai-buffet, viser at servert slik spises alle grønnsaker opp! Haha, denne varianten blir også fast på guttas bursdagsbuffet fremover. Den er forøvrig også en enkel måte å servere barna på festdager.

Heinz økologiske ketchup er laget av råvarer som er dyrket helt uten kunstgjødsel og plantevernmidler. Altså så naturlig som det kan bli. Den har også en mild og rund smak som passer godt til barn. Hurra!
Så altså, min bekjennelse: Jeg er en mamma som bruker ketchup for det den er verdt! Hva med deg? Hva er det merkeligste du har servert med ketchup?

Fin mandags kveld fra Karianne!

/Annonse i samarbeid med Heinz økologiske ketchup

Frøken prokrastinator her!

Har du det noen ganger sånn at tross at du har veldig mye å gjøre, klarer du faktisk ikke å komme ordentlig i gang med noe? Du kikker på klokka og sekundene blir til minutter og plutselig har det gått en halv time, og du har ennå ikke gjort annet enn å sjekke Facebook og å skrive en halv epost. Og så blir du enda mer stressa. Og da blir det så klart enda vanskeligere å komme i gang.

Jeg kan ikke hjelpe! Eller kanskje! Jeg kan jo fortelle hva mitt egentlige problem er og hvordan jeg løser det!

Åh, jeg har det sånn akkurat nå. Mandag morgen. Foran meg har jeg en tekst som skal skrives ferdig (dvs bak denne teksten. Det er ikke dette innlegget.) Og det går så sakte. Jeg sitter her og kikker på teksten. Bytter om på en setning, og bytter tilbake. Legger til et ord. Fjerner et ord. Og jeg er like langt. Og så tenker jeg på alt det andre jeg skal gjøre. En stor presentasjon skal lages, og en enda større tekst skal leveres. Og så er det alle de små tingene. Et par telefoner. Noen epost jeg må sende. Posten. Ja, og her sitter jeg og gjør noe helt annet. Haha. Det er det dummeste – at tross at jeg har veldig mye å gjøre, begynner jeg å gjøre noe helt annet enn det jeg faktisk bør gjøre.

… hvordan rett og slett bli en helt perfekt og strømlinjeforma arbeiderkvinne.

Og nå burde jeg selvfølgelig kommet med løsningen – den tipunktslista med tipsene over alle tips for hvordan man faktisk får gjort alt det man skal gjøre, slutter å prokastrinere, jobber mer effektivt og, ja, hvordan rett og slett bli en helt perfekt og strømlinjeforma arbeiderkvinne.

Jeg kan ikke hjelpe! Eller kanskje! Jeg kan jo fortelle hva mitt egentlige problem er og hvordan jeg løser det! Jeg tror nemlig at jeg skal få gjort alle de tingene jeg beskrev over her før klokka tre i dag. Og det får meg til å føle meg helt overmanna, utilstrekkelig, og nesten totalt utkjørt før jeg har begynt. Det er den følelsen av å ha alt for mye å gjøre som har fått ta meg.

Hvis jeg ikke blir for stressa, pleier jeg etter hvert å komme på at det er lurt å dele opp de store oppgavene i mindre gjøremål. Jeg klarer å skrive et avsnitt på den teksten i løpet av den neste halvtimen, ikke sant. Kanskje klarer jeg det til og med i løpet av det neste kvarteret hvis jeg tenker det ikke må være perfekt med en gang, men heller kan gå tilbake å forbedre. Sånn kommer jeg litt på vei, ihvertfall.

Hva er ditt lureste tips når du ikke kommer videre?

Fin mandag herfra!

A sunday well spent brings a week of content

R0004969Du vet du har hatt en fin søndag når du er varm i ansiktet etter litt for mye sol, har jord under neglene etter å ha gravd opp tre digre tujarøtter i hagen, håret lukter av nystekte pannekaker selv om du vaska det samme morgen, og du kunne ha sovnet akkurat nå klokka kvart på ni selv om du drakk kaffe i senga til halv ti i dag morges.R0004536Det er søndag kveld, og, hei, du nye uke som snart kommer. Jeg er klar for deg, altså!

Fin søndag kveld herfra!

Ps husk at jeg trekker den fine giveawayen fra Boots apotek senere i kveld (sponset). Du kan fortsatt delta!

Barneboktips: «Glemmestedet» av Knut Nærum og Bjørn Ousland

Fra neglelakk tidligere i dag til et barneboktips – ja, det er vel sånn det nettopp kan være å være mamma og prøve å være dame innimellom også … . Uansett, over til et barneboktips!

Knut Nærum er ute med ei ny barnebok «Glemmestedet» illustrert av Bjørn Ousland. Og den har jeg så lyst til å anbefale. Dette er ei nydelig bok. Og lillebror og jeg har kost oss med den til leggetid noen kvelder nå. Og vi liker den veldig godt begge to. Jeg tenker det er en av de fineste barnebøkene jeg har lest på en stund.

«Glemmestedet» er historien om den lille gutten Greger og Koseklovnen hans som er med oldemor på biblioteket. Når de skal dra, er klovnen hans vekk. Greger oppsøker hittegodsavdelingen. I glemmeboken står alle de glemte tingene, men Greger finner ikke klovnen der. Derfor må han selv gå ned i Glemmestedet og lete. Der ruver uendelige hyllerekker fulle av sånt som folk har glemt, men det finnes også noe annet der nede. Selveste glemselen kommer plutselig susende forbi som en svart sky.

Greger møter en gammel mann og sammen må den gamle og den unge gjemme seg for glemselen. Greger spør hva han leter etter, og den gamle forteller at han leter etter en sommer fra han var liten. «Jeg er sikker på at den var ganske fin. Skulle gjerne sett den igjen». Sier han. «Det er ikke sikkert de har den her, sier Greger. Det er mest sykler, klokker og sånn.»

«Glemmestedet» handler om mange ting og å glemme dem, og om minner man har og som blir borte, og å ta vare på, og finne igjen. Og den handler om å være glad i noen. Om fireåringen oppdager alt dette? Jeg vet ikke helt, men jeg tenker at han ubevisst forstår noe. Uansett, han liker boka. Et glemmested fylt til taket av glemte saker og ting. Og en klok liten gutt som bare vil ha kosedyret sitt. Han forstår dét! Vi gleder oss begge til å lese denne boka igjen. Anbefales!

På Cappelen Damms blogg Forlagsliv, kan du lese illustratør Bjørn Ouslands tekst Hvordan ser et Glemmested ut?

Fin kveld, og kanskje etterhvert lesestund, fra Karianne!

Ps Det er ikke første gang Knut Nærum og Bjørn Ousland samarbeider om bildebøker. Tidligere utgivelser er blant annet Monkypop-saken (2003), Barnepolitiet (2004) og Kalle Komet (2005).