Siste forberedelse

16. mai 2013 4 Kommentarer

mammadamen_hjemmeI dag har jeg følt meg som arketypen av en hjemmefru. Nesten. Dagen startet med hjemmekontorering. Men etterhvert ble det forberdelser til 17. mai med handling av mat, blomster, kake og fin ny blazer til yngstemann før rydding og henting av barn i barnehage. Da mannen kom hjem fra jobb synes jeg ikke jeg hadde fått gjort halvparten av alt jeg skulle og ble veldig glad da han heller ble imponert over alt jeg hadde gjort. Nå er det meste klart for morgendagen. Jeg skal bare slappe av i sofaen som siste forberedelse til dagen som er aller mest for barna. Det blir tog, løping, tivoli, god lunsj, leiking og veldig masse is på alle. Hurra!

Skal du se toget i morgen?

Fin kveld fra Karianne!

Lagret underKjære dagbok! Tagget med:, , 4 Kommentarer




Den aller beste hjemmelagede isen

15. mai 2013 5 Kommentarer

Mmm … det er sjelden jeg får noe bedre enn hjemmelaget is. Her er oppskriften på yndlingsisen akkurat nå – med yoghurt, bringebær og honning. hjemmelaget-isHjemmelaget is er klart noe av det aller beste jeg får. Og her i huset har vi blitt hekta på å lage isen selv. Barna synes det er stor stas. Vi lager ofte fruktis med appelsin og jordbær. Enkelt og sunt! Her er oppskriften på den.

Men. Den aller beste hjemmelagede isen jeg noensinne har spist er en yoghurtis med bringebær og honning. Den er nydelig. Og den blir årets 17. mai-is her i huset. Oppskriften finner du nedenfor. Isen er forresten også veldig god med blåbær!oppskrift_hjemmelagetis DSCF3839hjemmelaget_isbringebarOppskriften på bringebærisen er hentet fra boka Hjemmelaget is av Elisabeth Johansson som jeg fikk i gave for et par uker siden. Ei bok som forøvrig bugner av gode oppskrifter på pinneis, sorbet, iskrem og iskake og gode tips og råd for hvordan lage isen sjøl.
hjemmelagetis_bok
Lager du isen selv innimellom?

God onsdag fra Karianne!

NB! Husk at de aller yngste barna ikke skal ha honning!

Lagret underLivsstil Tagget med:, , , , , 5 Kommentarer




Hvordan holde på hverdagslykken, egentlig …

14. mai 2013 18 Kommentarer

… jeg skulle så gjerne beholdt den lykkefølelsen så intenst som akkurat i det øyblikket for resten av livet, men barna er sultne, den nyinnkjøpte maten må i kjøleskapet, saker må ryddes på plass og etterhvert skal barna bades og legges og jeg må deretter få unna litt jobb før jeg selv legger meg.
pelargonium_72Både pappaen og jeg jobber fortsatt i Oslo-området selv om vi har flyttet til Sandefjord. Det betyr lang reisevei mellom jobb og hjem for begge. Hadde vi ikke hatt de fleksible jobbene vi har, to biler og hadde vi ikke valgt deltid og eget firma vet jeg ikke helt hvordan vi skulle fått det til å gå opp. I går klaffet det så dårlig at det ble umulig å levere barna i barnehage fordi vi ikke ville rekke å hente dem i tide. Så måtte de ble med. Og pappaen og jeg måtte bytte fra jobb til forelder og omvendt på midten.

Dagen ble hektisk for alle. Barna og jeg var først hjemme. Vi var slitne alle sammen. Vi var egentlig skikkelig drittleie. Hele dagen hadde det regnet. Det hadde definitivt ikke vært en særlig bra dag for noen. Men akkurat i det jeg låser opp døra og bukserer to sutrete unger, fire bæreposer med mat, hvorav en er røket, en bag med skift, våtservietter og bleier og en veske med mac og mine jobbsaker inn døra slår en utrolig fin lykkefølelse ned i meg. Hodet mitt var så slitent at jeg knapt tenkte noen tanker. Men så plutselig kom denne følelsen av overveldende lykke. Der i gangen vår med uvasket gulv, sko i hvert hjørne og jakker bare kastet over en stol kom et av de lykkeglimtene man får sånn helt plutselig og uten forvarsel innimellom. Jeg tenker på de øyeblikkene da man klarer å kjenne ekstra godt på en enorm takknemlighet for alt man har og det slår hardt hvor utrolig heldig man er som har friske og fine barn, kjekk mann, drømmehuset, drømmejobben, venner som venter og trygghet, varme og kjærlighet.

Jeg skulle så gjerne beholdt den lykkefølelsen så intenst som akkurat i det øyblikket for resten av livet, men barna er sultne, den nyinnkjøpte maten må i kjøleskapet, saker må ryddes på plass og etterhvert skal barna bades og legges og jeg må deretter få unna litt jobb før jeg selv legger meg. Så den forsvinner ganske kjapt, den intense følelsen av lykke. Men jeg klarer å presse litt ekstra ut av øyeblikket ved å sette meg ned der på gulvet i gangen med alt av dagens, og gårsdagens, rot rundt meg og holde begge guttene tett inntil meg så lenge de har tålmodighet.

Og nå er jeg vel snart i ferd med å drukne i egne klisjeer. Men jeg tror altså at ved å stoppe opp og kjenne litt ekstra på takknemlighet, glede og ta seg tid til å være tilstede i de gode øyeblikkene betyr det mye for den generelle hverdagslykken. For tross alt som skulle gjøres og ordnes ble kvelden i går veldig fin.

Har du noen triks for hverdagslykken?

Fin tirsdag fra Karianne!

Lagret underKjære dagbok! Tagget med:, , 18 Kommentarer




Barnebøkene jeg anbefaler, igjen og igjen

13. mai 2013 Legg igjen en kommentar

Stina Wirséns barnebøker er gjengangere når jeg blir spurt om å anbefale barnebøker. Jeg synes bøkene hennes er et så herlig tilskudd til solskinnshistorier om hvor glade vi er i hverandre og innprentende regler på hva som er rett og galt. Det er selvfølgelig også fint. Men det er jo ikke alltid så enkelt som visse barnebøker fremstiller det. Og det viser Wirsén!I Wirséns barnebokverden er det slåsskamper, misunnelse og uvennskap. Her sparker og dytter uformelige kosedyr hverandre, her får ikke alle være med å leike og her blir kusiner sjalu på hverandre fordi de begge vil begge ha bestemor for seg selv. Og allikevel, den voksne pekefingeren er fullstendig fraværende. Wirsén viser konsekvenser, men gir ingen svar.
Ja, jeg er stor fan av Wirséns barnebøker! Illustrasjonene er enkle og tekstene likeså. Sammen viser de allikevel nyanserte situasjoner som er lette å leve seg inn i. Selv om moralen er utelatt, er det blå øyet og kulene som følge av kattens og bamsens slåssing lett å forstå, og det samme gjelder ensomheten til en som ikke får bli med å leike.

Wirséns budskap er at barneverdenen er like komplisert, og enkel, som den voksne verdenen. Klart det ikke er lov å sparke! Men leiker du alltid med alle, kanskje? Og sluttet du å være sjalu fordi de voksne sa så da du var liten? Å finne det ene almenngyldige svaret er ikke så lett.

Jeg bruker ofte barnebøker som utgangspunkt for å snakke om saker som opptar guttene min. Wirséns barnebøker passer fra 1,5 år og oppover, og gir for de litt eldre barna mange knagger å starte viktige og fine samtaler med barna.

Her finner du noen av Stina Wirsens barnebokgodbiter:

Bildene her er hentet fra boka Hei! som er for de aller minste.

Lagret underBarnelitteratur, Kulturdelen Tagget med:, Legg igjen en kommentar




Vinneren av barnefilm-appen Min Kino er …

13. mai 2013 Legg igjen en kommentar

Da er vinneren av ett års abonnement på den nylig lanserte barnefil-appen Min kino fra Egmont Nordisk Film kåret. Hurra. Det ble nummer fire som er Camilla. Jeg sender deg premien på epost i løpet av dagen. MinKino_filmapp Har du lyst til å teste Min kino er appen gratis å laste ned her og du har også tilgang til å se fem filmer gratis. Det kan jeg varmt anbefale. Her er min vurdering av appen.

Vi har testet appen Min kino her hjemme. Utvalget av filmer på appen er stort. Den inneholder flere hundre filmer for barn i alderen 2-8 år. Allikevel, gutta mine på to og fire år bladde seg umiddelbart, og uten forklaring fra voksne, frem til Timmy tid og storebroren Sauen Shaun som er favoritter for henholdsvis lillebror og storebror. Å finne frem favorittfilmen og sette den i gang tar bare et par klikk. Det ble ikke noe Maammmaaaa! denne gangen! Her navigerer og blar ungene enkelt frem filmene alene.
De trenger verken hjelp fra voksne for å finne passende
filmer eller barnevakt som stopper upassende filmsnutter.

Fortsatt fin mandag fra Karianne!

//sponset

Lagret undergiveaway Tagget med:, , Legg igjen en kommentar




Maslow på en helt vanlig mandags morgen

13. mai 2013 3 Kommentarer

bilde-mammadamenFireåringen: Mamma, penger er viktig.

Jeg: Ja …

Fireåringen: Men vet du hva som er viktigere?

Jeg: Nei

Fireåringen: Venner

Jeg: Ja, venner er veldig viktig, men …

Fireåringen: Og vet du hva som er viktigere enn venner?

Jeg: Nei

Fireåringen: Mat

Og da var jo egentlig nok sagt da. Fin mandag fra Karianne!

Lagret underKjære dagbok! Tagget med:, , 3 Kommentarer




Liker du tidlige morgener?

12. mai 2013 6 Kommentarer

kjokkenbordHer i huset er det oftest jeg som står opp med barna. Jeg liker det. Bortsett fra noen år da jeg var tenåring, har jeg vært A-menneske. Tidlige morgener med ro og stillhet, dugg på gresset, den kjølige og friske lufta når jeg henter avisa og følelsen av noe nytt og ubrukt er ting som gjør meg glad.

Dessuten, står man opp grytidlig, som man ofte gjør som småbarnsmamma, er man på en måte i ikke-tid. Jeg tenker at det er en tid jeg egentlig bare ville brukt til å sove, og er jeg oppe før halv seks, kan jeg bruke tiden til hva jeg vil. Barna er roligere på denne tiden og etter morgenvask og frokost liker de godt å holde på med egne ting. Da kan jeg lese avisa, drikke dagens første kaffe, finne boka jeg ikke har hatt tid til å kikke på ennå og kanskje skrive et lite blogginnlegg. Når det er så grytidlig morgen kan jeg unne meg å gjøre ting jeg liker best selv med en jobbtidsfrist rett rundt hjørnet. Det er hverdagslykke.

I dag er det forresten ekstra friskt ute. Men det gir jo en fin følelse å drikke morgenkaffen med regn trommende på vindusruta.
regn_vindu_72 ranunklerhagenDSCF3904
Hvor tidlig er du oppe? Liker du morgengry?

Fin søndag fra Karianne!

Ps Bonustid er forresten en god betegnelse!

Lagret underKjære dagbok! 6 Kommentarer




Trenger vi mer rugbrød og færre cupcakes i barneoppdragelsen?

10. mai 2013 12 Kommentarer

«I am bitterly, bitterly disappointed» skrev britisk far i brev til sine voksne barn. Brevet spredde seg i sosiale medier og startet fjorårets foreldredebatt i England. Tross strenge tigermammaer og trender som minimalistisk foreldreskap er fortsatt curlingforeldrene i flertall. Er tiden inne for å ta autoriteten tilbake?
curlingforeldreFor noen måneder siden valgte en ung britisk kvinne å offentliggjøre en epost hun og hennes søsken hadde fått av sin far. Faren forteller og beskriver i brevet hvor ekstremt skuffet han, og deres mor, er over barna – han er skuffet over deres karrierer, eller manglende karrierer, over deres brutte ekteskap og generelt over deres innstilling til livet.

«I am bitterly, bitterly disappointed», skriver den pensjonerte marineoffiseren. Farens navn er Nick Crews. Etter at datteren offentliggjorde brevet spredde det seg som ild i tørt gress gjennom sosiale medier. Nick Crews’ navn ble kjapt viden kjent, og den faren både en hatet og elsket mann. Brevet igangsatte nemlig fjorårets største foreldredebatt i England, og debatten delte seg i to leire: De som mente at foreldre ikke har rett til å blande seg inn i sine voksne barns liv og de som mener at ungdom i dag er late døgengikter og ikke tar ansvar for eget liv. Etterhvert endret debatten retning til også å handle mer om barneoppdragelse og om dagens barneoppdragelse med curlingforeldrene i spissen er å gjøre både seg selv og barna en stor bjørnetjeneste. «I haven’t done well as a father, have I?» har Crews i etterkant uttalt til media.brev_nick_crewTross strenge tigermammaer og trender som minimalistisk foreldreskap er fortsatt curlingforeldrene i flertall både her i Norge og resten av den vestlige verden. Barnas lyst styrer mer enn foreldrenes vilje. Her i huset er ferieplanene for sommeren allerede diskutert i plenum. Barna våre er to og fire år! Pappaen og jeg drømmer om Nordsjelland, men guttene våre vil til syden som i fjor (ihvertfall er ønsket sterkt ytret av fireåringen).

Vårt moderne samfunn er avhengig av disiplinerte borgere som er
lydige og pliktoppfyllende for at det skal fungere.

Norske barn er med på å bestemme alt fra egne fritidsaktiviteter til sommerferien, middagen og familiens digitale vaner. Det handler om å gi barna den aller beste start i livet. Koste hva det koste vil! Og kanskje koster det mer enn vi er klar over? Hvilke følger får det når barnas behov er foreldrenes lov, og når barna våre bruker mer tid i den digitale verden til fordel for tapt tid i den virkelige verden med sosial læring og fritidsaktiviteter som fotball og piano. Vårt moderne samfunn er avhengig av disiplinerte borgere som er lydige og pliktoppfyllende for at det skal fungere. Gjør vi både oss selv som foreldre og barna våre, og også samfunnet, en bjørnetjeneste? Trenger vi mer rugbrød og færre cupcakes i barneoppdragelsen?

With last evening’s crop of whinges and tidings of more rotten news for which you seem to treat your mother like a cess-pit, I feel it is time to come off my perch er den første setningen i brevet Nick Crews sendte sine barn. Du kan lese hele brevet her!

Kanskje burde pappa Crews «come off his perch» og tatt den autoritære tonen for flere år siden … . Hva mener du?

God fredag fra Karianne!

Lagret underNyhet & Debatt Tagget med:, , , 12 Kommentarer




Hva leser du nå?

9. mai 2013 10 Kommentarer

På leselista mi for maifridagene står Paula McLains historiske roman Hjertet i Paris (Wife in Paris). Et titalls sider er lest og boka fremstår som lett underholdning fra en tid jeg elsker, 1920-tallet, fra en by som frister, Paris, og med mennesker som fascinerer, samtidens kunstnere med blant annet Gertrude Stein, Ezra Pound, Zelda og F. Scott Fitzgerald og Hemingway.

hjertetiparis_lesernaaBaksideteksten er som følger: Chicago, 1920. Hadley Richardson er en rolig tjueåtte år gammel kvinne som nærmest har gitt opp håpet om kjærlighet og lykke – til hun møter Ernest Hemingway. Etter en feiende romanse, frieri og bryllup, setter paret kursen mot Paris hvor de blir midtpunkt i en livlig gruppe kunstnere som inkluderer Gertrude Stein, Ezra Pound, og ekteparet Fitzgerald.

Ernest Hemingway hadde forøvrig en kone for hver periode av livet sitt. Hadley Richardson var hans første. Men de rakk bare å være gift i knappe fem år før Hemingway inngikk et forhold, og etterhvert giftet seg, med moteredaktøren for Vogue Magazine i Paris, Pauline Pfeiffer. Ni år etter bryllupet med Pfeiffer, i 1936, byttet han henne med den belønnede krigsreporteren og forfatteren Martha Gellhorn, og i 1944 sto journalisten Mary Welsh for tur.

Hva leser du nå?

Fin torsdag fra Karianne!

Lagret underKulturdelen, Litteratur Tagget med:, , 10 Kommentarer




Siden sist

8. mai 2013 1 kommentar

sidensistHumøret mitt når faktisk stadig nye høyder med det fine været som har vært her på Østlandet de siste dagene. Herlig! Her er seks bilder fra de siste fine dagene:

  1. Få ting er som å komme hjem til langhelg etter å ha tilbragt ukas tre første dager på farten frem og tilbake til Oslo. Hjem, kjære hjem!
  2. Herlig er det også å steke pannekaker til krønsj i meierismør og spise dem med sukker på til kveldsmat.
  3. Og mannen min så klart, herlig, han og!
  4. Bok på terrassen i sola. Ja!
  5. Ny kroppskrem for våren. Denne fra Crabtree & Evelyn lukter «spider lilies» og veldig godt.
  6. Og blomster i den nye/gamle hagen. Jeg oppdager stadig nye.

God onsdag fra Karianne!

Følg meg som @mammadamen på Instagram for flere hverdagsbilder

Lagret underKjære dagbok! Tagget med:, 1 kommentar